Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen

Det har vært utviklet eksamener ut fra kompetansebaserte læreplaner, på sentralt og lokalt nivå, siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. Fagfornyelsen med et nytt utvidet kompetansebegrep legger mer vekt på evne til refleksjon og kritisk tenkning. Kompetansebegrepet vektlegger også å anvende kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner, noe som innebærer å kunne overføre det som er lært i én setting, til en ny situasjon. Dette gjør det nødvendig å se nærmere på kravene til eksamen og sensur. Mer vekt på dybdelæring og elevenes aktive rolle er også sentrale elementer som må tas med i betraktningen, når vi nå skal fornye og tydeliggjøre eksamens rolle, former og innhold.

Eksamensgruppa har tatt utgangspunkt i hvilke krav det bør stilles til kompetansebaserte eksamener, og diskutert i hvilken grad og hvordan eksamen kan gjenspeile det nye kompetansebegrepet.

Kompetansebegrepet i fagfornyelsen:

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Variasjon i eksamensformer og oppgavetyper samt valgmuligheter for elevene er to hovedpoenger i denne sammenhengen. En problemstilling som har vært diskutert, er om hele eller deler av  kompetansebegrepet skal/kan være gjenstand for direkte prøving til eksamen, eventuelt om eksamen skal ha som oppgave å prøve særskilte deler av kompetansebegrepet. Dette vil bli naturlig å definere nærmere i den overordnede beskrivelsen av hele sluttvurderingssystemet (jf. kap. 3.2 og eksamensgruppas anbefalinger i 3.3).

Variasjoner i eksamensordninger og oppgavetyper

I Kunnskapsgrunnlaget peker eksamensgruppa på at kompetansebaserte læreplaner kan være krevende å prøve med kun én enkelteksamen eller eksamensordning. Denne delen beskriver behovet for variasjon i oppgavetyper, mens variasjon i eksamensordninger omtales i kapittel 5.

Å ha bare én omfattende oppgave som krever sammensatt kompetanse, kan favorisere elever som er høyt presterende, mens øvrige elever ikke vil få tilsvarende like god anledning til å vise kompetansen sin. Et større mangfold av oppgavetyper og større variasjon i eksamensordninger vil gi bedre muligheter til å prøve dybde og bredde i elevens kompetanse og vil øke eksamens validitet og reliabilitet, jf. 5.1. Samtidig må eksamensordningene utvikles på fagenes premisser. Hvis fagets egenart krever en større sammenhengende oppgave, er det viktig å supplere denne med flere mindre oppgaver for å sikre bredere prøving.

Flere eksamensordninger kan i større grad ivareta hele elevgruppa fordi elevene får forskjellige muligheter til å vise sin kompetanse, i tillegg kan variasjon i oppgavetyper bidra til å prøve ulike kompetansemål. Å bruke flere oppgaver kan dessuten ivareta elevenes muligheter til å vise både basiskunnskaper og -ferdigheter og til å presentere problemstillinger for elevene med ulik grad av kompleksitet og delkompetanser. Flere mindre oppgaver av ulik type kan øke reliabiliteten og bidra til å få en god balanse mellom disiplinfaglige rammer, skolefagenes tradisjoner, samfunnsrelevans og koblingen til hverdags- og arbeidsliv. Variasjon har dermed en verdi i seg selv. Mer variasjon kan gjøre det enklere å lage oppgaver som henger bedre sammen med læreplanene.

Valgmuligheter for elevene

Elevene kan allerede velge mellom ulike oppgaver i flere fag. Å kunne velge mellom flere oppgaver gir elevene større mulighet til å vise sin kompetanse. Samtidig kan det være en svakhet at noen
elever tillates å velge et begrenset spekter innenfor ulike oppgavetyper. Elevene bør kunne velge mellom ulike oppgaver, samtidig bør andre deloppgaver av ulik art være obligatoriske for å sikre
at ulike deler av læreplanen prøves til eksamen. I Kunnskapsgrunnlaget vises det for øvrig til noen sentrale forhold som er viktige når vi skal prøve kompetanse til eksamen utover det som allerede er nevnt over:

• I kompetansebaserte eksamener kan oppgavene bestå i å løse og evaluere problemstillinger fra det virkelig liv gjennom caser eller scenarioer i fag, med tilpasninger ut fra fagenes egenart.
• Kompetansebaserte eksamener er krevende å utvikle, gir større rom for tolkning, og dette kan gjøre det vanskelig å vurdere. Det vil derfor være behov for å utvikle eksempeloppgaver og forhåndsdefinert måloppnåelse ved hjelp av tydelige kriterier, inkludert løsningsforslag og sensorveiledninger.

Samfunnet står foran mange utfordringer som krever bruk av kunnskap og ferdigheter fra flere fag for å få en helhetlig forståelse. Tverrfaglig arbeid gjør det mulig å se et tema fra forskjellige perspektiver og dermed å øke både forståelse av enkeltdeler og helheten. Dette praktiseres allerede i opplæringen i dag, og med Kunnskapsløftet ble det innført tverrfaglige praktiske eksamener på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Den overordnede delen av fagfornyelsens læreplaner framhever at elevene skal jobbe med tre tverrfaglige temaer i fagene. Disse er demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som er ansett som viktige for samfunnet i dag og i framtiden. Temaene er imidlertid ikke egne fag, men skal integreres i læreplanene på fagets premisser. Dette vil gi elevene mulighet for å se temaene fra ulike perspektiver og oppdage sammenhenger på tvers av fag, noe som gir anledning til å utvikle dypere forståelse av temaene. 

Etter eksamensgruppas mening er det viktig å skille mellom tverrfaglighet på tvers av fag og de tverrfaglige temaene innen et fag. De tverrfaglige temaene skal ligge til fagene, er uttrykt i fagenes kompetansemål der det er relevant, og gjenspeiles i eksamen i tråd med læreplanen. Grunnlaget for vurdering til eksamen er fagenes kompetansemål. Et spørsmål her er hvorvidt og i hvor stor grad eksamen skal og bør ivareta de tverrfaglige temaene. En løsning er at de tverrfaglige temaene tas inn på en hensiktsmessig måte i eksamen i det enkelte fag. En annen mulighet er at eksamen tar utgangspunkt i de tverrfaglige temaene – men dette innebærer i så fall en endring i hva eksamen skal være.

Det er også mulig å se for seg tverrfaglige eksamener med utgangspunkt i andre temaer i tillegg til de tre tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, som eventuelt kan erstatte eller supplere eksamen i enkeltfag. For eksempel har vi erfaringer fra dette på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Alle elever i et yrkesfaglig utdanningsprogram på vg2 kommer opp i en obligatorisk praktisk tverrfaglig eksamen som omfatter de felles programfagene på Vg2. Det som skiller de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på vg2 fra de andre utdanningsprogrammene, er at de felles programfagene på vg2 i stor grad henger sammen og utgjør ulike perspektiver på eller deler av et fag. Den tverrfaglige eksamenen gir dermed mulighet til å prøve helheten og programfagene i sammenheng. 

UH-sektoren har ikke tilsvarende rammer for eksamen som det grunnskolen og videregående skole har, og det finnes derfor en bredere erfaring fra eksamensformer i disse utdanningsnivåene som man kan ta lærdom av.

Vurdering av tverrfaglig eksamen kan være krevende fordi kompetansemålene er knyttet til læreplanen i det enkelte fag. Det vil være en fordel om sensor har vurderingskompetanse i flere av de involverte fagene. Sensur av en tverrfaglig eksamen vil kreve rammer og krav til hvem som skal vurdere hva. Hvis eksamen skal munne ut i én felles karakter, bør det utvikles tydelige kjennetegn på måloppnåelse som også sikrer en meningsfull vekting. Hvis en tverrfaglig eksamen derimot skal munne ut i karakter i hvert av fagene som inngår i eksamen, må den kompetansen som vises på eksamen, vurderes ut fra læreplanen i det involverte faget. Tverrfaglig eksamen vil også forutsette at elever og lærere har tilstrekkelig erfaring med å jobbe tverrfaglig i opplæringen. Se også 13.1 for nærmere utdyping.

Anbefalinger om prøving av kompetanse:

Eksamen må inneholde

• Flere ulike oppgavetyper for å sikre en gyldig og pålitelig prøving av kompetanse i tråd med fagfornyelsen
• Oppgavetyper med en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie oppgaver

Anbefalinger om tverrfaglige eksamener:

• Å innhente erfaringer fra tverrfaglige eksamener i vg2 på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og fra UH-sektoren
• Å vurdere utprøvinger av tverrfaglig eksamen både i grunnskolen og i videregående opplæring