Veileder om praksiskandidatordningen

Denne veilederen erstatter tidligere retningslinjer for praksiskandiatordningen.

Veilederen gir informasjon om praksiskandidatordningen. Den forklarer hva ordningen går ut på, og gir samtidig en introduksjon til regelverket. Saksgang og ansvar er beskrevet i en punktvis overskrift, fra oppmelding til utstedelse av fag- og svennebrev.

Hva er ordningen?

Praksiskandidatordningen gjør det mulig å ta fag- eller svenneprøven uten opplæring i skole eller i bedrift. Dette står i opplæringsloven § 23-2. For å melde seg opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidat, må man ha allsidig praksis som er minimum 25 prosent lengre enn det fastsatte opplæringsløpet for faget. 

Opplæringsløpet for de ulike lærefagene er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK20 og den tilhørende tilbudsstrukturen. Ved fireårige opplæringsløp som følger 2+2-modellen, må praksisen derfor være minst fem år. Praksisen skal dekke de viktigste delene av vg3-læreplanen i faget. Dette står i opplæringsforskriften § 6-9.

 For praksiskandidater er det et krav om minst fem års praksis, men unntaksvis kan det i «særlige tilfelle» godkjennes kortere praksistid. Dette går fram av opplæringsloven § 23-2. Et eksempel kan være når det vil være vanskelig eller umulig å opparbeide seg praksis i en bedrift. I de verneverdige tradisjonshåndverksfagene som blant annet bunadtilvirkerfaget, skomakerfaget, treskjærerfaget og hovslagerfaget vil dette kunne være en aktuell problemstilling. Det er ikke mulig å benytte realkompetansevurdering for å kutte ned på praksiskravet, men det er mulig å korte ned på praksistiden gjennom godskrivingsreglene, se opplæringsforskriften §§ 6-5 til 6-12.

Praksiskandidatordningen skiller seg fra den ordinære privatistordningen ved at praksis i samsvar med vg3-læreplanen må dokumenteres. For privatister som skal avlegge eksamen i for eksempel i et fellesfag, er det ingen krav til dokumentasjon som viser hvor eller hvordan kompetansen er opparbeidet.

Praksiskandidatenes ansvar

Praksiskandidater har på lik linje med privatister et ansvar for å innrette seg etter regelverket og holde seg oppdatert. Det innebærer blant annet at de selv har et ansvar for å melde seg opp til sentralt gitt eksamen og fag- eller svenneprøven. Dette står i opplæringsforskriften § 9-56.

Selv om praksiskandidatene har et selvstendig ansvar, må fylkeskommunen sørge for at det er mulig for kandidaten å få tilgang til informasjon om kompetansemålene og informasjon om hva som blir vektlagt, eller hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene til eksamen.

Saksgang

Nedenfor er en punktvis oversikt over rekkefølgen i saksgangen, og hva som er kandidatens og fylkeskommunens ansvar.

• Kandidaten melder seg opp, betaler eksamensavgift og avlegger sentralt gitt eksamen i tråd med læreplanen.
• Kandidaten betaler en prøveavgift før oppmeldingen til fag- eller svenneprøve.
• Kandidaten sender oppmelding, vedlagt dokumentasjon av utdanning, praksis og dokumentasjon av innbetalt prøveavgift, til fylkeskommunen.
• Fylkeskommunen vurderer oppmeldingen og dokumentasjonen av praksis, og sjekker at sentralt gitt eksamen er bestått.
• Fylkeskommunen avgjør om oppmeldingen godkjennes eller ikke.
• Fylkeskommunen sender godkjent oppmelding til prøvenemnda. Prøvenemnda/kandidaten avtaler oppstart og prøveavvikling seg imellom.
• Kandidaten gjennomfører fag- eller svenneprøven.
• Hvis kandidaten har fått «ikke bestått» på fag- og svenneprøven kan hen klage på karakteren og på formelle feil ved gjennomføringen av prøven.
• Fylkeskommunen sørger for at kandidaten får utskrevet fag- eller svennebrev.

Krav om eksamen

Alle praksiskandidater som ikke har fulgt et normalt opplæringsløp, må ha bestått en egen eksamen med fagkode 3103 før de kan melde seg til fag- eller svenneprøven. Dette går frem av vg3-læreplanen for det aktuelle lærefaget, der eksamen og eventuell forberedelsedel er beskrevet. 

Med normalt opplæringsløp menes fullført og bestått i programfagene på videregående trinn 1 og trinn 2, inkludert tverrfaglig eksamen og yrkesfaglig fordypning, og opplæring/realkompetansevurdering i hele vg3-læreplanen. Vg3-læreplanen kan være dekket gjennom:

• læretid i bedrift
• et annet opplæringstilbud på videregående trinn 3, som bygger på det programområdet kandidaten har gjennomført på videregående trinn 2^{1Se opplæringsloven § 5-6}
• et annet opplæringstilbud som gir grunnlag for den sluttkompetansen voksne deltakere er tatt inn på^{2Se opplæringsloven § 18-6}
• full realkompetansevurdering på videregående trinn 3, der det blir konkludert med at kandidaten ikke trenger opplæring

Egen eksamen i utvalgte lærefag

I tillegg til et krav om eksamen på vg3-nivå er det for noen lærefag i tillegg krav om en egen eksamen på vg2-nivå. Om det er et slikt krav går fram av læreplanen i fagetKrav om en slik vg2-eksamen gjelder elektriker, energimontør, heismontør, signalmontør, telekommunikasjonsmontør, dataelektroniker, automatiker, anleggsmaskinmekaniker og børsemaker.. Eksamenene på både vg2-nivå og vg3-nivå må være bestått før praksiskandidaten kan melde seg opp til fag- eller svenneprøven.

De som tidligere har gjennomført all opplæring og læretid i disse lærefagene, men ikke gått opp til fag- eller svenneprøven, trenger ikke å ta vg-2 eksamen. De må derimot ta eksamen på vg3-nivå om de ikke har tatt denne før. Denne eksamen er obligatorisk for alle, både lærlinger, praksiskandidater og andre, før oppmelding til fag- eller svenneprøven.

Se mer informasjon om organisering og gjennomføring av eksamen

Frister for oppmelding og prøveavgift

Praksiskandidaten melder seg opp selv til vg3- eksamen og eventuelt vg2-eksamen. Kandidaten må også selv melde seg opp til fag- eller svenneprøven innenfor fristen fylkeskommunen fastsetter. Dette står i opplæringsforskriften § 9-56. Nærmere informasjon om oppmelding, frister og gebyr for eksamen framgår av fylkeskommunenes hjemmesider.

Vurdering av dokumentasjonen

Det er fylkeskommunen som skal vurdere dokumentasjonen. Dette står i opplæringsloven § 23-2. Fylkeskommunen kan spørre prøvenemnda i faget, yrkesutvalget, yrkesopplæringsnemnda eller andre med fagkompetanse om råd hvis de trenger det.

Fylkeskommunens avgjørelse er et enkeltvedtak som skal begrunnes og som kandidaten kan klage på. Både innholdet i enkeltvedtaket og saksbehandlingen kan påklages.

Det er ikke fastsatt noen særregler om klageinstans for denne typen vedtak. Det er dermed de ordinære reglene i forvaltningsloven § 28 som gjelder. Klageinstansen for slike vedtak er da kommunestyret eller fylkestinget, eller formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget.

Fag- og svenneprøven

Hvor skal prøven gjennomføres?

Praksiskandidater går opp til samme fag- eller svenneprøve som lærlinger. Prøvenemnda i faget kan velge å be praksiskandidaten om å komme med forslag til hvor og hvordan fag- eller svenneprøven skal gjennomføres. Dette står i opplæringsforskriften § 9-55.

Praksiskandidaten kan for eksempel foreslå at prøven gjennomføres i den bedriften hen er ansatt i. Det er opp til prøvenemnda om de vil følge praksiskandidatens forslag eller ikke.

Særskilt tilrettelegging

Praksiskandidater har rett til særskilt tilrettelegging av fag- eller svenneprøven dersom de trenger dette for å få vist sin kompetanse i faget. Dette står i opplæringsforskriften § 9-62 med merknad.

Se også Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging.

Praksiskandidater kan, som andre privatister etter opplæringsloven § 23-1, søke om særskilt tilrettelegging av sentralt gitt eksamen etter forskriften § 9-34.

Ny prøve

Dersom en praksiskandidat ikke består fag- eller svenneprøven, kan kandidaten melde seg opp til ny prøve tidligst etter seks måneder. Dette står i opplæringsforskriften § 9-66 fjerde ledd. Kandidaten må betale ny prøveavgift.

Klagerett

Praksiskandidater som har fått karakteren «ikke bestått» til fag- eller svenneprøven kan klage på karakteren og på formelle feil. De har også krav på en begrunnelse for karakteren. Dette står i opplæringsforskriften §§ 10-3 og 10-9. Sentralt gitt eksamen kan også påklages etter forskriften § 10-7, men kandidaten har ikke rett til å få en begrunnelse på karakteren til denne eksamen. Dette følger av forskriften § 10-3 fjerde ledd.

Dokumentasjon

Praksiskandidater som har bestått fag- og svenneprøve har rett til å få skrevet ut fag- eller svennebrev og kompetansebevis. Dette følger av opplæringsloven § 5-4 sammen med opplæringsforskriften § 9-5. Kompetansebeviset dokumenterer at praksiskandidaten har bestått sentralt gitt eksamen på vg3-nivå, ev. også på vg2-nivå. Praksiskandidater trenger altså ikke å ha bestått fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie) for å få utskrevet fag- eller svennebrev. Dette står i opplæringsforskriften § 9-48.

Praksiskandidater kan få vitnemål med yrkeskompetanse etter opplæringsforskriften § 9-46, dersom de kan dokumentere at de har bestått fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for å skrive ut fag- eller svennebrev, kompetansebevis og vitnemål til praksiskandidater. Dette står i opplæringsforskriften § 9-54.