Nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring

Del 1 behandler den voksnes rett til realkompetansevurdering, formålet med vurderingen, rammene for og innholdet i vurderingen og fylkeskommunens ansvar. Her gir vi mer overordnet informasjon som er av betydning for hvordan vi skal forstå realkompetansevurdering. Informasjonen kan være viktig for flere av fasene i del 2.

Fra det året en person fyller 25 år, kan hun eller han ha voksenrett til videregående opplæring. Voksne som har fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående, har etter søknad rett til videregående opplæring som er særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven § 4A-3. De som har voksenrett til videregående opplæring, har en lovfestet rett til å bli realkompetansevurdert.

Det er derimot ikke en individuell rettighet å bli rkv på andre språk enn norsk og samisk. Dersom det er aktuelt for en fylkeskommune å tilby rkv på andre språk enn norsk og samisk, har fylkeskommunen ansvar for at rkv blir utført på forsvarlig grunnlag og uten ugrunnet opphold. Fylkeskommunen har også et ansvar for at den voksne får nødvendig informasjon i andre faser av rkv, og ikke bare når det gjelder selve gjennomføringen av rkv.  

Realkompetansevurdering er regulert i opplæringsloven § 4A-3 femte ledd og § 4-6, § 4-11 og § 6-46 i forskrift til opplæringsloven. For å bli realkompetansevurdert etter bestemmelsene her, er det et vilkår at vedkommende fyller 25 år i løpet av året. Det er som hovedregel ikke hjemmel til å realkompetansevurdere personer under 25 år². For voksne med rett til videregående opplæring er vurderingen gratis, jf. § 4A-3.

Voksne som ikke har rett til videregående opplæring fordi de har brukt opp denne retten, kan også bli realkompetansevurdert. Dette kan skje ved at den voksne henvises fra NAV eller kommunen, eller ved at den voksne selv tar kontakt med fylkeskommunen og ber om å bli realkompetansevurdert. Dersom den voksne blir henvist av NAV eller kommunen, er det disse som dekker kostnadene.

² Det er to unntak fra dette. For det første kan ungdom i særskilte tilfeller tas inn til videregående opplæring som er særskilt organisert for voksne dersom de oppfyller vilkårene i § 3-1 tiende ledd. Disse skal ha et inntaksvedtak etter § 6-48 og har rett til å bli realkompetansevurdert. For det andre kan ungdom som har brukt opp retten til videregående opplæring, og som søker om inntak til en privatskole godkjent etter privatskoleloven § 2-1 som kan ta inn voksne uten rett, bli realkompetansevurdert.

Å bli realkompetansevurdert kan være aktuelt både for voksne som vil ta videregående opplæring, og for voksne som ønsker å dokumentere kompetansen sin, for eksempel overfor en arbeidsgiver. Realkompetansevurdering har som formål å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet. Gjennom vurderingen får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Formålet er å finne ut av hva den voksne kan og dokumentere dette. Realkompetansevurderingen fastslår om, og på hvilket nivå, den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som bestått videregående opplæring gir.

Voksne som ønsker videregående opplæring, skal kunne bygge videre på den realkompetansen hun eller han har skaffet seg på andre arenaer enn gjennom videregående opplæring. Å anerkjenne allerede tilegnet kompetanse gjennom realkompetansevurdering kan føre til en mer effektiv bruk av ressurser og tid i utdanningssystemet for den voksne og til en mer effektiv utnyttelse av ressursene i utdanningssystemet og samfunnet generelt.

Godkjent realkompetanse kan gi den voksne

• dokumentasjon på godkjent kompetanse i fag, en dokumentasjon som er likeverdig med andre sluttvurderinger
• avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse³

Voksne som blir realkompetansevurdert, har rett til både et enkeltvedtak om realkompetansevurdering og et kompetansebevis som dokumenterer hva den voksne har fått godkjent.⁴ For mer om krav til innholdet i enkeltvedtaket og kompetansebeviset, se punkt 9.1.

Realkompetansevurdering som sluttvurdering

Å få godkjent et fag gjennom en realkompetansevurdering er likeverdig med andre sluttvurderinger etter forskriften kapittel 4, jf. § 4-11. Det betyr at en voksen som får godkjent et helt fag gjennom en realkompetansevurdering, for eksempel programfaget helsefremmende arbeid på Vg1 i utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag, har en sluttvurdering i dette faget. Den voksne følger ikke opplæring i faget på det trinnet hun eller han har fått faget godkjent, og trenger ikke å gå opp til eksamen i dette faget.

Realkompetansevurdering for å gi et avkortet og tilpasset opplæringstilbud

Den som har voksenrett til videregående opplæring, har til vanlig rett til et opplæringstilbud som fører fram til ønsket sluttkompetanse. Det vil si å bli tatt inn til det programområdet de ønsker yrkes- eller studiekompetanse i, jf. forskriften § 6-45. For voksne som søker om videregående opplæring, vil både fag som godkjennes fullt ut, og fag som den voksne får godkjent deler av, ha betydning. Opplæringen bygger på den kompetansen den voksne har fra før, og skal tilpasses hans eller hennes behov, jf. § 4A-3. Realkompetansevurderingen kan gi grunnlag for inntak, avkortning og tilpasning. Gjennom realkompetansevurderingen skal det avklares hvilke fag på Vg1, Vg2 og Vg3 søkeren har behov for mer opplæring i for å oppfylle kravene til fag-/svennebrev og/eller vitnemål.⁵

3) For mer om dette, se rundskriv Udir-2-2008
4) Opplæringsloven § 4A-3
5) Se forskriften §§ 3-42 og § 3-44a eller § 4-34.

I Kunnskapsløftet er det mange veier til kompetanse. Realkompetansevurdering forutsetter at den som vurderer, har en bred forståelse av kompetansebegrepet, og av at kompetanse kan erverves på ulike arenaer på ulike måter. En vurdering av realkompetanse er basert på faglig skjønn utført av kompetente fagpersoner.

Det følger av forskriften § 6-46 at i en realkompetansevurdering skal fylkeskommunen vurdere om den voksnes formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanse er likeverdig med den kompetansen som oppnås gjennom videregående opplæring:

• Formell kompetanse: Fullført og ev. avbrutt videregående opplæring fra Norge eller fra utlandet.
• Ikke-formell kompetanse: Kurs eller kompetansehevende tiltak på arbeidsplassen i regi av et studieforbund eller andre.
• Uformell kompetanse: Kunnskap og ferdigheter gjennom arbeid, organisasjonsarbeid, annet frivillig arbeid eller erfaring fra andre steder der læring ikke er det primære formålet. Uformell læring er ikke organisert eller strukturert med hensyn til mål, tid eller læringsstøtte, og den er i de fleste tilfeller utilsiktet fra «elevens» side.

I korte trekk kan en persons realkompetanse oppsummeres med alt den voksne kan. Hvor og hvordan kompetansen er ervervet, har ingen betydning. Det avgjørende er at hun eller han har denne kompetansen.

Særlig om formell kompetanse En persons samlede realkompetanse omfatter også hans eller hennes formelle kompetanse, dvs. fag som er bestått gjennom en standpunktvurdering eller eksamen. I en realkompetansevurdering etter forskrift til opplæringsloven skal ikke standpunktkarakter eller eksamenskarakter den voksne har i fag fra videregående opplæring, trekkes inn. Disse sluttvurderingene har hun eller han allerede fått, og det er ikke behov for å realkompetansevurdere dette. Det går et skille mellom hva som er en del av en persons realkompetanse, og hva som er relevant i en realkompetansevurdering. Vi har andre ordninger i regelverket for å godkjenne tidligere videregående opplæring. For mer om andre ordninger, se punkt 4.6.

Dersom den voksne har avbrutt videregående opplæringen i løpet av et opplæringsløp, vil det være aktuelt å realkompetansevurdere den voksne i de fagene hun eller han har påbegynt. Dersom en voksen har fulgt opplæringen i et fellesfag og avsluttet på et trinn som ikke har standpunktkarakter, vil det være aktuelt å godkjenne dette faget gjennom en realkompetansevurdering på det aktuelle trinnet. Det er da tilstrekkelig at den voksne kan dokumentere at hun eller han har fått en halvårsvurdering med karakter i faget etter Vg1 eller Vg2. Den voksne får ikke godkjent hele faget på denne måten, men kan få godkjent deler av faget.

Alle fag på Vg1-, Vg2- og Vg3-nivå kan realkompetansevurderes. Det gjelder fellesfag, programfag, lærefag og prosjekt til fordypning. Fag og eksamener på Vg3- nivå innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram kan ikke godkjennes som sluttvurdering, men realkompetansevurdering kan og bør brukes for å tilpasse og avkorte opplæringen til den voksne, se nedenfor.

Begrepet fag er flertydig

Begrepet fag har ulikt innhold avhengig av om det er et yrkesfaglig eller studieforberedende utdanningsprogram, og avhengig av om det er opplæring i skole eller i bedrift. Dette innebærer at når begrepet fag brukes i disse retningslinjene, må det forstås i lys av hvordan det enkelte utdanningsprogram er bygd opp. For Vg3 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer som følger 2 + 2-modellen, er lærefagene strukturert i flere hovedområder som utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Læreplanen for opplæring i bedrift er ikke strukturert i programfag i lærefagene, og det skal ikke settes standpunktkarakterer. På Vg2 er læreplanen strukturert i programområder med en læreplan for felles programfag som inneholder flere programfag. Alle programfagene på Vg2 og Vg1 kan godkjennes hver for seg gjennom en realkompetansevurdering. I tillegg har deltakeren på Vg1 og Vg2 fellesfag som også kan godkjennes gjennom en realkompetansevurdering. I dette dokumentet bruker vi lærefaget når vi omtaler fag på Vg3 som har opplæring i bedrift. Fag peker her på programfag og fellesfag i skole. Dette er gjort for å unngå sammenblanding.

Innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene er det både programfag og fellesfag. Begrepet fag dekker alle fagene som elever/deltakere skal ha på de ulike trinnene ifølge fag- og timefordelingen. Rene skoleløp innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer, for eksempel programområdene interiør, apotektekniker og romteknologi, har samme bruk av begrepet fag som innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene.

Yrkesfaglig fordypning

Når det gjelder yrkesfaglig fordypning, vil det for de fleste voksne være mer hensiktsmessig å benytte privatistordningen enn å bli realkompetansevurdert. De fleste voksne vil ha tilstrekkelig arbeidserfaring til å få yrkesfaglig fordypning godkjent. For å dekke timetallet i yrkesfaglig fordypning kan de som ikke har vært elever på Vg1, dokumentere til sammen 210 timer praksis i et relevant lærefag på Vg3. Det tilsvarende antallet timer praksis på Vg2 er 316 timer. Dette framkommer av privatistordningen i forskrift til yrkesfaglig fordypning. Praksisen godkjennes av fylkeskommunen ved oppmelding som privatist i yrkesfaglig fordypning. Ved realkompetansevurdering i yrkesfaglig fordypning må det utarbeides en lokal læreplan for den som skal realkompetansevurderes, noe som vil medføre merarbeid i forhold til privatistordningen. Direktoratet anbefaler at privatistordningen brukes framfor realkompetansevurdering i yrkesfaglig fordypning for voksne med arbeidserfaring innenfor faget. For mer om dette, se læreplanen i yrkesfaglig fordypning og veileder til læreplanen.

Tverrfaglig eksamen Vg2

De fleste programområdene til Vg2 innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer har fastsatt at elever/deltakere og privatister må bestå tverrfaglig eksamen. Tverrfaglig eksamen kan også godkjennes gjennom realkompetansevurdering. Dette krever at den voksne har en kompetanse som tilsvarer det som prøves på denne eksamenen.

En realkompetansevurdering etter opplæringsloven med forskrifter skal alltid gjøres opp mot Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For få godkjent i et fag må den voksnes kompetanse være likeverdig med den kompetansen som er fastsatt i læreplaner for fag i et konkret utdanningsprogram, programområde eller lærefag. En realkompetansevurdering starter som regel med å finne ut hvilken sluttkompetanse den voksne ønsker, og ut fra dette blir det avgjort hvilke læreplaner vurderingen skal gjøres opp mot. En realkompetansevurdering skal som hovedregel gjennomføres med utgangspunkt i den yrkes- eller studiekompetansen den voksne ønsker. Det vil si at dersom den voksne ber om en vurdering av yrkeskompetanse, så skal realkompetansevurderingen gjennomføres med utgangspunkt i læreplanene for Vg3, også på Vg2 og Vg1. Dette er et «top-down-prinsipp».

Godkjent realkompetanse betyr at den voksnes kompetanse er likeverdig med beskrevne mål i en eller flere læreplaner for fag innenfor et programområde til Vg2 eller et utdanningsprogram til Vg1. Den voksne kan få godkjent hele fag eller deler av fag.

Når det gjelder realkompetansevurdering i Vg3 innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer, er det viktig å skille mellom realkompetansevurdering som sluttvurdering, og bruk av realkompetansevurdering for å gi den voksne et tilpasset og avkortet opplæringstilbud.

Vi minner her om alle fag og eksamener som følger av læreplanverket, må være bestått dersom den voksne skal kunne melde seg til fag- eller svenneprøven, jf. forskriften § 3-50, se nedenfor. Voksne som ønsker å bli realkompetansevurdert på et yrkesfaglig utdanningsprogram må også ha en sluttvurdering i alle fellesfagene, jf. det som er fastsatt i læreplanene.

Sluttvurdering i Vg3

Det er fastsatt i § 4-11 andre ledd siste punktum at det ikke er mulig å få godkjent fag innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer i Vg3 som sluttvurdering. Det vil si at en som ønsker å bli agronom (yrkeskompetanse), ikke kan få godkjent programfaget gårdsdrift på Vg3 etter § 4-13 som en sluttvurdering. Den det gjelder, må få en standpunktkarakter og skal så gå opp til tverrfaglig praktisk eksamen. Privatister må avlegge eksamen i programfagene og tverrfaglig praktisk eksamen. Det er heller ikke mulig å godkjenne realkompetanse slik at den voksne får godkjent en eksamen på Vg3- nivå, for eksempel fastsatt i læreplanen i elektrikerfaget. Resultatet av realkompetansevurdering på Vg3-nivå skal behandles i enkeltvedtaket, men skal ikke føres på kompetansebeviset siden godkjent realkompetanse ikke er en sluttvurdering på Vg3.

Avklare opplæringsbehov

Det at realkompetansevurdering ikke er en sluttvurdering på Vg3 innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer, betyr ikke at realkompetansevurdering ikke er viktig og tillatt på Vg3-nivå. Tvert imot er realkompetansevurdering av stor betydning for å oppfylle den voksnes lovfestede rett til et opplæringstilbud som er tilpasset, jf. opplæringsloven § 4A-3. Det er tillatt å vurdere den realkompetansen den voksne har både i lærefaget og i programfagene i Vg3 for programområder som har opplæring i skole. Realkompetansevurderingen brukes for å avgjøre hvilken kompetanse den voksne har sammenlignet med læreplanen, og hvilken opplæring hun eller han trenger for å kunne bestå faget. Dersom dette er en voksen som gjennom realkompetansevurderingen viser at hun eller han har en likeverdig kompetanse i faget, og ikke har behov for mer opplæring, vil opplæring ikke være nødvendig. Dette gjelder også for lærefag som følger 2 + 2-modellen.

I Vg3 er spørsmålet hvor mye opplæring den voksne har behov for før hun eller han har tilstrekkelig kompetanse til å melde seg opp til fag- eller svenneprøven. Fylkeskommunen bør gi den voksne et opplæringstilbud på Vg3 som gjør at den det gjelder, har gode forutsetninger for å bestå fag- eller svenneprøven.

For voksne som blir realkompetansevurdert på Vg3-nivå innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og resultatet er at den voksne ikke har behov for mer videregående opplæring, skal det i enkeltvedtaket synliggjøres at den voksne ikke har behov for mer opplæring på Vg3- nivå, men lærefaget skal ikke godkjennes gjennom en realkompetansevurdering. På kompetansebeviset skal det ikke uttrykkes noe om den voksnes kompetanse i fag på Vg3-nivå, kun fag på Vg1- og Vg2-nivå som er godkjent. Dette har sammenheng med at det ikke er mulig å gi en sluttvurdering på Vg3-nivå innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Krav for å melde seg til fag- eller svenneprøven

Før en voksen kan melde seg til fageller svenneprøven, skal hun eller han ha bestått de fagene som er fastsatt i fag- og timefordelingen for utdanningsprogrammet til Vg1 og programområdene til Vg2 og eventuelt Vg3 i skole. I tillegg kommer eventuelle eksamener som er fastsatt i forskriften eller i læreplanen for fag, jf. forskriften § 3-48. Merk at det er et begrenset unntak i bestemmelsens andre ledd. For Vg1 og Vg2 er en godkjent realkompetansevurdering etter § 4-13 likeverdig med andre sluttvurderinger. Dette gjelder også for tverrfaglig eksamen til Vg2.

Resultatet av realkompetansevurderingen kan bli at den voksne har fått godkjent alle fag og eksamener til Vg1 og Vg2 som kreves for utdanningsprogrammet til Vg1 og programområdet til Vg2. Ut fra dette har den voksne da så god kompetanse i lærefaget til Vg3 at hun eller han ikke har behov for mer videregående opplæring. Den voksne oppfyller dermed kravet til å melde seg til fag- eller svenneprøven etter forskriften § 3-50. Se punkt 8.1.2 for mer om hvilket faglig nivå som kreves for at den voksnes kompetanse skal være likeverdig ved realkompetansevurdering til Vg3 med opplæring i bedrift. Kravet for å få godkjent er ikke det samme som ved opplæring i skole.

Det er mulig å få godkjent både hele og deler av et fag gjennom en realkompetanse - vurdering. Dersom den voksnes kompetanse ikke er likeverdig med den samlede kompetansen som følger av læreplanen for et fag, kan den voksne få godkjent deler av et fag. Godkjent i deler av et fag er ikke likeverdig med en sluttvurdering i faget. Den voksne må ha standpunktkarakter og/ eller eksamenskarakter for å oppfylle krav til vitnemål eller fag- eller svennebrev.⁶ Det er ikke mulig å gå opp til eksamen i deler av faget.

Godkjent i deler av et fag er likevel viktig for den som ønsker mer videregående opplæring, eller for den som ønsker å få dokumentert at hun eller han har noe kompetanse i et fag. Godkjent i deler av et fag skal dokumenteres på et vedlegg til kompetansebeviset og i enkeltvedtaket. For voksne som ønsker dokumentasjon for å kunne legge den fram for en mulig arbeidsgiver, er det også viktig å få godkjent i deler av et fag.

Det er ikke mulig å foreta en realkompetansevurdering etter at opplæringen er gitt for å godkjenne kompetansemål som ikke ble godkjent i en realkompetansevurdering i forkant av opplæringen.

 6) Jf. forskriften §§ 3-42 og § 3-44a eller § 4-34. For hvilke krav som gjelder, se læreplanen i faget.

Realkompetansevurderingen bør gjennomføres på en måte som gjør at den voksne får vist mest mulig av sin kompetanse. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig med tid til å kartlegge den voksnes kompetanse og til å vurdere og verdsette den kompetansen som den voksne viser. Det er et sentralt prinsipp i realkompetansevurderingen at fagpersonen skal finne ut hva den voksne kan. Realkompetansevurdering handler ikke om å avdekke alt den voksne ikke kan. Fylkeskommunen må sørge for at de fagpersonene som bidrar i realkompetansevurderingen, velger metoder i samsvar med dette. Nærmere om metoder for kartlegging og vurdering er behandlet i fase 2 og 3 i punkt 10 og 11.

Realkompetansevurderingen kan foregå på alle språk. I forbindelse med en rkv kan det være slik at den voksne ikke kan norsk eller samisk godt nok til å uttrykke sin kompetanse i faget, og det kan derfor være hensiktsmessig at den voksne kan uttrykke seg på sitt eget morsmål, eventuelt om han eller hun veksler mellom norsk/samisk og det andre språket.

I noen tilfeller kan det også brukes tolk. 

Realkompetansevurdering handler om å verdsette den kompetansen voksne har ervervet på andre arenaer enn gjennom videregående opplæring. Det er også andre ordninger som kan være aktuelle for voksne som ønsker å dokumentere sin kompetanse. Disse må ses i sammenheng med realkompetansevurdering, og den voksne bør informeres om sine rettigheter og veiledes slik at hun eller han velger den ordningen som er best tilpasset han eller henne.

For noen voksne kan det være aktuelt å bli praksiskandidat, jf. opplæringsloven § 3-5. Voksne som har en allsidig og relevant praksis i faget av en viss lengde, kan få godskrevet praksisen sin, og avlegge praksiskandidateksamen og fag- eller svenneprøve. Dette er en dokumentasjonsordning, ikke en opplæringsordning. Det finnes egne regler om godskriving av praksis i forskriften §§ 11-8 flg. Om fylkeskommunen tilbyr kurs til praksiskandidater, er dette ikke opplæring etter opplæringsloven § 4A-3, og den det gjelder, bruker ikke av voksenretten sin.

Voksne som tidligere har bestått enkeltfag eller hele opplæringsår i videregående opplæring i Norge eller utlandet, har rett til å få dette godkjent etter reglene i forskriften § 1-16 dersom faget/opplæringsåret er bestått og er det samme som, likeverdig eller mer omfattende enn fag/opplæringsåret etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Voksne som har fått godkjent fag eller opplæringsår etter § 1-16, skal ikke realkompetansevurderes i disse fagene. De har en sluttvurdering her. Det er ikke mulig å godkjenne hele opplæringsår i utlandet på Vg3-nivå. For mer om godkjenning, se rundskriv Udir-6-2012.

Voksne kan også velge å benytte privatistordningen og dokumentere sin kompetanse gjennom eksamen. Den som gjør dette, og får karakteren 2 eller bedre ved eksamen, har en sluttvurdering i faget og skal ikke realkompetansevurderes i dette faget. 

Det er ikke fastsatt krav i regelverket til kompetansen til den som skal gjennomføre realkompetansevurderingen. Dette betyr at det er fylkeskommunens ansvar å sikre at den/de som gjennomfører vurderingen, har den nødvendige kompetansen til at realkompetansevurderingen blir gjennomført på en forsvarlig måte, jf. forskriften § 4-6 andre ledd. I disse retningslinjene omtaler vi den eller de som bidrar i hele eller ulike faser i realkompetansevurderingen som fagperson. Direktoratet mener det i realkompetansevurderingen samlet sett vil være behov for fagpersoner med ulik kompetanse for at vurderingen skal gjennomføres på et forsvarlig grunnlag.

Dersom rkv skal foregå på et annet språk enn norsk eller samisk må fagpersoner som gjennomfører rkv kunne beherske både fremmedspråket og norsk eller samisk. Det innebærer at fagpersonen må kunne forstå fagterminologien både på fremmedspråket og på norsk eller samisk. Det vil være av stor betydning at fagpersonen kan se sammenhengen mellom den kompetansen den voksne innehar (ev. i samtale, dokumentasjon) og kravene til kompetanse i læreplanen.

Realkompetansevurderingen skal oppfylle krav til saksbehandling i forvaltningsloven og i forskrift til opplæringsloven, og krever ulik faglig kompetanse for å veilede, kartlegge og vurdere i samsvar med forskriften §§ 4-6, 4-11 og 6-46. Det vil ofte være behov for blant annet følgende kompetanse for å gjennomføre oppgaven i samsvar med regelverket:

• God kjennskap til regelverket: opplæringsloven med forskrifter og forvaltningsloven.
• God kjennskap til videregående opplæring, herunder til Læreplanverket for Kunnskapsløftet med fag- og timefordelingen, tilbudsstrukturen og krav til sluttvurdering.
• God kjennskap til realkompetanseordningen og realkompetansevurdering som metode.
• Veiledningskompetanse.
• Læreplanfaglig kompetanse. • Vurderingsfaglig kompetanse. • Fagkompetanse i de fagene den voksne skal vurderes opp mot. • Kjennskap til praksisfeltet. • Kompetanse om voksnes læring.

I del 2 redegjør vi for anbefalte krav til kompetanse hos fagpersonene som gjennomfører de ulike fasene i vurderingene. Det er ulik kompetanse som kreves i de ulike fasene, og det er fylkeskommunens ansvar å sikre at fagpersonene som utfører oppgaver i de ulike fasene, har faglige forutsetninger for dette. Dersom den som har gjennomført en fase ikke har faglige forutsetninger for dette, kan det føre til at realkompetansevurderingen ikke er gjennomført på et forsvarlig grunnlag, jf. forskriften § 4-6 andre ledd.

Tips til videre lesning:

• Brev om anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere
• Se www.hkdir.no for mer om partnerskap for karriereveiledning

Fylkeskommunen har plikt til å sørge for at voksne søkere med rett til videregående opplæring får kartlagt og vurdert realkompetansen sin dersom hun eller han ønsker det.

Fylkeskommunen har ansvaret for at realkompetansevurderingene gjennomføres i samsvar med kravene i opplæringsloven med forskrifter og i forvaltningsloven. Relevante krav til realkompetansevurderingen finnes blant annet i

• opplæringsloven §§ 4A-3, 4A-4, jf. § 13-10
• forskrift til opplæringsloven § 4-16, 4-11 og 4-34 femte ledd
• forskrift til opplæringsloven § 6-45 til 6-48
• læreplanene for fag og tilbudsstrukturen for videregående opplæring
• forvaltningsloven §§ 11, 11a, 17, 24 flg.

Det følger av opplæringsloven § 4A-4, jf. § 13-10 første ledd, at fylkeskommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven med forskrifter oppfylles. Fylkeskommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge med på om kravene oppfylles, jf. § 13-10 andre ledd. Dette omfatter også realkompetansevurderingen. Det betyr at fylkeskommunen blant annet må følge med på at voksne med rett til videregående opplæring som ber om å bli realkompetansevurdert, blir det uten ugrunnet opphold, og at realkompetansevurderingen som gjennomføres, er i samsvar med kravene over.

Fylkeskommunen kan delegere gjennomføringen av realkompetansevurderingen, men må da sikre at delegeringen er forsvarlig. Dette betyr blant annet at den det delegeres til, må ha den nødvendige kompetansen til å gjennomføre vurderingen i samsvar med regelverket. Vi minner her om at selv om oppgaven er delegert, for eksempel til en videregående skole, et opplærings- og utviklingssenter (OPUS) eller et karrieresenter, så har fylkeskommunen like fullt ansvaret.

Det finnes krav til saksbehandling i opplæringsloven med forskrift og i forvaltningsloven, og fylkeskommunen har ansvaret for at kravene blir fulgt ved realkompetansevurdering. Dette innebærer blant annet at følgende krav til saksbehandling i forvaltningsloven gjelder og har betydning for saksbehandlingen:

• plikt til å veilede, jf. § 11
• realkompetansevurderingen skal gjennomføres uten ugrunnet opphold, jf. § 11 a og forskriften § 4-6 andre ledd
• plikt til å gi foreløpig svar dersom det ikke gjøres et enkeltvedtak innen en måned, jf. § 11a
• krav til forsvarlig utredning av saken i § 17
• rett til partsinnsyn, jf. §§ 18 og 19
• krav til skriftlig enkeltvedtak og begrunnelse av enkeltvedtaket i §§ 23, 24 og 25
• krav om underretning av vedtaket etter § 27
• plikt til å opplyse om klagerett i enkeltvedtaket etter § 27

I tillegg har også ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper betydning. Her kan vi nevne forsvarlighetsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling.

Uten ugrunnet opphold

Det framgår av forvaltningsloven § 11a at fylkeskommunen skal behandles slike søknader ”uten ugrunnet opphold”. Søknader om opplæring/realkompetansevurdering for voksne skal behandles fortløpende.

Forsvarlig grunnlag

Det er fastsatt i forskrift til opplæringsloven § 4-6 andre ledd at det er fylkeskommunens ansvar å sikre at realkompetansevurderingen gjennomføres på et forsvarlig grunnlag. Dette stiller forsvarlighetskrav til saksbehandlingen i fylkeskommunen, og den måten vurderingen gjennomføres på.

Saken er så godt opplyst som mulig

Fylkeskommunen har ansvaret for at saken er forsvarlig opplyst før den gjør et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven. Dette gjelder både kartleggingen av den voksnes kompetanse og vurderingen av om den voksnes kompetanse en likeverdig med den kompetansen som er oppnådd gjennom videregående opplæring. Fylkeskommunen skal legge til grunn de faktiske opplysningene som er mest sannsynlige dersom de er i tvil.

Enkeltvedtak

En realkompetansevurdering er et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren, jf. forskriften §§ 4-16og 5-1. I enkeltvedtaket skal det gå klart fram hva den voksne har fått godkjent, rettsreglene som gjelder, hvilke opplysninger som er lagt til grunn i saken, og hvilke hensyn som er vektlagt i skjønnsutøvelsen ved vurderingen av realkompetansen til den voksne, se forvaltningsloven § 25 og forskrift til opplæringsloven § 6-46.

For at voksne skal kunne bruke muligheten til å bli realkompetansevurdert, er det viktig at de får informasjon om dette. Fylkeskommunen har i dag ingen lovfestet plikt til å informere om retten til videregående opplæring for voksne eller til realkompetansevurdering, men den bør informere. Denne informasjonen kan rettes direkte mot den voksne, men også mot andre tjenesteytere som NAV, arbeidsgivere, osv. Informasjonen bør være tilpasset målgruppen, enhetlig og tilgjengelig. Direktoratet har utarbeidet informasjonsmateriell som kan være til hjelp. Se www.udir.no