Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen

Dagens sluttvurderingssystem har endret seg lite de siste tiårene. Kunnskapsdepartementet har derfor bestemt seg for å gjennomgå eksamenssystemet i lys av fagfornyelsen og teknologisk utvikling. Eksamensgruppa¹, nedsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) i siste del av september 2018, bistår Utdanningsdirektoratet (Udir) i arbeidet med å utrede et helhetlig system for eksamensordninger for fagene som omfattes av fagfornyelsen.

Denne rapporten er den siste publikasjonen av eksamensgruppas arbeid. I denne sluttrapporten inngår drøftingene og anbefalingene til endringer i eksamensordningene grunnet fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen som ble publisert august 2019. I tillegg kommer eksamensgruppas innspill til videre retning i arbeidet med sluttvurdering som ikke enda har blitt publisert.

Sluttrapporten bør leses sammen med eksamensgruppas første rapport Kunnskapsgrunnlag for evaluering av eksamensordningen (publisert 27. februar 2019), heretter Kunnskapsgrunnlaget.

^{1 Informasjon om bakgrunnen for oppdraget og gruppas mandat.}

Eksamensgruppa avsluttet sitt arbeid januar 2020. Arbeidet har bestått av fire deler:

1. Foreløpig status og vurdering av kunnskapsgrunnlaget om eksamen 
2. Vurdering av læreplangruppenes forslag til fagenes eksamensordninger (levert til og diskutert med gruppene i mars 2019)
3. Vurdering av hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordningen, samt forslag til endringer i eksamensordningene grunnet fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen (del 1 i denne rapporten, også publisert som egen rapport)
4. Forslag til eventuelle nye eksamensformer og videre retning for arbeid med sluttvurderingen (se særlig kap. 2, kap. 8.1.4 og del 2 i denne rapporten)

Eksamensgruppas vurderinger og anbefalinger til endringer i eksamensordninger (jf. pkt. 3 over) ble publisert i august 2019. Udir oversendte rapporten med sine anbefalinger til KD 1. oktober 2019. Rapporten har blant annet vært en del av grunnlaget for forslag til endringer i bestemmelser om eksamen i forskriften til opplæringslov (heretter Forskriften) kap. 3.²

Eksamensgruppa kunne foreslå mulige endringer og nye eksamensformer innenfor følgende rammer gitt av Kunnskapsdepartementet:

1. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som sluttvurderingsform skal bestå.
2. Sluttvurderingen skal fortsatt være individuell og faglig.
3. Dagens omfang og fordeling mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakterer på elevenes vitnemål skal i hovedsak videreføres. Små justeringer kan vurderes.
4. Et eksamenssystem som lar seg gjennomføre med omtrent samme ressurser som i dag.
5. Eksamen skal fungere som kvalitetssikring for den enkelte elev gjennom ekstern vurdering og retten til å klage.
6. Eksamen skal fortsatt kunne brukes som verktøy i kvalitetsutvikling og -sikring for skoleeier, skoler og lærere.
7. Eksamenssystemet skal fortsatt brukes som kilde til kompetanseutvikling for lærere (sensorskolering, felles kjennetegn på måloppnåelse og deltakelse i vurderingsfellesskap).

Det er gjennomført månedlige møter i gruppa i forbindelse med arbeidet.

Medlemmer i eksamensgruppa per 31. januar 2020

Sigrid Blömeke (leder), Universitetet i Oslo
Sissel Skillinghaug, Utdanningsdirektoratet
Marte Blikstad-Balas, Universitetet i Oslo
Per-Odd Eggen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Karen-Inga Eira, Samisk høgskole Kautokeino
Henning Fjørtoft, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Siv Therese Måseidvåg Gamlem, Høgskulen i Volda
Øystein Gilje, Universitetet i Oslo
Sverre Tveit, Universitetet i Agder
Rita Helgesen, Norsk Lektorlag
Stig Johannessen, Skolelederforbundet
Martin Minken, Utdanningsforbundet
Agathe Waage, Elevorganisasjonen
Mette Johnsen Walker, Skolenes landsforbund

Sekretariat: Cathrine Hjulstad, Hilde Hultin, Trude Saltvedt, Øyvind Pedersen og Per Kristian Larsen-Evjen (leder), Utdanningsdirektoratet

I tillegg har det vært oppnevnt en referansegruppe med deltakere fra skolesektoren som har gitt innspill til eksamensgruppas arbeid. Referansegruppas innspill er også diskutert og tatt med i denne rapporten.

Referansegruppa består per 31. januar 2020 av følgende medlemmer:

Siri Halsan, KS
Marianne Lindheim, KS
Pål Georg Rødsten, Oslo kommune
Kjetil Stavø Høvig, Fylkesmannen i Vestland
Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Trøndelag
Kajsa Kemi Gjerpe, Senter for samiske studier (UIT)

^{2 Endringene er på høring 14.01 - 14.04.2020, mer informasjon om høringen}

I innledningen peker gruppa på noen utviklingstrekk og drivkrefter som kan påvirke skolen og sluttvurderingssystemet på lang sikt utover det fagfornyelsen allerede vektlegger. I del 1 gir gruppa sine vurderinger av hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordninger, og kommer med en rekke anbefalinger utfra dette (se også kap. 18 med en oversikt over alle anbefalinger). Når vi endrer læreplanene, er det viktig at vi også ser på vurderingsordningene, slik at vi sikrer god sammenheng mellom læreplanene og vurderingsformene. Eksamensgruppa har derfor tatt utgangspunkt i kompetansebegrepet i fagfornyelsen som grunnlag for vurdering, og hvordan sluttvurderingen kan støtte opp under en opplæring med større vekt på dybdelæring, kritisk tenkning, refleksjon, systematisk progresjon og arbeidet med de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen.

Som et grunnlag for å vurdere endringsbehovene i dagens eksamensordninger har eksamensgruppa sett på hva slags formål eksamen bør ha i sluttvurderingen – hvordan eksamen kan være en valid og reliabel prøving av kompetanse slik fagfornyelsen beskriver den. Gruppa har også diskutert hvordan eksamen kan være rettferdig og ivareta elevmedvirkning, og hvordan arbeidet med kvalitetssikring av sensur og tolkningsfellesskap kan bidra til profesjonalisering innenfra. Gruppa ser også på hvordan vi kan forbedre urettferdige og metodiske problematiske sider ved eksamen, som for eksempel trekkordningen.

Eksamensgruppa mener at det er viktige trekk ved den norske eksamenstradisjonen som også vil ha verdi i framtidas skole. Her peker eksamensgruppa på forhold som tolkningsfellesskapet mellom lærere i vurderingssituasjonen og muligheten felles nasjonale ordninger gir for en rettferdig sluttvurdering med høy kvalitet som bygger på vurderingene til flere faglærere. Samtidig ser eksamensgruppa nødvendigheten av å modernisere og forbedre eksamensordningene ut fra grunnlaget beskrevet ovenfor.

I del 2 i rapporten følger gruppa opp anbefalingene som er beskrevet i del 1, med å peke ut retningen for et langsiktig arbeid med å fornye sluttvurderingen i grunnopplæringen. Gruppas ambisjon er å peke på utviklingsmuligheter og foreslå mulige løsninger. Siden problemstillingene er av prinsipiell karakter, drøfter vi mulige løsninger med sine fordeler og ulemper, men konkluderer ikke. På flere områder mangler det et robust kunnskapsgrunnlag. Vi foreslår derfor til slutt et forskningsprogram.