«Det er som å gråte inni seg»

Mobbing og utestenging har kommet inn som begreper i barnehagene de siste årene. Vi har blitt mer bevisste på at dette forekommer, også blant de yngste barna.

Forsker Kari Nergaard ved Dronning Mauds Minne Høgskole har fått barn til selv å sette ord på hvordan det føles å bli stengt ute fra leken. Hun har hatt samtaler med 24 barn i alderen 3,5 år til 6 år.

Observerte de som gikk alene

På forhånd hadde Nergaard vært til stede i barnehagene i flere måneder. Der hadde hun observert barns lek, både ute og inne.

I løpet av denne perioden så hun at det var flere barn som vandret mye alene. Da hun spurte dem, kunne de fortelle at de ikke hadde noen å leke med. Dette gjorde at Nergaard ønsket å snakke med dem om hvordan det føles å bli avvist.

Ønsket å lære av barna

Barna hun senere valgte å intervjue, var nettopp disse hun hadde sett gå rundt alene. Forskeren valgte å snakke med to og to av barna om gangen.

– Tanken bak var at jeg som voksen ikke skulle ha så mye makt i samtalen, og at barna skulle oppleve tryggheten i å kunne støtte hverandre. Jeg var ute etter å få dem til å beskrive følelsen og opplevelsen av å bli avvist, sier Nergaard.

Hun stilte barna åpne og utforskende spørsmål, som «hvordan er det å ikke få lov til å være med i leken? Hvordan føles det?».

– Det var veldig viktig for meg å vise at jeg var en voksen som ønsket å lære av dem, sier hun.

Kroppslig stress og angst

Svarene hun fikk, var gripende.

– Det var sterkt å høre barna beskrive opplevelsene sine av utestengingen. De fortalte om veldig kroppslige opplevelser, som for eksempel at det gjorde vondt i magen, og at hjertet dunket.

Timothy, 3,5 år, beskrev det slik: «Det er vanskelig ... og det trommer ... her inne ...». Mens han snakket, klappet han med håndflatene på den øvre delen av magen sin.

Et annet barn sa det var «litt som å miste skjelettet».

Andre beskrev følelsen som en indre tristhet. «Det er som å gråte inni seg», sa et av barna.

Å bli akseptert av andre er en viktig forutsetning for å oppleve tilhørighet, sier Nergaard.

– Det å bli stående alene i et stort miljø er noe som kan skape kroppslig stress og angst. Og det kan gi deg en indre uro, som er det motsatte av å føle trygghet.

Noen blir sinte

Alle disse vonde og triste følelsene barn kjenner på når de blir avvist, bidrar til at barna føler seg utilstrekkelige og at de har mindre verdi, mener forskeren.

Men barna Nergaard snakket med, reagerte forskjellig på avvisningene fra de andre barna. Det avhenger av barnets personlighet, mener hun.

Noen barn trekker seg unna og går for seg selv. For andre koker følelsene over, og de blir frustrerte og sinte.

Kasper, 5 år, beskriver hvordan den stressende opplevelsen kan påvirke ham: «Det føles som ... du ... er som ... når du ikke ... du blir som en Angry Birds Transformer ... som å være ... sint ... og det klør ... Det er slik det går galt ... når du føler deg smerte i hjertet ... som ... at du må bli sint.».

Ønsker at voksne ser og hører

Noen barn blir så frustrerte over avvisningen de møter, at de begynner å slå.

– Det er viktig at personalet i barnehagen vet hva dette sinnet skyldes, og at disse barna ikke selv får skylden for at de ikke får være med i leken fordi de er så vanskelige. Da opplever barna en dobbelt smerte, mener forskeren.

Til tross for den smertefulle opplevelsen det er å bli avvist, er det ikke alle barn som klarer å formulere følelsene sine. Mange barn kan oppleve skam og vil skjule hva de føler.

I samtale med forskeren fortalte også barna at de ønsker at voksne ser, hører og forstår hva som skjer med følelsene deres. De både ønsker og forventer at personalet skal involvere seg og ordne opp i leken, forteller Nergaard.

Trygt og godt barnehagemiljø

Tidligere har norske forskere funnet at 16,5 prosent av barna mellom 4 og 6 år i barnehagen ikke har noen å leke med. I 2021 ble det innført tydeligere regler som skal sikre at alle barn har det trygt og godt i barnehagen.

I barnehageloven står det nå at alle som jobber i barnehagen, har ansvar for å følge med på hvordan barna har det. De har plikt til å gripe inn hvis et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Det kan for eksempel være ved utestenging, mobbing eller diskriminering.