Indikatorveiledning – Ståstedsanalysen og tilstandsrapporten for grunnskolen

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene i LK20. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i det overordnete kompetansebegrepet, grunnleggende ferdigheter og de kompetansemålene som er relevante for lytting og lesing i faget engelsk.

Tallet for fritatt viser prosentandelen av elever som har fått fritak fra den aktuelle prøven i henhold til forskrift til opplæringslova § 19-8 eller forskrift til privatskolelova § 13-7. Tallet for ikke deltatt viser prosentandelen elever som ikke har deltatt på den aktuelle prøven av andre årsaker enn at de har fått fritak.

Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen.

Engelsk

Nasjonale prøver i engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, vokabular og grammatikk.

Veiledning

Oppgavene i prøven for engelsk på er knyttet til disse aspektene:

• finne informasjon, forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og ulike sjangre
• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner, og forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
• forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper

Lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag. Se Veiledning
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing:

• 1. finne informasjon
• 2. tolke og forstå
• 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Utvalget av tekster som inngår i prøvene, er basert på det tekstmangfoldet som elevenes lesing vanligvis utfoldes i.

Regning

Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med kompetansemål der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag.

Veiledningen i regning.

Nasjonale prøver i regning dekker tre innholdsområder:

• tall
• måling
• statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, at de kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner og at de kan vurdere om svarene de får, er rimelige.

Det innebærer også at elevene har effektive strategier for enkel tallregning.

Her finner du mestringsbeskrivelser og informasjon om hva nasjonale prøver måler.

Tolkning av resultater

Nasjonale prøver forteller ikke hele sannheten om en skole.  Det er derfor viktig å se resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen eller kommunen.

Gjennomsnitt og mestringsnivåer

For å få mer utfyllende informasjon om elevenes resultater, er det viktig å se gjennomsnittet i sammenheng med fordelingen av elever på mestringsnivåer. På 5. trinn er det 3 nivåer og på ungdomstrinnet er det 5. Til hvert nivå er det laget en beskrivelse av hva elever på nivået typisk mestrer. Grensene mellom nivåene i engelsk og regning ble fastsatt høsten 2014 og er nå de samme fra år til år. Det betyr at en endring i andel elever på et gitt nivå fra et år til et annet kan tolkes som en reell endring. En skole kan for eksempel se om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det over tid blir færre elever på nivå 1.

Usikkerhet

I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Med andre ord må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Usikkerheten knyttet til gjennomsnittet forteller oss hvor forsiktige vi bør være i slike sammenligninger. Alle gjennomsnitt publiseres med en usikkerhet, et intervall rundt gjennomsnittet (95% konfidensintervall). Desto flere elever gjennomsnittet er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. På nasjonalt nivå er det for eksempel så liten usikkerhet at den ikke vises i diagrammet.
Dersom du for eksempel sammenligner skolens gjennomsnitt i 2014 med skolens gjennomsnitt i 2015, og usikkerheten for disse to gjennomsnittene overlapper hverandre, kan du ikke være sikker på at disse to gjennomsnittene er forskjellige. Du kan altså ikke konkludere med at skolens resultater er bedre eller dårligere enn i fjor.

Spredning 

Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det viktig å ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater.

Publiseringsregler

Når resultatene er basert på få elever er det fare for at enkeltelever kan identifiseres. Slike opplysninger er taushetsbelagte personopplysninger. Vi har derfor strenge publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern.

På åpen del skal følgende publiseringsregler ivareta elevenes personvern:

Prikking av mestringsnivåene

Regel 1: Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1–4 elever og totalt antall elever i gruppen er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer prikkes.
Regel 2: Dersom alle elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer prikkes.
Regel 3: Dersom regel 1 eller regel 2 kommer til anvendelse for ett kjønn, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet prikkes.

Prikking av gjennomsnitt

Regel 4: Verdien prikkes dersom gjennomsnittet er basert på 1–9 deltatte elever.
Regel 5: Dersom regel 4 kommer til anvendelse for ett kjønn, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet prikkes.

Prikking av antall, spredning og usikkerhet
Regel 6: Dersom tallet for gjennomsnitt er prikket, skal også tallene for antall, spredning og usikkerhet prikkes.

Prikking av spredning

Regel 7: Dersom regel 4 kommer til anvendelse, skal spredningen prikkes (dette gjelder både åpen og lukket del).
Regel 8: Dersom antall elever under 20. eller over 80. persentil er 1–4 elever, skal spredningen prikkes.

Sekundærprikking

Regel 9: Dersom bare én enhet prikkes, så må sideordnet enhet prikkes sekundært. Dersom sideordnet enhet ikke finnes (én skole i kommunen), så må overordnet enhet prikkes.

Hjelp til tolkning

Kvaliteten på resultatene fra nasjonale prøver er avhengig av at alle skolene følger regelverket for individuelt fritak. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset.

Skolen kan gi fritak fra nasjonale prøver til elever som

1. får individuelt tilrettelagt opplæring, jf. opplæringslova § 11-6 og § 11-7
2. får særskilt språkopplæring, jf. opplæringslova § 3-6 og § 6-5
3. går på internasjonal eller utenlandsk skole og får opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller en annen, like god plan.

Skal skolen gi fritak til en elev, må det være klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven.

Eleven selv eller foreldrene kan avgjøre at eleven skal ta prøvene selv om skolen ønsker å frita eleven.

Internasjonale skoler og utenlandske skoler kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det virker åpenbart urimelig at elevene skal ta prøvene.

Publiseringsregler

Når resultatene er basert på få elever er det fare for at enkeltelever kan identifiseres, slike opplysninger er taushetsbelagte personopplysninger. Vi har derfor strenge publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern.
 
På åpen del skal følgende publiseringsregler ivareta elevenes personvern:
 
Regel 1: Dersom tallet er basert på fritak av 1–4 elever skal prosenten for fritatt prikkes.
Regel 2: Verdien for ikke deltatt skal prikkes dersom verdien for fritatt er prikket.
Regel 3: Verdien for både fritatt og annet fravær skal prikkes dersom alle elevene er fritatt.
Regel 4: Dersom regel 1 eller 3 kommer til anvendelse for ett kjønn, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet prikkes.
Regel 5: Tallene for begge kjønn samlet skal likevel ikke prikkes dersom ikke regel 1 kommer til direkte anvendelse for dette tallet.
Regel 6: Dersom bare én enhet prikkes, så må sideordnet enhet prikkes sekundært. Dersom sideordnet enhet ikke finnes (én skole i kommunen), så må overordnet enhet prikkes.

Endring i beregningen av «ikke deltatt»

Beregningen av kategorien «ikke deltatt» ble endret i 2014. Endringen innebærer at elever som er påmeldt og som ikke har gjennomført prøven automatisk får statusen «ikke deltatt».