Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen

Større samsvar mellom Overordnet del og grunnlaget for sluttvurdering?

Overordnet del utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Verdiene og prinsippene skal ligge til grunn for opplæringen. Det omfatter både kompetanse i fag, elevens sosiale læring og utvikling og det å lære å lære. Eksempler på verdier som er utdypet fra formålsparagrafen er kritisk tenkning, etisk bevissthet og demokrati og medvirkning. Meld. St. 28 (2015-2016) slår fast at selv om ikke fagfornyelsen skulle ta utgangspunkt i de fagovergripende kompetansene som Ludvigsen-utvalget foreslo, vil elementene likevel være sentralt innhold i flere av skolefagene i form av grunnleggende verdier og prinsipper. Fagenes egenart har vært utgangspunktet for om og hvordan det enkelte fag skal omfatte elementer fra fagovergripende kompetanser, jf. Meld. St. 28 (2015-2016).

Koblingen til overordnet del i læreplanene i fagfornyelsen:

I de nye læreplanene er verdier fra overordnet del integrert i en fagspesifikk tekst «Om faget» i den enkelte læreplan. Denne fagspesifikke teksten beskriver hvordan verdier fra overordnet del er synliggjort i faget. Verdiene som beskrives her skal være synliggjort i kompetansemål i læreplanen. Dette skal bidra til en bedre sammenheng mellom overordnet del og læreplanene for fag. 

I fagfornyelsen er det foreslått å videreføre at grunnlaget for vurdering er kompetansemålene i læreplanen i faget, men med en presisering av at kompetansemålene skal forstås i lys av delen Om faget i læreplanen.* Delene i overordnet del er derfor ikke gjenstand for egen vurdering med mindre dette er spesifikt uttrykt i fagenes kompetansemål. Flere læreplaner har imidlertid tydeliggjort elementer fra overordnet del f.eks. kritisk tenkning, samarbeid, kreativitet og samarbeid som kompetansemål i faget. I tillegg er overordnet del synliggjort i fagspesifikk omtale om underveisvurdering i flere fag f.eks. lære å lære. Kompetansemålene i en læreplan skal dessuten bygge på, reflektere og omfatte alle delene av kompetansedefinisjonen som ligger til grunn for læreplanutviklingen. 

*Forslaget er ute på høring 14.01- 14.04. 2020 som en del av forslagene til endringer av forskrift til opplæringslov kap. 3.

De nye læreplanene vil derfor i ulik grad og på ulike måte ha tatt inn verdier og prinsipper fra overordnet del, inn i kompetansemålene i fagene.

Selv om vurdering av elevens fagkompetanse fortsatt vil være sentralt i framtida, aktualiserer innholdet i overordnet del diskusjoner rundt hvilken kompetanse som skal være grunnlag for sluttvurdering. Det som er grunnlaget for sluttvurdering gir et signal om hva som er viktig i faget. Læreplan og vurdering er tett koblet, og endringer i læreplanene krever at sluttvurderingssystemet støtter opp om læreplanene. Det er derfor viktig å drøfte om vurderingen av sluttkompetanse i større grad bør reflektere elevens brede og helhetlige kompetanse, og være mer i samsvar med det som uttrykkes i overordnet del. Samtidig kan man si at grunnlaget for sluttvurdering er blitt bredere i fagfornyelsen ved at overordnet del i større grad er synliggjort i kompetansemålene f.eks. gjennom verb som å kunne samarbeide og å utforske.

Det fremgår ikke i en fagkarakter hva som er fagkompetanse og hva som er relatert til grunnleggende verdier i overordnet del. Dette kan bidra til å gjøre det uklart hva en karakter egentlig er uttrykk for. ²⁰ Mye kan tyde på at skillet mellom ren faglig kompetanse og andre typer kompetanser bli mindre skarpt i framtida. Ved å holde fast på at grunnlaget for sluttvurdering skal være kompetanse i fag, kan vi derfor risikere at annen viktig og overordnet kompetanse ikke får nok oppmerksomhet. Faren er at vi overser den kompetansen som ikke sorterer naturlig under fag, men som like fullt vil være svært viktig i framtidas arbeids- og samfunnsliv.

På sikt kan det være relevant å diskutere om det er behov for å løfte frem noen av disse verdiene som oppfattes som viktig for høyere utdanning og arbeidsliv. En tilnærming for å løfte frem de mest relevante kompetansene, er at disse er gjenstand for egen sluttvurdering på tvers av fag og fremgår med eget vurderingsuttrykk på vitnemålet. En problemstilling er da hvilket vurderingsuttrykk som ville vært best egnet og på hvilke trinn en slik vurdering kan være aktuelt.

Gruppa ser noen dilemmaer med en tettere kobling mellom overordnet del og det som skal være grunnlaget for sluttvurderingen. Overordnet del er ikke utformet med tanke på at den skal være gjenstand for egen sluttvurdering på individnivå, og det er heller ikke alle verdiene og prinsippene som er like egnet til dette. Flere av disse har høy oppmerksomhet, men det er også knyttet noen vurderingsfaglige problemstillinger til disse. Det er for eksempel en risiko at intensjonen med kompetanser som sosial læring og utvikling, kan innsnevres når de blir gjenstand for egen sluttvurdering. I tillegg til at det er knyttet en del etiske dilemmaer til vurdere sosiale og emosjonelle sider ved elevens læring og utvikling (Meld. St. 28 (2015-2016).

For hvilke grunnleggende verdier eller prinsipper kan det være aktuell med egen sluttvurdering?

Samarbeid står sentralt i fagfornyelsen ettersom elevene kan løse komplekse utfordringer i felleskapet, og er et av elementene i overordnet del som kan oppfattes som relevant å vurdere særskilt. I Overordnet del står det bl.a. at samarbeid inspirerer «til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling.» Samarbeid er en ferdighet som blir stadig viktigere i fremtidig arbeidsliv. Schleicher²¹ (2018) peker på følgende:

We also need to think more about teaching and rewarding collaboration in addition to individual achievement. In today’s schools, students typically learn individually, and at the end of the school year we test and certify their individual achievements. But the more interdependent the world becomes, the more we need effective collaborators. Innovation today is rarely the product of individuals working in isolation but an outcome of how we mobilise, share and link knowledge.

Sluttvurderingen skal i dag skje “på et individuelt grunnlag”, selv om utvikling av kompetanse ofte skjer i samarbeid med andre elever. Dagens rammer løser det ved å gi mulighet til å organisere forberedelse til eksamen i grupper eller muntlig eksamen i grupper samtidig som elevene blir vurdert på individuelt grunnlag. Til tross for at betydningen av samarbeidsferdigheter vektlegges i opplæringen og arbeidsliv, blir ikke dette vurdert særskilt i sluttvurderingen med mindre det er en del av kompetansemålene i fag. Med fagfornyelsen er samarbeid inkludert som en del av kompetansen i en del fag. I disse tilfellene vurderes samarbeid i en faglig kontekst, og vil inngå som en del av sluttvurderingen sammen med resten av kompetansemålene. Det er imidlertid relevant å drøfte hvordan dette skal tas høyde for i tilstrekkelig grad i vurderingen i fagene.

Selv om betydningen av samarbeid har økt både i læreplanverket og i arbeidslivet, kan det likevel stilles spørsmål om det er hensiktsmessig å ta det inn i sluttvurderingen. Elevene kan oppfatte en slik vurdering som urettferdig fordi de får et individuelt vitnemål der en karakter som inkluderer samarbeidsevne vil kunne avhenge av medelevene i gruppa. I tillegg kan det også være utfordrende for lærerne å vurdere elevenes samarbeidsevne og/eller løsninger og produkter de har kommet frem til i felleskap. Samtidig må hvordan samarbeid eventuelt inkluderes i sluttvurderingen gjøres i tråd med hvordan samarbeid faktisk er tydeliggjort i kompetansemål i læreplanene. Dette tilsier at det må avveies hvordan dette kan vurderes og hva som er et egnet vurderingsuttrykk. Endringene som følge av fagfornyelsen gir grunn til å stille spørsmål ved om alle eksamener må være individuelle eller om det finnes en mulighet for utprøving av eksamener som krever samarbeid utover tilbudet om samarbeid under forberedelsen eller til muntlig eksamen som finnes allerede. Igjen må dette ses i lys av hvordan samarbeid er en del av kompetansen elevene skal utvikle i fag. Her er det er flere forhold som må avklares, for eksempel om bare produktet skal vurderes eller også samarbeidsprosessen. Her kan det være relevant å hente erfaringer fra blant UH-sektoren.

^{20 Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble det presisert at elevenes forutsetninger, fravær, eller forhold knyttet til orden og adferd, ikke skulle trekkes inn i vurderingen i fag. Presiseringen tydeliggjorde at karakteren skal være et uttrykk for kompetanse i faget, med unntak av i kroppsøving der innsatsen til eleven skal være en del av vurderingen i faget.} 

^{21 Schleicher, A. (2018), World Class: How to Build a 21st-Century School System, Strong Performers and Successful Reformers in Education, OECD Publishing, Paris,  https://doi.org/10.1787/9789264300002-en}