Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen

I Kunnskapsgrunnlaget framgår det at eksamen har flere eksplisitte formål (det vil si formelt definerte intensjoner i regelverket), for eksempel å gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. Samtidig viser Kunnskapsgrunnlaget at eksamen også har flere implisitte roller som ikke er formalisert, for eksempel i videreutviklingen av vurderingspraksisen eller i å påvirke læreplanforståelsen og undervisningen i faget.

For å diskutere eksamens kvalitet og gyldighet er det viktig at hva som skal være hovedformålet med eksamen, er tydelig avklart. Flere og ulike formål og roller kan føre til ulike forståelser av hva eksamen skal være, og spenninger eller motsetninger kan oppstå. Eksamensgruppa ønsker å peke på at et klart og tydelig formål med eksamen, krever et tilsvarende tydelig formål med standpunkt. Dette innebærer at vi trenger å avklare hva sammenhengen og forskjellen på de sluttvurderingsformene skal være.

Alle sluttvurderinger skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget, jf. forskrift til opplæringsloven (heretter forskriften) § 3- 17. For eksamen er det i tillegg et krav at den skal organiseres slik at elevene og privatistene får vist kompetansen sin i faget, jf. forskriften § 3-25. Eksamensgruppa mener dette bør videreføres som et felles formål med sluttvurderingen.

Eksamenskarakterer, sammen med standpunktkarakterene, skal gi grunnlag for opptak til videregående opplæring, videre utdanning og inngang til arbeidslivet, jf. kapittel 6 i forskriften, som omtaler rangering av søkere til videregående utdanning. Både for inntak til videregående og høyere utdanning regnes det ut poeng på bakgrunn av karakterene. Dette handler altså om videre bruk av karakterene, der også bestemmelsene for vitnemål kommer inn. Eksamensgruppa mener at denne bruken av karakterer bør løftes fram som et eget formål med sluttvurderingen generelt.

Imidlertid er det slik at forskriften ikke nevner noe eget formål med eksamen utover det alle sluttvurderinger skal vise, og det står derfor ikke eksplisitt i forskriften hvorfor elevene skal ha eksamen. Eksamensgruppa mener et viktig poeng her er at eksamen gir elevene muligheten til å få en ekstern vurdering av sin fagkompetanse, som ved sentralt gitte eksamener i tillegg er basert på et nasjonalt enhetlig sett med oppgaver og tilhørende kjennetegn på måloppnåelse. Eksamen fungerer dermed som en ekstern kvalitetssikring i et sluttvurderingssystem som i stor grad er basert på faglærers vurdering, jf. Kunnskapsgrunnlaget. Eksamensgruppa mener at det bør uttrykkes tydelig at denne eksterne kvalitetsfunksjonen er et eget formål med eksamen.

Dette formålet, ekstern kvalitetsfunksjon, er relatert til to andre dimensjoner med betydning for eksamens kvalitet:

• Eksamen har stor betydning for profesjonaliseringen av lærernes vurderingspraksis og utviklingen av tolkningsfellesskap knyttet til vurdering og læreplan, på tvers av skoler og landsdeler, som gjennom arbeidet med sensur bidrar til økt kvalitet i sluttvurderingen. (Kunnskapsgrunnlaget 2019)
• Forskriften pålegger skoleeierne å vurdere tilstanden og utviklingen i opplæringen basert på statistiske og andre opplysninger (§ 2.2), og eksamensresultatene er en del av dette. I denne konteksten er det viktig å ta hensyn til at eksamenskarakteren og standpunktkarakteren er to ulike uttrykk for sluttkompetanse, basert på forskjellig vurderingsgrunnlag og forskjellige premisser i selve karaktersettingen (jf. Kunnskapsgrunnlaget). Eksamen kan derfor ikke uten videre brukes som en direkte kvalitetssikring av standpunktvurderingen, se også punkt 1.2. Sammenligning av standpunkt- og eksamenskarakterer er mest hensiktsmessig for å se om det er systematiske avvik over tid.⁸ Eksamenskarakterer bør derfor kun være én av flere kilder til kunnskap om praksis i skolen.

Oppsummert mener eksamensgruppa at det er to formål som er felles for all sluttvurdering: å gi informasjon om kompetansen ved avslutningen av opplæringen i faget og å bruke informasjonen som en del av grunnlaget for inntak til videregående opplæring, opptak til høyere utdanning og til arbeidslivet. Den eksterne kvalitetsfunksjonen eksamen har i sluttvurderingssystemet, skiller eksamen fra standpunkt.

^{8 Hensiktsmessig sammenligning er i) differansen mellom de nasjonale middelverdiene ved eksamens- og standpunktkarakterer og om denne differansen endrer seg over tid, ii) systematiske forskjeller i gruppespesifikke differanser mellom eksamens- og standpunktkarakterer (f.eks. på tvers av regioner, fag eller kjønn).}

Utover å gjøre det klart hva som er formålene med eksamen, etterspør eksamensgruppa generelt en mer helhetlig tilnærming til sluttvurderingen. Standpunkt og eksamen er begge et uttrykk for elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget og skal begge føres på vitnemål og kompetansebevis. Disse to karakterene er i dag likestilte vurderingsformer, men må anses som to ulike uttrykk for sluttkompetanse. Og det er heller ikke gjort rede for samspillet mellom de ulike karakterene i regelverket.

Eksamenen skal etter forskriften (§ 3-25) være i samsvar med læreplanen. I Kunnskapsgrunnlaget stilles det spørsmål om eksamen kan og skal prøve hele bredden i elevens kompetanse (jf. kompetansebegrepet i ny overordnet del), eller om eksamen skal prøve utvalgte kompetansemål i faget. I tillegg pekes det på at ikke alle kompetansemål i læreplanene lar seg prøve til skriftlig eller muntlig eksamen. Hvor stor del av læreplanen som prøves til eksamen, vil derfor kunne variere blant annet ut fra eksamensform og hvordan kompetansemål er formulert i læreplanen. Slik eksamen har vært utformet til nå, kan ikke eksamen prøve det nye kompetansebegrepet så bredt som standpunktkarakteren kan (jf. Kunnskapsgrunnlaget del 10.2).

I videregående opplæring har eksamenskarakterene fått en større betydning enn standpunktkarakterene fordi eksamenskarakterene overstyrer standpunktkarakterene. Dersom en elev får 2 i standpunkt og 1 på eksamen i videregående skole, er faget ikke bestått. Dette betyr at eleven må ta en ny eksamen for å bestå faget. En elev som får 2 eller høyere på eksamen, men 1 i standpunkt, vil på den annen side bestå faget. Tatt i betraktning at eksamen er et mer begrenset uttrykk for kompetanse enn standpunktkarakteren, kan det oppfattes som urimelig at eksamenskarakteren skal ha den avgjørende betydningen i dette tilfellet. Eksamen er ikke gitt en tilsvarende funksjon på ungdomstrinnet. Ettersom alle har rett på videregående opplæring, er det ingen som stryker på 10. trinn.

Et alternativ er at verken eksamen eller standpunkt fører til bestått alene, men dette kan gi utfordringer for privatistordningen. Et annet alternativ er at bestått standpunkt betyr bestått i faget, noe som er mer i samsvar med at standpunktkarakteren skal dekke de samlede kompetansemålene i læreplanen i faget. Eksamen bør komplettere og ikke overstyre standpunkt i elevordningen. En slik endring krever imidlertid kvalitetssikring av standpunktvurderingen for å sikre en rettferdig og likeverdig vurdering blant annet i bruken av karakterskala og karaktersetting (se også kapittel 7). Forholdet mellom eksamens- og standpunktkarakter må også sees i sammenheng med utstedelse av vitnemålet og diskusjon om en mulig kompensasjonsmodell, nærmere diskutert i kapitel 14.

Oppsummert er det behov for å beskrive på et overordnet nivå hva som definerer formålet med sentralt gitt eksamen, lokalt gitt eksamen og standpunkt, som per i dag samlet sett representerer sluttvurderingen. Det bør komme tydelig fram hvilken kompetanse som skal prøves til eksamen, og hvilken kompetanse som skal ivaretas gjennom standpunkt. En beskrivelse av helheten i systemet vil gi et felles utgangspunkt for alle aktører for å planlegge, gjennomføre og vurdere eksamen ut fra noen gitte kvalitetskrav. Med utgangspunkt i denne beskrivelsen bør det utvikles et helhetlig rammeverk for kvalitetssikring av eksamen (nærmere beskrevet i 7.1).

Anbefaling til tydeliggjøring av formålet med sluttvurdering:

Det bør tydeliggjøre at formålet med eksamen, sammen med standpunkt, er todelt:

• Å gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget sammen med standpunkt
• Å bruke informasjonen som en del av grunnlaget for opptak til videre utdanning og til arbeidslivet

I tillegg bør eksamens formål som en ekstern kvalitetsfunksjon i sluttvurderingssystemet uttrykkes eksplisitt.

Anbefalinger til tydeliggjøring av sammenhengen mellom standpunkt og eksamen:

De ulike delene som tilsammen utgjør et helhetlig system for sluttvurdering bør beskrives:

• Å presisere sammenhengen og samspillet mellom standpunkt og eksamen.Det bør tydeliggjøres at standpunkt og eksamen er komplementerende uttrykk for elevens sluttkompetanse:

Standpunktkarakteren er et uttrykk for elevens samlede kompetanse slik den er beskrevet i læreplanen i faget. Eksamen prøver et utvalg av kompetansemålene, og eksamenskarakteren er dermed et uttrykk for den delen av læreplanen som prøves til eksamen.

• Forholdet mellom standpunkt- og eksamenskarakteren bør endres slik at bestått standpunkt er bestått i faget.

Norsk Lektorlag støtter ikke den siste anbefalingen og tar dissens.⁹

^{9  Norsk Lektorlags begrunnelse for dissens: Dagens sluttvurderingssystem har lange tradisjoner og høy tillit. Standpunkt og eksamen utgjør samlet sett grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og arbeidsliv, og det er viktig at tilliten til systemet opprettholdes. Eksamens kvalitetssikrende funksjoner (blant annet gjennom nasjonale rammer og ekstern vurdering) undergraves dersom man reduserer dens betydning gjennom å vektlegge standpunkt og enkeltlærerens vurdering i enda større grad enn i dag.}