Erfaringer og vurderinger med eksamen 2022 og prioriteringer for 2023

Vi har fornyet fagenes innhold med fagfornyelsen, men sluttvurderingsordningen er fortsatt stort sett den samme, selv om vi jobber med å forbedre kvaliteten ved dagens eksamensordning og eksamen blir mer digital. Dette til tross for at eksamensgruppa pekte på endringsbehovet i sitt kunnskapsgrunnlag og ga en rekke anbefalinger for videreutvikling.

I debatten om endringene som er foreslått for eksamen så langt, har mange løftet frem betydningen eksamen kan ha på opplæringen; oftest som et argument for å beholde eksamen som den er. Vi mener at vi ikke vil lykkes med fagfornyelsen om vi ikke også fornyer sluttvurderingen. Vi trenger en helhetlig sluttvurdering som utvikler seg i takt med opplæringen. Vi mener at tiltak for både standpunkt og eksamen er nødvendig og må ses i sammenheng. Ved siden av arbeidet med å forbedre dagens ordning har vi derfor startet et langsiktig arbeid for å øke kunnskapsgrunnlaget med forskning på eksamen og standpunkt. Vi planlegger også utprøvinger og forsøk som kan hjelpe oss til raskere å forstå hvilke alternativer og supplement til dagens ordning som kan være aktuelle.  

Vi har i år gjennomført et forprosjekt om framtidig forskning på eksamen. Målsettingen med forprosjektet var å etablere forskningsprosjekt som over tid vil kunne svare ut det kunnskapsbehovet vi har. Forprosjektet skulle også involvere relevante parter og ivareta et helhetlig perspektiv, for å sikre at forskningen skal føre til en kunnskapsbasert utvikling av eksamen.Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget om eksamen bygger videre på eksamensgruppas kunnskapsgrunnlag og anbefalinger.

Vi har i år gjennomført en kartlegging av nordisk forskning om eksamen og gjennomført et dialogseminar om forskning på eksamen med forskere og representanter for organisasjonene i fagfornyelsen.

Kartlegging av nordisk forskning om eksamen

NIFU har gjennomført en kartlegging av nordisk forskning om eksamen. Rapporten gir en oversikt over forskning som viser hvordan sluttvurdering og eksamen er organisert i ulike kontekster, eksamensformer, hvilke roller eksamen spiller i undervisning og eksamens relasjon til sluttvurdering. Rapporten er todelt og består av en landsammenligning og en systematisk kartlegging. Dette var perspektiv som ikke var en del av Eksamensgruppas arbeid. Kunnskapskartleggingen finner få studier på selve sluttvurderingssystemet og organiseringen av sluttvurdering i de nordiske landene.

Forskning på fag- og svenneprøven

FAFO gjennomfører et forskningsprosjekt om fag og svenneprøven, som skal gi mer kunnskap om fag- og svenneprøven som vurderingsform. Hovedproblemstillingene er hvilke forhold som har betydning for gjennomføringen av prøvene, hvordan prøvene gjennomføres, og hvilken betydning gjennomføringen av prøvene har for kvaliteten i vurderingene. Prosjektet bruker ulike metoder for å besvare problemstillingene, som intervju, observasjon, dokumentstudier og kvantitative analyser. Prosjektet dekker bredden av ulike fag gjennom en spørreundersøkelse til prøvenemndsmedlemmer og gjennom analyser av registerdata om avlagte fagprøver, og dekker dybden gjennom mer detaljerte studier av utvalgte fag. Sluttrapporten vil foreligge i 2023.

Vi har til nå sett på fem mulige områder for forsøk og utprøvinger:

1. en mulig eksamensform i praktisk-estetiske fag
2. en skriftlig-muntlig eksamensform
3. alternativer til dagens trekkordning
4. langtidsoppgave som alternativ eller supplement til dagens eksamensform
5. vurdering i orden og oppførsel uten karakter

Arbeidet har bakgrunn fra eksamensgruppas anbefalinger, oppfølging av fagfornyelsen, erfaringer fra lokale utprøvinger og fullføringsreformen.

Utprøving av langtidsoppgaven

Vi planlegger en utprøving av langtidsoppgaven som beskrevet i Meld. St. 21 (2020-21). En utprøving foregår innenfor dagens regelverk, mens et forsøk kan prøve ut praksis som er utenfor dagens regelverk. Med utgangspunkt i erfaringer kan vi vurdere behov for å omgjøre utprøvingen til et forsøk.

Et sentralt spørsmål i utprøving av langtidsoppgaven er om den på en bedre måte kan legge til rette for elevenes mulighet til å vise kompetanse i tråd med nytt kompetansebegrep. Det er også relevant å undersøke om langtidsoppgaven i større grad enn de gjeldende eksamensordningene gir elevene mulighet til å vise at de kan mestre utfordringer og løse oppgaver for eksempel gjennom problemløsning og utforsking. I tillegg er det behov for å vurdere hvordan en langtidsoppgave kan imøtekomme kvalitetskriteriene for sluttvurdering, som eksamensgruppa har redegjort for.

Erfaringer fra langtidsoppgaven vil være relevant når vi vurderer hvordan vi kan igangsette andre utprøvinger og forsøk, for eksempel endringer i trekkordningen.

Forsøk med vurdering av orden og oppførsel uten karakter

I tillegg vil vi igangsette et sentralt initiert forsøk med vurdering av orden og oppførsel uten karakter. Orden og oppførsel uten karakter har vært prøvd ut i to fylkeskommuner, Rogaland og Møre og Romsdal. I høring av endring i bestemmelser om vurdering, eksamen og eksamensordninger i læreplanen våren 2020, ba vi også om innspill på hva som taler for karakter i orden og oppførsel og hva som taler imot. Høringssvarene var delte. Vi trenger mer informasjon om virkninger av å fjerne karakter i orden og oppførsel, og hensikten med forsøket er å prøve ut og evaluere ulike vurderingsordninger uten karakter. Vi sikter mot å starte opp forsøket skoleåret 2023-24. Forsøket vil minst vare over tre år, og skal forskningsmessig evalueres. I evalueringen ønsker vi også kunnskap om hvordan vurdering i orden og oppførsel med karakter virker.

Udir og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har utredet mulige endringer i eksamensordningen for praksiskandidater. I utredningen valgte vi å ta utgangspunkt i prosessen fra kandidaten melder seg til eksamen, til de melder seg til fag- eller svennebrev.

Vi anbefaler flere tiltak for å gjøre ordningen mer fleksibel, slik at flere kvalifiserte kandidater kan oppnå et fag- eller svennebrev:

• prøve ut en obligatorisk prøve med en sentralt gitt oppgavebank i større fag
• prøve ut en skriftlig-muntlig eksamensform i enkelte fag
• vurdere om oppmeldingsfristen til eksamen kan utvides etter at eksamen etter LK20 er ferdig innført og når eksamen etter LK06 er faset ut
• flytte ansvar for sensur fra fylkeskommunen til Statsforvalteren
• økt informasjon, veiledning og oppfølging av praksiskandidater
• tiltak rettet mot å kutte ned ventetid for fag- og svenneprøven

Innføring av ny læreplan stiller nye krav til elevenes kompetanse og til hvilke hjelpemidler som bør være tilgjengelig under opplæring og under eksamen. Med et utvidet kompetansebegrep åpner læreplanen også for økt tilgang på hjelpemidler under eksamen i flere fag. Samtidig har debatten om todelt eksamen løftet fram behov for at elevene også kan vise sin kompetanse uten hjelpemidler på eksamen etter fagfornyelsen. Vi utreder derfor regulering av hjelpemiddeltilgang på eksamen. Denne høsten har det pågått et arbeid med å analysere hvordan fylkeskommunene jobber med regulering av nettbaserte hjelpemidler før og under eksamen. Formålet er å beskrive og dele gode praksiser. 

I 2022 ble det avgjort at det inntil videre vil være behov for å videreføre todelt eksamen i flere fagkoder, også etter innføringen av nye læreplaner (LK20). Ny gjennomføringsløsning for eksamen er ikke utformet for å gjennomføre todelt eksamen. Vi har derfor igangsatt en utredning som kartlegger det tekniske og praktiske handlingsrommet for gjennomføring av todelt eksamen på lengre sikt. Utredningen har identifisert flere alternative løsninger, men har fokusert nærmere på to alternativer. En av løsningene innebærer at elvene leverer deler av eksamen på papir, mens den andre løsningen er heldigital. Å ivareta behovene for todelt eksamen innebærer at enkelte av gevinstene ved å ta i bruk ny gjennomføringsløsning ikke vil nås for denne eksamensformen. 

Vi er i gang med et forarbeid til et langsiktig arbeid om standpunktvurdering. Målet med forarbeidet er å få en felles forståelse av nåsituasjonen, drøfte relevante tilnærminger og tiltak for et langsiktig arbeid og vurdere hvordan vi kan innhente mer kunnskap om praksis, foruten å vurdere hvordan vi kan involvere UH og andre aktører i arbeidet.

Utredningen gir en beskrivelse av nåsituasjonen på standpunktvurdering, kunnskapskapsgrunnlaget og utfordringsbildet. Forarbeidet gjøres i tett dialog med referansegruppa for vurdering. I forbindelse med forarbeidet er det innhentet en kunnskapsoversikt som viser at lærere tar standpunktvurdering på stort alvor, men at det eksisterer lite forskningsbasert kunnskap om hva lærere gjør i praksis når de setter standpunktkarakterer og om kvaliteten på vurderingene. Rapporten peker også på at standardisering og moderering kan være til hjelp for lærerne i dette arbeidet.

Videre arbeid med kunnskapsgrunnlaget vil bla. involvere utlysning av oppdrag om innhenting av erfaringer med veiledende kjennetegn på måloppnåelse og vurderingstekstene i læreplanene, foruten forskningsoppdrag på standpunktpraksis.

Vi etablerte i 2020 en referansegruppe på vurderingsfeltet. Gruppa består per i dag av representanter fra Elevorganisasjonen, KS, Lektorlaget, Skolenes landsforbund, fylkeskommunenes kollegium for utdanning og kompetanse (FKU), Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Statsforvalteren, Utdanningsforbundet og Universitet- og høyskolerådet.

Referansegruppen følger arbeidet med å videreutvikle vurderingsfeltet og bidrar til å sikre gode prosesser gjennom å melde inn erfaringer og være et bindeledd til sektor. Referansegruppa tar opp temaer knyttet til videreutvikling av vurderingsfeltet i grunnopplæringen, med et særlig fokus på eksamen og standpunkt. I 2022 har vi gjennomført fem møter med referansegruppa. Sentrale tema i år har vært eksamen etter nytt læreplanverk, nytt digitalt gjennomføringssystem, forskning på eksamen, arbeid med standpunktvurdering og forsøk og utprøvinger på vurderingsfeltet. Innspillene vi får til vårt arbeid er til stor hjelp for oss og tillegges vekt i våre valg og prioriteringer. 

Våreksamen 2023 blir første gang på fire år at det gjennomføres ordinær eleveksamen. Dette medfører at mange elever og lærere skal være kandidat og sensor for første gang.

Den nasjonale eksamenskonferansen for fylkeskommuner og statsforvaltere ble gjennomført 20.-22. september. Vi har også gjennomført samlinger med potensielle sensorer i grunnskole i samarbeid med Statsforvalteren og samlinger for potensielle sensorer i videregående opplæring. Dette kommer i tillegg til den ordinære sensorskoleringen og fellessensuren. Vi vil følge opp med en ekstra samling for alle oppnevnte sensorer for grunnskolen den 28. mars. Vi utarbeider som ellers en risikovurdering for vårt forvaltningsansvar ved våreksamen og vil iverksette tiltak ut fra den etter evalueringen av høstens gjennomføring.