Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen

Vitnemålet bør gjenspeile kompetansenivået til en elev på pålitelig, gyldig og rettferdig måte. Vi ønsker her å konkretisere noen alternative modeller for hvordan dagens gjøremåte kunne forbedres for å sikre at karaktersnittet kan sammenlignes på en meningsfull måte. I denne konteksten er det viktig å skille mellom ungdomstrinn og videregående opplæring. Dette fordi vurderingens rolle i å rangere elevene ikke er like fremtredende i ungdomstrinnet, variasjon i fag er mye mer begrenset enn på VGS, og fordi det er viktig å ta høyde for at ungdomsskoleelever er yngre. Ungdomsskolen bør derfor ha et system på egne premisser (se også kap. 8, 9 og 11.4). For videregående må det skilles mellom karakterer og gjennomsnitt på vitnemålet og poengberegningen som er grunnlag for opptak til høyere utdanning. I den siste kan det inngå ulike bonus for eksempelvis enkelte fag, alder og andre faktorer. I dette kapitlet drøfter vi bare karakterer og gjennomsnitt.

Følgende skjevheter kan gi ulike utslag i listing av fag og karakterer samt beregningen av karaktersnittet for den enkelte elev: variasjon i antall karakterer per fag, variasjon i antall eksamener per kandidat og ulike nivåer i fag (jf. trekkordningen). Vi skisserer her mulige veier å gå for å oppnå at vitnemålet gir et mer rettferdig bilde av elevenes kompetanse enn i dag, som et grunnlag for diskusjon (kan til dels kombineres):

• Sammenslåing av karakterer:
  • Slå sammen eksamen og standpunkt til en gjennomsnittskarakter. Eksempelvis at standpunktkarakter 4 i skriftlig norsk hovedmål og eksamenskarakter 5 i samme fag vil gi 4,5 som samlet karakter på vitnemålet. I denne modellen får lærernes vurdering og en ekstern vurdering i fag lik vekt og kan dermed ansees som likestilte. Modellen kan også redusere skillet mellom fag med og uten eksamen siden fag med eksamen i dag får en eller flere ekstra karakterer på vitnemålet.
  • Slå sammen alle karakterene i ett fag til en gjennomsnittskarakter. Hvis et fag har flere karakterer til standpunkt og/eller til eksamen, representerer gjennomsnittet av disse karakterene sluttkompetansen i faget, og blir stående på vitnemålet som én samlet karakter. Dette alternativet gjør at alle fag blir likestilt på vitnemålet.
  • Slå sammen alle standpunktkarakterer og alle eksamenskarakterer til to ulike gjennomsnittskarakterer. Disse to går deretter inn i beregningen av det totale karaktersnittet med lik vekt. Standpunktkarakterer (50%) og eksamenskarakterer (50%) får dermed samlet sett på tvers av fag lik vekt. Denne modellen styrker eksamens eksterne kvalitetsfunksjon uten å bli et rent eksamenssystem.
    
    
• Vekting av karakterer:
  • Vekting utfra fagets faglige nivå/kursnivå. I fag som bygger på hverandre, gis karakterer på det høyeste faglige nivå større uttelling. Denne modellen vil gjenspeile og dermed støtte oppunder faglig progresjon. I dag føres karakterer kun på det høyeste nivået på vitnemålet i noen fag som gjerne går over flere år (f.eks. norsk, kroppsøving). I andre fag som avsluttes f.eks. på vg1, og der elevene velger å fordype seg på vg2 og vg3, føres karakterene på vitnemålet for hver avsluttende «enhet» (f.eks. matematikk), og karakterene går inn i beregning av karaktersnittet med lik vekt uavhengig av nivå. Dagens system belønner derfor en strategisk elev som velger et kurs på et lavere nivå, bare for å få en bedre karakter. Lied-utvalget foreslår avsluttende vurdering etter enhet/år i fag som går over flere år. De foreslår også at de første enhetene vurderes med bestått/ikke bestått eller karakter, men at eventuelt bare den siste vurderingen bør stå på vitnemålet.
  • Vekting av karakterer etter fagets timetall og antall år. Karakteren i fag vektes utfra hvor stor plass faget er gitt i opplæringen. Dette alternativet gir den største reduksjon i kjønnsforskjellene, jf. Stoltenbergutvalget16. Ulempen med denne tilnærmingen er at det kan signalisere at fag har ulik verdi, men vil samtidig ta høyde for hvor mye tid elevene har brukt på faget.

Alle fag må i dag være bestått for å få utstedt vitnemål etter endt videregående opplæring. Det betyr altså at hver enkelt karaktersetting har store konsekvenser for elevene. Ved stryk til standpunkt eller eksamen gis elevene mulighet til ny eksamen i faget, som må bestås. For de fleste fag skjer dette i påfølgende semester, og ved en ny stryk må faget tas som privatist. Konsekvensen av dagens modell er at stryk i ett tilfelle, kan medføre et kortere eller lengre avbrudd i elevens videre planer. Kompensasjonsordninger fra andre land tyder på at Norge har en strengere praksis på hva som skal til for å få et bestått vitnemål.

Eksamensgruppa mener det bør vurderes ulike kompensasjonsmodeller ved ikke bestått vitnemål, bl.a. med utgangspunkt i erfaringer fra hvordan andre land løser dette. Flere nordiske og europeiske land har en ordning der stryk i et visst antall fag kan kompenseres gjennom gode karakterer i andre fag. Kravet er at gjennomsnittet på tvers av fag må være bestått. Noen ganger er det i tillegg bestemt at enkelte fag også må være bestått (gjennomsnittet av standpunkt og eksamen, for eksempel). Slike kompensasjonsordninger finnes for eksempel i Finland, Danmark, Tyskland og Nederland. I Norge kan en kompensasjonsmodell bli spesielt relevant dersom man begrenser antall ganger man kan ta opp igjen et fag man har strøket i, gjennom å begrense privatistordningen som forbedringsprøve.

En kompensasjonsmodell gir mulighet til å kompensere for dårlig dagsform, at en elev er uheldig med en spesifikk eksamen eller sensur mm. (dvs. gi en mulighet til å kompensere for målingsfeil). Kompensasjonsordninger innebærer en mer helhetlig tilnærming til hva et bestått vitnemål skal være et uttrykk for, og vil kunne minske eksamensstresset for en del elever. Lied-utvalget har i tillegg nylig pekt på hvor viktig det er å fullføre videregående opplæring og foreslår en rett til å fullføre videregående (NOU 2019:25). Hvis en definerer manglende beståttkarakter som IV, 1 eller ikke møtt til eksamen, framgår det av statistikken presentert i NOU 2019:25 at mer enn en tredjedel av elevene som kom til vg3, men ikke besto videregående skole, manglet kun karakter i ett eller to fag. Det samme gjelder til vg1 der de aller fleste elevene som stryker, manglet kun ett eller to fag. Siden det er en sjanse for at målingsfeil gir urettferdige utslag, mener eksamensgruppa at det er på tide å tenke nytt.

Mulige veier å gå som grunnlag for diskusjon (kan til dels kombineres):

• Gjennomsnitt i faget må være bestått: Stryk i standpunkt kan kompenseres gjennom en bedre karakter i eksamen og omvendt. Kun relevant i fag med flere karakterer, og kan oppfattes som urettferdig at det ikke er samme mulighet i fag med kun én karakter.
• Gjennomsnitt av fagene på vitnemålet må være bestått: Det vil si at høyere karakterer i noen fag kan kompensere for stryk i andre fag. Et spørsmål ved denne modellen er om elever som har stryk i gjennomsnitt eller skal gis mulighet til å ta ny prøve eller ei.
• Elevene gis mulighet til å velge bort fag (rammer for dette fastsettes nasjonalt), som ikke skal inngå i gjennomsnittet.
• Noen fag må være bestått: Det er et minimumskrav at noen fag må være bestått. Det betyr at det ikke er et krav at de øvrige fagene er bestått. Et annet alternativ er et krav om at et gjennomsnitt av de øvrige fagene må være bestått. Elever tilbys ny eksamen ved stryk i de fagene som må være bestått.