Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring

Samarbeidsforumene har ansvar for å utvikle en langsiktig felles plan for bruk av midlene i tilskuddsordningen. Den langsiktige felles planen skal blant annet bygge på lokale kompetanseutviklingsplaner.

Kompetanseutviklingstiltak skal være forankret i lokale kompetanseutviklingsplaner hos barnehage- og skoleeiere. Planen skal bidra til at individuelle og kollektive tiltak utfyller og støtter hverandre. For å planlegge dette må eiere og ledere i barnehage og skole ha god kjennskap til kompetansebehovene. Les mer om vurdering av kvalitet og kompetanse her.

Lokale kompetanseutviklingsplaner bør beskrive:

• Prioriterte mål for kompetanseutviklingen
• Målgruppe(r)
• Kompetansetiltak
• Deltakere
• Arbeidsmåter og samarbeid
• Bruk av kompetansemidler
• Planlagt evaluering av tiltakene
• Hvordan man vil vurdere måloppnåelse
• Varighet

Partnerskapene må vurdere måloppnåelsen sammen med de ansatte i barnehagene og skolene. Dette er for å få kunnskap om hvordan tiltakene for kompetanseutvikling kan bidra til å endre praksis. Måloppnåelsen skal vurderes ut fra de konkrete målene som partnerskapene har definert for kompetansetiltakene.

I tillegg vurderes måloppnåelsen ut fra hvordan tiltakene er gjennomført. Dette innebærer disse vurderingene:

• Har barnehager og skoler gjennomført barnehage- og skolebaserte kompetanseutviklingstiltak som fremmer kollektiv utvikling?
• Er tiltakene forankret i barnehagenes og skolenes behov, identifisert gjennom lokale prosesser hvor de ansatte i virksomhetene var involvert?
• Er samiske perspektiv ivaretatt i de lokale prioriteringene av kompetansebehov?
• Er tiltakene planlagt og gjennomført i partnerskap mellom barnehage- eller skoleeiere og universitet eller høyskole?
• Har universitetet eller høyskolen brukt erfaringene fra partnerskapet til å videreutvikle lærerutdanningene?

For kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering skal partnerskapene sammen med de ansatte også vurdere om det er gjennomført helhetlige kompetansetiltak som har omfattet laget rundt barna og elevene.

Et partnerskap er et likeverdig og gjensidig forpliktende samarbeid, som har kompetanseutvikling som mål. Samarbeidet skal bidra til å forbedre praksis i barnehager og skoler, samtidig som det kan videreutvikle lærerutdanningene. Samarbeidet skal bidra til at kompetansetiltakene blir forskningsbaserte, praksisrettet og relevante. Involvering av universitetet eller høgskolen tidlig i prosessen gir bedre mulighet for at tiltakene svarer på barnehagenes og skolenes behov.

Partnerskapene skal:

• vurdere det lokale kompetanseutviklingsbehovet
• utarbeide et beslutningsgrunnlag for samarbeidsforum i form av behov, prioriteringer og planer
• planlegge og gjennomføre tiltak i barnehager og skoler
• universiteter og høyskoler skal legge til rette for at erfaringene fra partnerskapet styrker lærerutdanningene
• rapportere årlig til Statsforvalteren.

Å drive utviklingsarbeid i partnerskap skal bidra til langsiktig og målrettet samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere, universiteter og høgskoler og ansatte i barnehager og skoler. Partnerskapet skal legge til rette for god vekselvirking i utvikling av teori og praksis:

• Vurdering av kompetansebehov sammen med ansatte og ledere i barnehager og skoler
• Definering av mål
• Vurdering av aktuelle tiltak
• Utvikling av langsiktige planer
• Utvikling og gjennomføring av tiltak
• Vurdering av måloppnåelse

Hva gjør statsforvalteren?

Statsforvalterne har ansvar for forvaltning av tilskuddsordningen i sine fylker, og skal bidra til å formidle nasjonale rammer og føringer for ordningen.
Statsforvalteren tildeler midler til barnehage- og skoleeiere og universiteter og høgskoler, i tråd med innstillingen fra samarbeidsforumet. Statsforvalteren skal sikre at kriteriene for tildeling av tilskuddsmidler er oppfylt. Det vil derfor være viktig at statsforvalteren har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å tildele midler.

I tillegg er statsforvalteren sekretariat for samarbeidsforaene.

Hva gjør samarbeidsforumet?

Samarbeidsforumet skal sikre medvirkning for aktørene i ordningen, og skal inkludere representanter for offentlige og private barnehage- og skoleeiere, universitet og høyskole med geografisk nærhet til regionen, KS, PBL og lærerorganisasjonene. For regional ordning skal også kommunen som lokal barnehagemyndighet være representert. Det kan være ett eller flere samarbeidsfora i hvert fylke.

Samarbeidsforum har to hovedoppgaver. De skal lage en overordnet langsiktig plan som angir rammer og prioriteringer i et langsiktig perspektiv. Planen skal bygge på lokale behov, lokale kompetanseutviklingsplaner og bidra til forutsigbarhet for både eiere og universiteter og høgskoler. Samarbeidsforum skal også prioritere tiltak og lage en felles årlig innstilling som gir oversikt over hvilke tiltak som prioriteres, hvem som skal delta og hvordan midlene skal brukes. Prioriteringene skal være forankret i den overordnede, langsiktige planen.
I arbeidet med den årlige innstillingen, kan samarbeidsforumet foreslå midler til et nettverk av barnehage- og/eller skoleeiere dersom dette er mest hensiktsmessig, såfremt kriteriene for tildeling er ivaretatt.
Samarbeidsforum har anledning til å fordele midler pro-rata på regionsnivå, men ikke på eiernivå, da dette ikke vil være i tråd med prinsippet om at midlene skal fordeles ut fra lokale behov.

Les mandatet til samarbeidsforum.

Hva har kommunen og fylkeskommunen ansvar for?

Kommunen og fylkeskommunen har ulike roller i arbeidet med regional ordning, desentralisert ordning og kompetanseløftet. I regional ordning har kommunen to roller. Kommunen som barnehageeier er tilskuddsmottaker og er representert i samarbeidsforum. Kommunen som barnehagemyndighet er ikke tilskuddsmottaker, men skal være representert i samarbeidsforum. Barnehagemyndigheten skal bidra med sin kunnskap og oversikt over kompetansebehov for både kommunale og private barnehager i kommunen.

I samarbeidsforum for barnehage må kommunen klargjøre hvilken rolle representanter for kommunen har. Det kan ikke være samme person som representerer kommunen både som eier og som barnehagemyndighet.
Kommunen representert som barnehagemyndighet kan ikke erstatte representasjon fra hverken kommunale eller private barnehageeiere.

I desentralisert ordning har kommunen og fylkeskommunen rollen som skoleeier. I kompetanseløftet har kommunen og fylkeskommunen i tillegg et ansvar for å sikre laget rundt barna og elevene. Det kommunale tverrsektorielle ansvaret gjelder for barn og elever både i offentlige og private barnehager og skoler. Kommunedirektøren har utfra kommuneloven et samordningsansvar, det betyr at kommunen må samordne og inkludere PPT og andre støttefunksjoner i relevante tiltak.

Hva har ledere ansvar for?

Ledere i barnehager og skoler har ansvar for planlegging, involvering og gjennomføring av kompetansetiltak blant de ansatte, med god støtte fra barnehage- og skoleeiere og universitet eller høyskole. Ledere har en viktig rolle i å sikre at de ansatte er involvert i vurdering av kompetansebehov. Gode kollektive prosesser i den enkelte barnehage og skole om styrker, utfordringer og kompetansebehov bidrar til utvikling av gode og treffsikre kompetansetiltak.
Ledere har også et viktig ansvar for å bidra til et godt partnerskap med universitet eller høgskole, gjennom å invitere dem inn i de lokale prosessene og vurderingene.

Hvilken rolle har universitet og høgskole?

Universiteter og høyskoler som samarbeider med barnehage- og skoleeiere, barnehager og skoler inngår i partnerskap med barnehage- og skoleeiere.

Universiteter og høyskoler bidrar med forskningsbasert innhold i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. De skal også bringe praksisnær kompetanse tilbake til lærerutdanningene, og delta i relevante samarbeidsforum.

Utdanningsdirektoratet innhenter kunnskap gjennom ulike kanaler. Det finnes mye informasjon om hvordan ulike kompetanseordninger for lokal kompetanseutvikling blir opplevd av de som legger til rette for arbeidet, de som tar aktivt del i utviklingsarbeidet og andre interessenter.

NTNU Samfunnsforskning og NIFU: Evaluering av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis 

Evaluering av ny kompetansemodell: desentralisert ordning for skole og yrkesopplæring, og oppfølgingsordningen (OsloMet)