Rammeverk for kartleggingsprøver

Kartleggingsprøver på 1. – 3. trinn

Utdanningsdirektoratet utvikler og tilbyr disse prøvene

• Lesing (1. og 3. trinn). Prøven for 1. trinn er frivillig, prøven for 3. trinn er obligatorisk.
• Regning (1. og 3. trinn). Prøven for 1. trinn er frivillig, prøven for 3. trinn er obligatorisk.

Hva skal kartleggingsprøvene måle? – Prøvenes konstrukt

Formålet med kartleggingsprøvene er å finne elever som trenger ekstra oppfølging for å følge forventet progresjon i begynneropplæringen. Det er læreplanverket som er utgangspunktet for hva prøvene skal måle. Forskning om begynneropplæringen er et viktig grunnlag for utvikling av prøvene. Dette er spesielt viktig for prøvene på 1. trinn siden læreplanene ikke har kompetansemål på dette trinnet.

Det overordnede konstruktet for det som måles i kartleggingsprøven er leseforståelse. Leseforståelse er produktet av den tolkningsprosessen vi kaller lesing. Prøvene består av fire delprøver. For første trinn består prøven av delprøver i vokabular, ordlesing, setningslesing og staving. For tredje trinn består prøven av delprøver i ordlesing, vokabular, lesing av tekst og staving. Disse delprøvene er i rådende teorier regnet som premisser for leseforståelse, og er her valgt ut blant en rekke andre slike premisser. Disse er valgt fordi de ut fra analyser viser hvilke oppgaveformater som best predikerer vansker med leseforståelse på senere års trinn.

Lesing på samisk

Felles for kartleggingsprøvene i lesing på samisk for begge trinn og alle tre språkene, er at de utvikles med utgangspunkt i LK20S, altså Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen og de gjeldende samiske læreplanene for fag. En svært stor andel av elever med samisk som førstespråk følger det samiske læreplanverket. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i dette. Der vil likevel finnes noen elever som kun har faget samisk som førstespråk, og følger norske læreplaner i de andre fagene.
Prøvene består av tre delprøver: En prøve i vokabular, en prøve i ordlesing og en prøve i setningslesing/tekstlesing.

På 1.- 4. trinn er det matematikkfaget som har hovedansvaret for å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i regning. I forskningslitteraturen som beskriver grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i regning, er det ikke enighet om en enkelt definisjon av disse ferdighetene. Samtidig er det enighet om hva den tidlige matematikkundervisningen bør fokusere på, og noen komponenter går igjen. Disse komponentene kan knyttes til tre overordnede områder: Å telle, tallforståelse og å regne med tall. Det er ingen skarp grense mellom disse områdene. De er tett sammenflettet, overlapper og danner til sammen et viktig grunnlag for å kunne utvikle en mer helhetlig matematisk kompetanse senere i skoleløpet.

Kartleggingsprøven i regning måler elevenes kompetanse i regning i form av de tre områdene.

Å telle

Å telle innebærer å kunne navnene i tallrekka, telle med en-til-en korrespondanse, forstå prinsippene ved ordinalitet og kardinalitet, telle forlengs og baklengs fra et vilkårlig tall og telle grupper.

Tallforståelse

Tallforståelse innebærer å ha kunnskaper om og forståelse av tall og ulike representasjoner av tall, kvantitet og matematiske begreper og symboler. Videre innebærer det å kunne gruppere og dele opp mengder, ha forståelse for tallinja og posisjonssystemet, estimering, sammenligning og sortering, tallmønstre.

Å regne med tall

Å regne med tall innebærer å kunne addere og subtrahere tall ved hjelp av kunnskaper om tall, egne strategier og regnestrategier, og å kunne løse både oppstilte og anvendte problemer.