Bedre vurderingspraksis, skolerapport 2 fra UiO, 2009

Det handler om utprøvingen av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag og erfaringene fra en spørreundersøkelse og intervjuundersøkelse som ble gjennomført i november 2008.

Framdrift i prosjektet

I februar 2008 hadde 35 prosent av lærerne som deltar i prosjektet Bedre vurderingspraksis tatt i bruk kjennetegnene på måloppnåelse i fag i vurderingsarbeidet. I november har hele 76 prosent av lærerne kommet så langt i prosjektet, og 70 prosent har tatt kjennetegnene i bruk i sin kommunikasjon med elevene om individvurdering i fagene. Dette tyder på at det er god framdrift i prosjektet.

Lærernes syn på vurdering

Spørreundersøkelsen inneholder flere spørsmål om lærernes syn på vurdering. Blant annet svarer 6 av 10 lærere at de er enige i at innsats og aktivitet bør telle med i den faglige vurderingen.

Kompetanseutvikling

Et viktig mål for prosjekt Bedre vurderingspraksis er å utvikle lærernes kompetanse i elevvurdering, slik at vurderingen blir mer rettferdig, mer faglig relevant og læringsfremmende. Skoleeiere i utprøvingen skal etablere et samarbeid om kompetansebygging i vurdering med en lærerutdanning eller en pedagogisk universitets- eller høgskoleinstitusjon. I novemberundersøkelsen svarer litt over halvparten av lærerne (54 %) at de har hatt kontakt med et eksternt fagmiljø. Av de som svarte ja på dette spørsmålet, har 42 % deltatt på kurs om elevvurdering mer generelt. Ca ¼ av dem har fått hjelp til å utvikle kjennetegn og veiledning i hvordan kjennetegnene kan brukes i kommunikasjonen med elevene. Rundt en tredel av de som har hatt kontakt med et eksternt fagmiljø, har fått veiledning i hvordan kjennetegnene kan brukes i vurderingen av elevene. Blant lærerne som har hatt kontakt med ekstern veileder er 65 % fornøyd eller svært fornøyd med deres bidrag.

Kommunikasjonen med elevene

I forskrift til opplæringsloven (§ 3-4, § 4-5) står det at eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderingen av sitt eget arbeid, og at de skal få en beskrivende vurdering av hvor de står i forhold til kompetansemålene i fagene.

Hele 89 prosent av lærerne som deltar i prosjektet mener at kjennetegnene på måloppnåelse bidrar til mer faglig relevante tilbakemeldinger til elevene. Og 88 prosent av lærerne mener at kjennetegnene klargjør hva som ligger i de ulike karakterene.

I utgangspunktet ville en forvente at eldre elever i større grad enn yngre er delaktige i vurderingen av eget arbeid. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder imidlertid på det motsatte. En betydelig større andel av prosjektelevene på 7. trinn er ”svært enig”/”enig” i utsagn som ”Læreren spør meg hvordan jeg vurderer mitt eget arbeid i fagene”, ”Læreren spør om jeg har forslag til hvordan jeg bør arbeide for å forbedre meg” og ”Læreren ber elevene vurdere hverandres arbeid” sammenlignet med de eldre elevene. I flere tilfeller er andelen opp til 20–30 prosentpoeng høyere på 7. trinn enn på 10. trinn/videregående. Ut fra elevenes svar i spørreundersøkelsen kan det se ut til at barnetrinnslærerne i større grad enn på 10. trinn og i videregående har kommunisert med elevene om kompetansemålene i læreplanen, og i større grad involverer elevene i vurdering av eget arbeid.