Konsekvenser av smitteverntiltakene i grunnskolen høsten 2020

Smittesituasjonen høsten 2020 har vært utfordrende for mange skoler og elever. Fraværet blant elever og ansatte har vært høyt, blant annet fordi terskelen for å være hjemme ved sykdomstegn har vært lav (Utdanningsdirektoratet 2020).

Mange skoler har vært midlertidig stengt, helt eller delvis. På grunn av høyt fravær har andre yrkesgrupper enn lærere fungert som lærere, men færre spesialpedagoger måtte steppe inn som lærere i høst enn i vår.

Totalt 12 500 lærere hadde minst én fraværsdag i uke 39 (21.–25. september). Til sammen hadde 18 prosent av lærerne minst én fraværsdag denne uken. Nesten halvparten (46 prosent) av fraværet blant lærere i uke 39 var «koronarelatert», som betyr at de enten var i risikogruppe, i karantene/isolasjon eller hadde luftveissymptomer. For 37 prosent av lærerne er det luftveissymptomer som er årsak til fraværet. Vi har ikke sammenlignbare fraværstall for tidligere skoleår.

Mange skoler hadde behov for å sette inn ekstra lærerressurser fra skolestart og frem til den 1. oktober. Det gjorde at skolene satte inn ansatte som vanligvis har en annen funksjon på skolen til å fungere som lærere.

Totalt rapporterte skolene at 7 400 ansatte som ikke er lærere, fungerte som lærere i perioden fra skolestart og frem til den 1. oktober. Det var først og fremst personer i assistentstillinger og personale fra ledelsen, som måtte trå inn som lærere i denne perioden. Også spesialpedagoger, ansatte fra SFO og øvrig personale fungerte som lærere på mange skoler.

Det er noen klare endringer i hvilke grupper som har blitt satt inn som lærere i høst sammenlignet med i vår. På våren var det i hovedsak assistenter og spesialpedagoger som måtte tre inn som ansvarlige for kohorter, mens i høst har spesialpedagoger i liten grad fungert som lærere. Sammenlignet med i mai er andelen assistenter som har fungert som lærere høyere i høst, og flere fra ledelsen har også blitt brukt som lærere.
11 prosent av de ansatte som måtte fungere som lærere i høst er spesialpedagoger. I mai utgjorde spesialpedagoger 30 prosent av de som måtte tre inn som ansvarlige for kohorter.

Totalt hadde 73 100 elever minst én fraværsdag i uke 39 (21.–25. september), noe som utgjør 12 prosent av alle elevene. Luftveissymptomer var den hyppigst registrerte årsaken til fravær, med 53 prosent. 60 prosent av fraværet blant elevene i uke 39 var «koronarelatert». Det er ikke alle skoler som registrerer årsakene til elevenes fravær, noe som gjør at en del koronarelatert fravær trolig også ligger i kategorien «andre årsaker».

38 prosent av skolene oppgir at de tilbyr et alternativt opplæringstilbud hjemme fra første fraværsdag for elever som har fravær på grunn av smitte, karantene eller isolering. 53 prosent av skolene tilbyr et opplæringstilbud hjemme etter mer enn én fraværsdag.  9 prosent av skolene oppgir at de ikke tilbyr et alternativt opplæringstilbud hjemme.  

Litt over 10 prosent av elevene som er tildelt timer med spesialundervisning har fått færre timer enn normalt i perioden i høst. Det er en betydelig forbedring sammenlignet med på våren, da 1 av 3 med vedtak om spesialundervisning fikk færre timer. I tillegg til at de fikk færre timer, fikk 1 av 10 av elevene med spesialundervisning og særskilt norskopplæring da flere timer med assistent i stedet for timer med lærer (Utdanningsdirektoratet 2020).

Det at færre spesialpedagoger er blitt brukt som lærere i høst enn i vår, har betydning for om elever med spesialundervisning får opplæring som planlagt.

I høst fikk elever på 8.–10. trinn i større grad timene som normalt, enn elevene på 1.–7. trinn.

11 prosent av elevene som er tildelt timer med særskilt språkopplæring, har fått færre timer enn normalt i perioden fra skolestart til 1. oktober. I ukene etter gjenåpning i vår, fikk til sammenligning omtrent halvparten av elevene med særskilt norskopplæring i grunnskolen færre timer enn normalt.

I høst fikk elever på 8.–10. trinn i større grad timene som normalt, enn elevene på 1.–7. trinn.