Rapport om hjelpemidler til eksamen i matematikk 2022
Innledning
Arbeidsgruppa besto av:
Marianne Utle, Stovner vgs (oppnevnt av Utdanningsforbundet)
Rune Haukeland, Hersleb vgs (oppnevnt av Norsk lektorlag)
Mona Forsbakk, Polarsirkelen vgs (oppnevnt av Skolenes landsforbund)
Kari-Anne Bjørnø Rummelhoff, Gressvik ungdomsskole (oppnevnt av Landslaget for matematikk i skolen)
Stig Eriksen, Universitetet i Agder (oppnevnt av Norsk matematikkråd)
Linda Gurvin Opheim, Universitetet i Agder (oppnevnt av Udir)
Ingeborg Sletta, Rauma vgs og NTNU (oppnevnt av Udir)
Bakgrunnen for nedsettelsen av arbeidsgruppa var kritikk fra flere lærere, fagforeninger og universiteter og høgskoler om at eksamen i matematikk etter nye læreplaner ikke lenger skulle ha en del uten hjelpemidler.
Arbeidsgruppas mandat er å komme med anbefalinger som gir klarhet i spørsmålet om behov for en del uten hjelpemidler på eksamen i matematikk 1. Anbefalingen skal dekke alle fagkodene med sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk og må kunne følge de rammer som gjelder for utvikling av eksamener. I invitasjonen som ble sendt til organisasjonene foreslo Udir at gruppas arbeid skulle bestå i å utvikle konseptoppgaver 2 for eksamen etter LK20. Disse oppgavene skulle gi innsikt i hvilken kompetanse i matematikk, beskrevet i læreplanen, som gir grunnlag for behovet for en del uten hjelpemidler.
Vi brukte mye tid innledningsvis på tolkning av de enkelte kompetansemål i fagene, sett i sammenheng med de andre delene av læreplanen. Det utvidede kompetansebegrepet og de nye kjerneelementene ble diskutert, og hva disse beskrivelsene skal bety for tolkningen av kompetansemål. Vi arbeidet først med spørsmålet om hvilke kompetansemål som må vises uten hjelpemidler. Etter å ha fått en innføring i eksamensutvikling, utarbeidet vi konseptoppgaver i matematikk R1 som vi prøvde ut med elever med metoden kognitiv lab.
Gjennom vårt arbeid og våre diskusjoner ble det klart for oss at vi ikke ville få noe entydig svar på spørsmålet om en del uten hjelpemidler, hverken ut fra å analysere enkelte kompetansemål eller fra å utvikle og prøve ut noen få konseptoppgaver. Ved å fokusere på kun ett kompetansemål mister man den helheten som er nødvendig for å gi en anbefaling om en del uten hjelpemidler. Fra utviklingen av konseptoppgaver opplevde vi hvor krevende det er å lage gode oppgaver, og fra utprøvingen observerte vi elever som møter oppgaver med varierte strategier, både med og uten hjelpemidler tilgjengelig.
Våre diskusjoner utvidet seg i løpet av arbeidet og vi arbeidet videre med spørsmålet om hvilke kompetansemål som bør vises uten hjelpemidler. I denne fasen har vi diskutert formålet med og funksjonene til eksamen og hva som skal til for at elevene på best mulig måte kan få vist sin kompetanse i matematikk på eksamen.
Det har vært en krevende prosess, og i mange tilfeller har det virket som at vi har stått langt fra hverandre i standpunkt. Dette er et uttrykk for at spørsmålet om en del uten hjelpemidler til eksamen er et komplisert spørsmål, og vi er usikre på hvilke effekter dette kan ha på opplæringen rundt omkring i landets klasserom. Vi er opptatt av at eksamen må gjenspeile den nye læreplanen og har viet dette stor oppmerksomhet underveis. Vi har også tatt for oss mange av argumentene som er kommet gjennom kritikken, og diskutert det bredt, både internt i gruppen, men også med Udir, Matematikksenteret og eksamensnemndene.
Vi i arbeidsgruppa legger ulik vekt på argumentene for og mot en del uten hjelpemidler og har ulik tro på effekten en del uten hjelpemidler vil ha på opplæringen. Dette gjør at vi er delt i spørsmålet om vi må ha en del uten hjelpemidler til eksamen i matematikk, selv om vi er samstemte i hva vi ønsker for framtidens eksamen i matematikk.
1 Udirbloggen
2 Med konseptoppgaver mener vi oppgaver som gir eleven mulighet til å vise den kompetansen som etterspørres og som Udir gjennom eksamensnemndene kan gjøre variasjoner på i framtidige eksamener.