Nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering i grunnskoleopplæringen

Del 1 behandler den voksnes rett til realkompetansevurdering, formålet med vurderingen, rammene for og innholdet i vurderingen, og kommunens ansvar. Her gir vi overordnet informasjon som er av betydning for hvordan alle involverte i realkompetansevurderingen skal forstå dette. Informasjonen er viktig for flere av fasene i del 2.

Voksne som oppfyller vilkårene i § 4A-­1 første ledd første punktum, har rett til grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne etter kapittel 4A. Det er tre vilkår som søkeren må oppfylle. Søkeren må

• være over opplæringspliktig alder
• ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-­1
• trenge grunnskoleopplæring

I tillegg må søkeren ha lovlig opphold i Norge.

Vi understreker at kommunen ikke kan kreve at søkeren må ha kompetanse i norsk på et gitt nivå for å ha rett til grunn­ skoleopplæring etter § 4A-­1. Grunn­ skoleopplæringen kan inneholde opplæring i norsk, herunder særskilt språkopplæring i faget norsk, dersom dette er nødvendig for at den voksne skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. For mer om vilkårene for å ha rett til grunnskoleopplæring for voksne, se rundskriv Udir-­3-­2012.

Den som har rett til grunnskoleopplæring for voksne, har også rett til å bli realkompetansevurdert. Dette må ses i sammenheng med den voksnes rett til rådgivning etter § 4A-­8. I rådgivningen skal det kartlegges hvilken opplæring den voksne har behov for. Realkompetanse­vurdering er nærmere regulert i forskriften § 4-­6 og § 4-11.

Realkompetansevurdering er av stor betydning for å oppfylle den voksnes lovfestede rett til et tilpasset opplæringstilbud.
Realkompetansevurderingen brukes for å avgjøre hvilken kompetanse den voksne har sammenlignet med hvordan kompetan­sen er formulert i læreplanen, og hvilken opplæring hun eller han trenger for å kunne bestå faget eller fagene.

For voksne med rett til grunnskoleopplæring er realkompetansevurderingen gratis.

Det er ikke en individuell rettighet å bli rkv på andre språk enn norsk og samisk. Dersom det er aktuelt for en kommune å tilby rkv på andre språk enn norsk og samisk, har kommunen ansvar for at rkv blir utført på forsvarlig grunnlag og uten ugrunnet opphold. Kommunen har også et ansvar for at den voksne får nødvendig informasjon i andre faser av rkv, og ikke bare når det gjelder selve gjennomføringen av rkv.   

Å bli realkompetansevurdert kan være aktu­elt for voksne fra utlandet som vil ta grunn­ skoleopplæring, og som ikke kan dokumentere å ha tilstrekkelig grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Det kan også være aktuelt for voksne med rett til grunnskoleopplæring som ønsker å dokumentere kompetansen sin overfor en arbeidsgiver.

Realkompetansevurdering har som formål å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet. Gjennom vurderingen får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Dette inne­ bærer en annen metodisk tilnærming enn det som er vanlig i ordinær vurderingspraksis. Formålet er å finne ut av hva den voksne kan og å dokumentere dette. Real­kompetansevurderingen fastslår om den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som grunnskoleopplæring gir.

Voksne skal kunne bygge videre på den realkompetansen de har skaffet seg på andre arenaer enn gjennom grunnskoleopplæring. Å anerkjenne allerede tilegnet kompetanse gjennom realkompetansevurdering kan føre til en mer effektiv bruk av ressurser både for den voksne, for utdanningssystemet og samfunnet generelt.

Godkjent realkompetanse kan gi den voksne

• dokumentasjon på godkjent kompetanse i fag, dvs. en dokumentasjon som er likeverdig med andre sluttvurderinger
• avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå vitnemål i grunnskolen

Voksne som blir realkompetansevurdert, har rett til både et enkeltvedtak om realkompetansen sin og et kompetansebevis som dokumenterer hva den voksne har fått godkjent. For mer om krav til innholdet i enkeltvedtaket og kompetansebeviset, se punkt 9.1.

Realkompetansevurdering som sluttvurdering

Å få godkjent et fag gjennom en realkompetansevurdering er likeverdig med andre sluttvurderinger etter forskriften kapittel 4, jf. § 4­-6. Det betyr at en voksen som får godkjent et helt fag gjen­ nom en realkompetansevurdering, for eksempel matematikk, har en sluttvurdering i dette faget. Den voksne følger ikke opplæring i faget hun eller han har fått godkjent, og skal ikke opp til eksamen i dette faget.

Realkompetansevurdering for å gi et avkortet og tilpasset opplæringstilbud

Realkompetansevurdering kan også brukes som et redskap for å avgjøre hvilken opplæring den voksne har behov for i et fag. Kartleggingen av den voksnes real­kompetanse skjer på samme måte som for realkompetansevurdering som slutt­ vurdering etter § 4-­6 og §4-11, men utfallet av realkompetansevurdering brukes til å avklare hva slags opplæring den voksne har behov for i faget.

I forbindelse med bruk av realkompetansevurdering for å kartlegge hvilken opplæring voksne skal ha i et fag, er det to tilfeller som må behandles. Det første er hvor realkompetansevurderingen brukes for å avdekke innplassering av den voksne på et gitt nivå basert på hennes eller hans kompetanse i forhold til læreplanen for faget. Det andre er de tilfellene hvor den voksne har fått godkjent deler av et fag og kun har behov for opplæring i deler av et eller flere fag.

Direktoratet minner om at det kan være noen utfordringer i de tilfellene der den voksne får godkjent deler av et fag gjen­ nom en realkompetansevurdering, og den voksne ønsker sluttvurdering i faget. Dette kommer av at grunnlaget for å fastsette en standpunktkarakter er de samlede kompe­tansemålene etter læreplanen for et fag, jf. forskrift til opplæringsloven § 4-­3. For at en lærer skal kunne sette en standpunktkarakter må hun eller han ha vurderingsgrunnlag i de samlede kompetansemålene på 10. årstrinn. Læreren må her vurdere hvor­ dan hun eller han kan legge til rette for vurderingssituasjoner hvor den voksne kan få vist kompetansen sin, også i de delene av faget som den voksne har fått godkjent gjennom en realkompetansevurdering. Dette vil være nødvendig for å sette en standpunktkarakter, i og med at en standpunktkarakter skal settes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i faget, ikke bare et utvalg. 

En vurdering av realkompetanse er basert på faglig skjønn utført av kompetente fagpersoner. Realkompetansevurdering forutsetter at den som vurderer, har en helhetlig forståelse av kompetansebegrepet, og av at kompetanse kan erverves på ulike arenaer og på ulike måter.

Det følger av forskriften § 4-6 at realkompetansen skal vurderes opp mot kompetansemålene i læreplan for fag i læreplanverket. Kommunen skal vurdere om den voksnes formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanse er likeverdig med den kompetansen som oppnås gjennom grunnskoleopplæring:

• Formell kompetanse: Fullført og ev. avbrutt grunnskoleopplæring fra Norge eller fra utlandet.
• Ikke-formell kompetanse: Kurs eller kompetansehevende tiltak på arbeidsplassen, i regi av studieforbund eller andre.
• Uformell kompetanse: Kunnskap og ferdigheter gjennom arbeid, organisasjonsarbeid, annet frivillig arbeid eller erfaring fra andre steder der læring ikke er det primære formålet. Uformell læring er ikke organisert eller strukturert med hensyn til mål, tid eller læringsstøtte, og den er i de fleste tilfeller utilsiktet fra «elevens» side.

I korte trekk kan en persons realkompetanse oppsummeres med alt den voksne kan. Hvor og hvordan kompetansen er ervervet, har ingen betydning. Det avgjørende er at hun eller han har denne kompetansen.

Det er fagene som kreves for at den voksne skal kunne få vitnemål i grunnskoleopplæring for voksne, jf. forskriften § 4-30, som kan godkjennes gjennom en realkompetansevurdering. Disse fagene er norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE). Alle disse fagene kan realkompetansevurderes.

Realkompetansevurdering skal alltid gjennomføres opp mot Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For få godkjent i et fag må den voksnes kompetanse være likeverdig med den kompetansen som vurderes til karakteren 2 eller bedre i læreplaner for fag på 10. trinn. En realkompetansevurdering starter som regel med å finne ut hvilke fag den voksne har behov for å bli realkompetansevurdert i. Realkompetansevurderingen skal gjennomføres med utgangspunkt i kompetansemålene som er fastsatt for 10. trinn. Dette er et «top-down-prinsipp».

En voksen som får godkjent et fag gjennom en realkompetansevurdering, skal ikke avlegge eksamen i faget.

Det er mulig å få godkjent både hele og deler av et fag gjennom en realkompetansevurdering. Dersom den voksnes kompetanse ikke er likeverdig med den samlede kompetansen som følger av læreplanen for et fag på 10. trinn, tilsvarende minst karakteren 2, kan den voksne få godkjent deler av et fag. Godkjent i deler av et fag er ikke likeverdig med en sluttvurdering i faget. Den voksne må da ha standpunktkarakter og/eller eksamenskarakter for å oppfylle krav til vitnemål. Det er ikke mulig å gå opp til eksamen i deler av faget.

Godkjent i deler av et fag er likevel viktig for den som ønsker mer grunnskoleopplæring, eller for den som ønsker å få dokumentert at hun eller han har noe kompetanse i et fag. Godkjent i deler av et fag skal dokumenteres på et vedlegg til kompetansebeviset og i enkeltvedtaket. Dokumentasjon på godkjent kompetanse i deler av fag, kan også være aktuelt å legge frem for en mulig arbeidsgiver. For føring av kompetansebevis for voksne som får godkjent deler av et fag, gjelder § 4-30 i forskriften. For mer informasjon om dette, se våre retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2013 på www.udir.no/regelverk.

Det er ikke tillatt å foreta en realkompetansevurdering etter at opplæringen er gitt, for å godkjenne kompetansemål som ikke ble godkjent i en realkompetansevurdering i forkant av opplæringen.

Realkompetansevurderingen bør gjennomføres på en måte som gjør at den voksne får vist mest mulig av sin kompetanse. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig med tid til å kartlegge den voksnes kompetanse, og til å vurdere og verdsette kompetansen som den voksne viser. Et grunnleggende prinsipp ved ordningen er at den voksne skal få vist sin kompetanse uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger. I tillegg er det et sentralt prinsipp i realkompetansevurderingen at fagpersonen skal finne ut hva den voksne kan. Realkompetansevurdering handler ikke om å avdekke alt den voksne ikke kan. Kommunen må sørge for at fagpersonene som bidrar i realkompetansevurderingen, velger metoder i samsvar med dette. Metoder for kartlegging og vurdering er nærmere behandlet i omtalen av fase 2 og 3.

Realkompetansevurderingen kan foregå på alle språk. I forbindelse med en rkv kan det være slik at den voksne ikke kan norsk eller samisk godt nok til å uttrykke sin kompetanse i faget, og det kan derfor være hensiktsmessig at den voksne kan uttrykke seg på sitt eget morsmål, eventuelt om han eller hun veksler mellom norsk/samisk og det andre språket.

I noen tilfeller kan det også brukes tolk.

Det er ikke fastsatt spesifikke krav i regelverket til kompetansen til den som skal gjennomføre realkompetansevurderingen. Men det er kommunens ansvar å sikre at den/de som gjennomfører vurderingen, har den nødvendige kompetansen til at realkompetansevurderingen blir gjennomført på en forsvarlig måte, jf. forskriften § 4-6 andre ledd. I disse retningslinjene betegnes alle som bidrar i faser av realkompetansevurderingen som fagpersoner. Direktoratet mener det i realkompetansevurderingen samlet sett kan være behov for fagpersoner med ulik kompetanse for at vurderingen skal gjennomføres på et forsvarlig grunnlag. Dersom den som har gjennomført en fase, ikke har faglige forutsetninger for dette, kan det føre til at realkompetansevurderingen ikke er gjennomført på et forsvarlig grunnlag, jf. forskriften § 4-6 andre ledd.

Det kreves ulik faglig kompetanse for oppgavene med å veilede, kartlegge og vurdere. I tillegg skal saksbehandlingsreglene i både forvaltningsloven og forskrift til opplæringsloven følges. For å gjennomføre alle fasene av en realkompetansevurdering kan det være nyttig å ha:

• god kjennskap til grunnskoleopplæring, herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet og krav til sluttvurdering
• god kjennskap til realkompetanseordningen og realkompetansevurdering som metode
• veiledningskompetanse
• læreplanfaglig kompetanse
• vurderingsfaglig kompetanse
• fagkompetanse i de fagene den voksne skal vurderes opp mot
• kompetanse om voksnes læring

I del 2 redegjør vi for anbefalte krav til kompetanse hos fagpersonene som gjennomfører de ulike fasene i vurderingene.

Dersom rkv skal foregå på et annet språk enn norsk eller samisk må fagpersoner som gjennomfører rkv kunne beherske både fremmedspråket og norsk eller samisk. Det innebærer at fagpersonen må kunne forstå fagterminologien både på fremmedspråket og på norsk eller samisk. Det vil være av stor betydning at fagpersonen kan se sammenhengen mellom den kompetansen den voksne innehar (ev. i samtale, dokumentasjon) og kravene til kompetanse i læreplanen.

Tips til videre lesning:

• Brev om anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere

• Se hkdir.no for mer om partnerskap for karriereveiledning

Ansvaret for grunnskoleopplæring for voksne er regulert i opplæringsloven § 4A-4. Kommunen har ansvaret for grunnskoleopplæringen for voksne etter opplæringsloven § 13-1, jf. § 4A-4 første ledd. Fylkeskommunen har ansvaret for grunnskoleopplæring for voksne i barnevernsinstitusjoner og helseinstitusjoner, jf. opplæringsloven §§ 13-3 og 13-3a. Fylkeskommunen har også ansvaret for grunnskoleopplæring i fengsel. Skoleeier har ansvaret for å ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven oppfylles, jf. opplæringsloven §§ 13-10 og 4A-4.

Kommunen har plikt til å sørge for at voksne søkere med rett til grunnskoleopplæring får kartlagt og vurdert realkompetansen sin, dersom de ønsker det. Kommunen har også ansvaret for å realkompetansevurdere voksne som søker om inntak til videregående opplæring når den voksne ikke har vitnemål for fullført norsk grunnskoleopplæring, er skrevet ut fra grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd, eller ikke kan dokumentere gjennomført grunnskoleopplæring som er ni år eller mer i utlandet jf. forskriften § 6-13.

Kommunen har ansvaret for at realkompetansevurderingene gjennomføres i samsvar med kravene i opplæringsloven med forskrifter og i forvaltningsloven. Relevante krav til realkompetansevurderingen finnes blant annet i

• opplæringsloven §§ 4A-1, 4A-8 og 4A-4, jf. § 13-10
• forskrift til opplæringsloven §§ 4-6, 4-11, 4-3, 4-29 og 4-30
• forskrift til opplæringsloven § 6-46
• læreplanene for fag
• forvaltningsloven §§ 11, 11a, 17, 24 flg.

Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge med på om kravene til realkompetansevurderingen oppfylles, jf. § 13-10 andre ledd. Det betyr at kommunen blant annet må følge med på at voksne med rett til grunnskoleopplæring, som ber om å bli realkompetansevurdert, blir det uten ugrunnet opphold, og at realkompetansevurderingen som gjennomføres, er i samsvar med kravene over.

Kommunen kan delegere gjennomføringen av realkompetansevurderingen, men må da sikre at delegeringen er forsvarlig. Dette betyr blant annet at den det delegeres til, må ha den nødvendige kompetansen til å gjennomføre vurderingen i samsvar med regelverket. Vi minner her om at selv om oppgaven er delegert, for eksempel til et voksenopplæringssenter, så har kommunen like fullt ansvaret.

Kravene til saksbehandling i opplæringsloven med forskrift og i forvaltningsloven innebærer blant annet følgende:

• plikt til å veilede, jf. § 11
• realkompetansevurderingen skal gjennomføres uten ugrunnet opphold, jf. § 11 a og forskriften § 4-6 andre ledd
• plikt til å gi foreløpig svar dersom det ikke fattes et enkeltvedtak innen en måned, jf. § 11a
• krav til forsvarlig utredning av saken i § 17
• rett til partsinnsyn, jf. §§ 18 og 19
• krav til skriftlig enkeltvedtak og begrunnelse av enkeltvedtaket i §§ 23, 24 og 25
• krav om underretning om vedtaket etter § 27
• plikt til å opplyse om klagerett i enkeltvedtaket etter § 27

I tillegg har også ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper betydning. Her vil vi nevne forsvarlighetsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling.

Uten ugrunnet opphold

Det framgår av forskrift til opplæringsloven § 4-6, og forvaltningsloven § 11a at kommunen skal behandle slike søknader «uten ugrunnet opphold». Det innebærer at søknader om opplæring/realkompetansevurdering for voksne skal behandles fortløpende.

Forsvarlig grunnlag

Det er fastsatt i forskrift til opplæringsloven § 4-6 andre ledd at det er kommunens ansvar å sikre at realkompetansevurderingen gjennomføres på et forsvarlig grunnlag. Dette stiller forsvarlighetskrav til saksbehandlingen i kommunen og den måten vurderingen gjennomføres på.

Saken er så godt opplyst som mulig

Kommunen har ansvaret for at saken er så godt opplyst som mulig før de gjør et enkeltvedtak jf. forvaltningsloven § 17. Dette gjelder både kartleggingen av den voksnes kompetanse og vurderingen av om den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som er oppnådd gjennom grunnskoleopplæring. Kommunen skal legge til grunn de faktiske opplysningene som er mest sannsynlige dersom kommunen er i tvil.

Enkeltvedtak

En realkompetansevurdering er et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren, jf. forskriften § 5-1. I enkeltvedtaket skal det ifølge forvaltningsloven § 25 gå klart fram;

• hva den voksne har fått godkjent
• rettsreglene som gjelder
• hvilke opplysninger som er lagt til grunn i saken
• hvilke hensyn som er vektlagt i skjønnsutøvelsen ved vurderingen av realkompetansen til den voksne

For at voksne skal kunne bruke muligheten til å bli realkompetansevurdert, er det viktig at de får informasjon om dette. Kommunen har i dag ingen lovfestet plikt til å informere om retten til grunnskoleopplæring for voksne, herunder om realkompetansevurdering.

Utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunene gir slik informasjon. Informasjonen kan rettes direkte mot den voksne, men også mot andre tjenesteytere som NAV, arbeidsgivere, osv. Informasjonen bør være tilpasset målgruppen, og være klar og tilgjengelig.