Nye læringsstøttende prøver

Vi informerer fortløpende om endringer på denne siden.

Læringsstøttende prøver

Vi skal utvikle prøver i lesing, matematikk og engelsk i 5. og 8. trinn. I oppdraget skal vi også utvikle prøver for de samiske skolene. Bakgrunnen for oppdraget er at dagens nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk ikke dekker behovene i skolen, og det har vært vanskelig å forene begge formålene i én prøve.

I stortingsmelding 34, "En mer praktisk skole", skal prøvene ha et tydelig læringsstøttende formål, og vil være en viktig del av systemet for kvalitetsutvikling. Stortingsmeldingen angir også at prøvene skal: 

• ha en tydelig kobling til innholdet i læreplanverket
• gi et rikt og nyansert bilde av elevenes kompetanse
• være tilpasset ulike elevgrupper
• følges av nødvendig støttemateriell til hvordan resultatene kan brukes og følges opp
• være oppdaterte, relevante og brukervennlige
• ikke presentere resultater på en slik måte at det legger til rette for rangering eller konkurranse mellom skoler

Endringer for kartleggingsprøvene også

Kartleggingsprøvene for 1. trinn skal avvikles, og på sikt skal det erstattes med verktøy som skal hjelpe lærerne med å følge opp elever som trenger ekstra støtte i lesing og regning. Det skal være frivillig å bruke verktøyene. Fra våren 2026 vil det i større grad legges til rette for mer fleksible gjennomføringer av kartleggingsprøver på 1. trinn.  

Vi skal også utrede om prøvene kan erstatte dagens kartleggingsprøver på 3. trinn. 

Hvordan skal vi jobbe med læringsstøttende prøver?

I alt 13 lærere bidrar inn i dette arbeidet. De deltar i tre faggrupper som gir oss råd om hvordan vi best kan utvikle prøver med læringsstøttende formål i lesing, matematikk og engelsk.

16. desember 2025 (delleveranse 1) gir vi en anbefaling til KD om hvordan vi kan fase inn nye prøver og fase ut eksisterende nasjonale prøver. Her skisserer vi fire ulike scenarioer:

• Forbedret støtte til lærerne: Dette forslaget tar utgangspunkt i en antagelse om at dagens prøver i seg selv er gode, men at skolen trenger bedre støtte for å bruke dem aktivt i undervisning. 
• En løsning som gir stor fleksibilitet for skolene: Det blir ingen nasjonal gjennom føring eller sammenligning av resultater. Resultatene fra prøvene bruker primært på den enkelte skole. 
• En kombinasjon av de to overstående scenarioene: Vi utvikler både obligatoriske og frivillige prøver. De obligatoriske gir informasjon til skolemyndigehetene mens skolene kan velge når de gjennomfører lokale prøver. Løsningen skal være fleksibel for skolene, og ta hensyn til skolenes behov.
• Delt løsning: Vi legger i større grad opp til at prøveformatene kan variere etter hvor de kommer i skoleløpet, for eksempel ved at prøvene på ungdomstrinnet kan får en mer karakterstøttende rolle. Vi er bedt om å lage egne verktøy for begynneropplæringen.

Scenarioene gir eksempler på mulige løsninger og viser noen konsekvenser av ulike valg.  Forslagene varierer i hvor fleksible de er og hvilken informasjon de nye prøvene og verktøyene gir til lærere, skoler og kommunen. 

Hente inn kunnskap

Gjennom høsten 2025 og i 2026 henter vi inn kunnskap for å definere hva læringsstøttende prøver er. Dette gjør vi i samarbeid med partene i skolesektoren og med brukerinvolvering. I utredningen vil vi gi våre anbefalinger til Kunnskapsdepartementet.

Vi er avhengig å samarbeide og ha dialog med partene i skolesektoren, og involvere ulike brukergrupper i utviklingen. I tillegg skal vi hente råd fra fagmiljøer innen prøveutvikling. Det kan også være aktuelt å gjennomføre høringer.

Oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet.