Rammeverk for nasjonale prøver

Prøvenes innhold

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemål for hvert enkelt fag. Disse ferdighetene er både en forutsetning for å utvikle fagkunnskap, og en del av fagkompetansen i ulike fag. De inngår i fagenes egenart og er knyttet til fagkompetansen på ulike måter. De er også viktige for elevers og lærlingers personlige utvikling og allmenndannelse. Rammeverket for grunnleggende ferdigheter ligger til grunn for beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket LK20/LK20S.

Lesing og regning som grunnleggende ferdigheter er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. Nasjonale prøver er prøver i lesing og regning på tvers av fag, og er ikke prøver i fagene norsk og matematikk.

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene, slik disse er definert i LK20. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene i prøvene fokuserer på lese- og lytteforståelse, ordforråd og begreper og grammatikk.

Nasjonale prøver i regning

Nasjonale prøver i regning skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet. Dette defineres ulikt i de enkelte læreplanene hvor regning er av de grunnleggende ferdighetene. Prøven er ikke en prøve i matematikkfaget, men en prøve som måler i hvilken grad elevene har den grunnleggende ferdigheten i regning som er nødvendig for å nå kompetansemål i fagene.

Å kunne regne som grunnleggende ferdighet

Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Videre innebærer det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne regne innebærer å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt ved å tolke konteksten og arbeid med problemstillingen fram til en ferdig løsning.

Å kunne regne består av fire ferdighetsområder:

  • gjenkjenne og beskrive
  • bruke og bearbeide
  • reflektere og vurdere
  • kommunisere

Disse fire ferdighetsområdene utgjør til sammen en helhetlig problemløsingsprosess. Når elevene regner i fag, arbeider de seg gjennom ett eller flere trinn i problemløsingsprosessen.

Gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser, mønstre og geometriske figurer som finnes i lek, spill og i arbeids- og samfunnsliv. Det innebærer å finne relevante problemstillinger og å analysere og formulere dem på en hensiktsmessig måte.

Dette ferdighetsområdet er avgjørende for om eleven klarer å oversette fra gitte kontekster til matematiske problem.

Bruke og bearbeide innebærer å kunne velge strategier for problemløsing. Det innebærer å kunne bruke passende måleenheter og presisjonsnivå, utføre beregninger, hente informasjon fra tabeller og diagrammer, tegne og beskrive geometriske figurer, bearbeide og sammenligne informasjon fra ulike kilder.

Eleven tar i bruk dette ferdighetsområdet for å velge formålstjenlig strategi og utføre beregninger eller for å lage og lese av visuelle representasjoner.

Reflektere og vurdere innebærer å kunne tolke resultater, vurdere gyldighet og reflektere over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det innebærer å bruke resultatet som grunnlag for en konklusjon eller en handling.

I nasjonale prøver bruker eleven dette ferdighetsområdet til å tolke egne eller andres resultater, og vurdere om resultatene er rimelige ut fra de gitte problemstillingene.

Kommunisere innebærer å kunne uttrykke regneprosesser og resultater på ulike måter. Kommunisere innebærer også å kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser og presentere resultater til en mottaker.

Nasjonale prøver i regning måler i hovedsak elevenes ferdigheter i å kunne regne innenfor ferdighetsområdene gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide og reflektere og vurdere. Prøvene er digitale prøver hvor elevenes svar blir skåret automatisk, og det er derfor begrenset mulighet for å måle ferdighetsområdet kommunikasjon.

Selv om å kunne regne består av fire ferdighetsområder, måler ikke nasjonale prøver de enkelte ferdighetsområdene isolert sett. Oppgaveutformingen i prøvene forutsetter at elevene arbeider med flere ferdighetsområder i samme oppgave. Det innebærer også at ulike elever kan ha utfordringer knyttet til ulike ferdighetsområder.

Sammenhengen mellom nasjonale prøver i regning og læreplanverket LK20/LK20S

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne er en integrert del av kompetansemålene i flere fag. Hva det å kunne regne innebærer i det enkelte faget kommer til uttrykk gjennom egne tekster under «om faget» i den enkelte læreplanen.

Prøvene for 5. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål til og med 4. trinn, mens prøvene for 8. og 9. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål til og med 7. trinn.

I utviklingen av oppgaver som skal måle regning som grunnleggende ferdighet i tråd med innholdet i LK20/LK20S, må en (for)tolke innholdet i de kompetansemålene som knytter seg til regneferdigheten. Disse kompetansemålene må tolkes sammen med beskrivelsen av å kunne regne i det aktuelle faget, for deretter å operasjonaliseres i nasjonale prøver.

I operasjonaliseringen må også prøvens format tas i betraktning, og det kan derfor være kompetansemål i LK20/LK20S som kan knyttes til regneferdigheten, men som likevel ikke kan operasjonaliseres i nasjonale prøver i regning.

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing skal måle i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av lesing som grunnleggende ferdighet. I læreplanen til hvert fag er det definert hva det vil si å kunne lese i det enkelte faget. Prøven er ikke en prøve i norskfaget, men en prøve som måler i hvilken grad elevene har den grunnleggende ferdigheten lesing som er nødvendig for å nå kompetansemål i fagene.

Å kunne lese som grunnleggende ferdighet

Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet og en forutsetning for læring i alle fag. Lesing handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over, vurdere og engasjere seg i tekster. I dagens informasjonssamfunn kreves det at vi leser for flere formål, at vi forholder oss til mange ulike typer tekster og at vi ofte må lese flere tekster som handler om det samme for å tilegne oss ny kunnskap. Tekster har ulik utforming i forskjellige medier, og kan ved siden av verbalspråk også bestå av illustrasjoner, grafiske framstillinger, kart og andre visuelle elementer. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og sjangre, er en viktig del av det å kunne lese. 

Lesing er en sammensatt og komplisert aktivitet, som blant annet påvirkes av avkodingsferdigheter, lesehastighet, flyt, vokabular- og begrepsforståelse, samt kunnskap om tekststruktur og tekstens tema. God leseforståelse krever dessuten at lesere har evne til å identifisere forfatterens hensikt og vinkling, forstå hvilke bevis som brukes for å belegge påstander, og bestemme hvorvidt teksten er troverdig. I tillegg må lesere være bevisste på den påvirkningskraften tekster har i ulike kontekster. Lesere må ha kunnskap om hvilke strategier som er hensiktsmessige for å forstå ulike tekster, og tilpasse lesingen til det de leser og formålet med lesingen. Noen ganger leter lesere etter konkret informasjon i teksten, mens de andre ganger tolker, reflekterer eller foretar vurderinger av teksten. På bakgrunn av dette deles leseforståelse inn i følgende leseprosesser i nasjonale prøver:  

  1. å finne informasjon i tekster 
  2. å tolke og sammenholde informasjon 
  3. å reflektere over og vurdere teksters form og innhold 

Å finne informasjon i tekster handler om å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt. Dette innebærer at leseren må forstå organiseringen i teksten og oppfatte hva som er de relevante innholdselementene. Selv om informasjonen i en tekst er uttrykt eksplisitt, kan det være vanskelig å lokalisere informasjonselementer hvis teksten inneholder konkurrerende og til dels motstridende informasjon. 

Å tolke og sammenholde informasjon innebærer å trekke slutninger på bakgrunn av én eller flere tekster. Noen ganger trekkes slutninger ut fra det som står eksplisitt uttrykt i tekstene, andre ganger må leseren i større grad bruke forkunnskaper for å skape mening og sammenheng. Denne leseprosessen spenner fra å trekke enkle slutninger mellom innholdet i to setninger som følger etter hverandre, til de mer kompliserte slutningene vi vanligvis forbinder med å «lese mellom linjene». 

 

Å reflektere over og vurdere teksters form og innhold innebærer å forholde seg selvstendig og kritisk til tekster. Denne leseprosessen spenner fra å kommentere teksters innhold med utgangspunkt i egne meninger, til å forholde seg kritisk til tekster som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger av tekster. 

 

Alle oppgavene i de nasjonale prøvene i lesing er kategorisert etter hvilken leseprosess som er den mest fremtredende i oppgavene, men de tre leseprosessene må ikke oppfattes som atskilte ferdigheter hos lesere. Alle leseprosessene skal være representert i en prøve, men ikke nødvendigvis i samme omfang. 

 

Sammenhengen mellom nasjonale prøver i lesing og læreplanverket LK20/LK20S


Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese er en integrert del av kompetansemålene i alle fag, som en del av den kompetansen eleven skal utvikle. Hva det å kunne lese innebærer i det enkelte faget kommer til uttrykk gjennom egne tekster under «om faget» i den enkelte læreplanen. I fag som går over flere trinn, beskriver tekstene også hvordan elevene skal utvikle ferdigheten.

Prøvene for 5. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål til og med 4. trinn, mens prøvene for 8. og 9. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål til og med 7. trinn.

Tekstene i nasjonale prøver i lesing skal gjenspeile det tekstmangfoldet som elevene møter i de ulike fagene og i samfunnet ellers. Det er ikke plass til alle fag i hver prøve, men over tid bør det være et mål at tekster fra alle skolefagene er representert, sammen med tekster fra hverdagslivet for øvrig. Tekstene kan ha tematisk tilknytning til faget eller være strukturert på en måte som stiller krav til den fagspesifikke leseforståelsen. Prøvene skal inneholde både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. I tråd med læreplanen kan prøvene inneholde tekster både på bokmål og nynorsk. 

Nasjonale prøver i engelsk

Nasjonale prøver i engelsk skal måle i hvilken grad elevenes ferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemålene i læreplanen for engelsk, knyttet til lese- og lytteforståelse, ord og uttrykk, og regler for rettskriving, ordbøyning og setningsstruktur.

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene, slik disse er definert i LK20. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i det overordnete kompetansebegrepet, grunnleggende ferdigheter og de kompetansemålene som er relevante for lytting og lesing i faget engelsk.

LK20 bygger på et kommunikativt syn på språklæring. Å kommunisere omfatter både å motta og forstå språklig informasjon, og å produsere språk. De reseptive språkferdighetene (lytte og lese) bygger opp under de produktive ferdighetene (snakke og skrive). Kompetansemålene i engelsk beskriver at det er viktig å lytte til engelsk, lese engelsk og å bruke språket aktivt på ulike måter og i ulike sammenhenger både muntlig og skriftlig.

Prøvene i engelsk måler

  • å finne informasjon/forstå detaljer – elevene må finne informasjon eller forstå detaljer som er gitt i en tekst eller et bilde
  • å forstå hovedinnhold – elevene må identifisere hovedinnholdet i en tekst
  • å tolke og forstå – elevene må tolke og forstå implisitt innhold i teksten
  • å forstå sammenheng – elevene må kunne sette sammen avsnitt/bilder/nøkkelord i riktig rekkefølge i en lese- eller lyttetekst
  • å forstå avansert vokabular (8. trinn) – elevene må kunne forstå, om nødvendig med støtte fra konteksten, betydningen av et ord/uttrykk som blir betraktet som avansert for denne aldersgruppen
  • å bruke grammatiske strukturer – elevene må kunne følge regler for rettskriving, ordbøying og setningsstruktur

Disse aspektene testes på ulike måter (format) og i ulike kombinasjoner, og ikke som atskilte ferdigheter. For eksempel må man kunne forstå ord og begreper for å kunne finne informasjon eller forstå hovedinnholdet i en tekst. Ferdighetene kan ikke sees isolert.

Sammenhengen mellom nasjonale prøver i engelsk og læreplanverket LK20

De fleste kompetansemålene i læreplanen inneholder flere grunnleggende ferdigheter. Nasjonale prøver i engelsk tester delferdigheten lytting under muntlige ferdigheter, samt den grunnleggende ferdigheten å kunne lese i engelskfaget. Muntlige ferdigheter handler om å “skape mening gjennom å lytte, tale og samtale”. Lytting danner grunnlaget for alle andre muntlige ferdigheter i engelsk. Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese innebærer forståelse og refleksjon, finne informasjon og å bruke lesestrategier til å forstå eksplisitt og implisitt informasjon.

Kjerneelementet Kommunikasjon omfatter ifølge LK20 blant annet “å skape mening med språk” og å “ta i bruk enkle strategier for å kommunisere muntlig og skriftlig i forskjellige situasjoner”.

Prøvene for 5. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål til og med 4. trinn, mens prøvene for 8. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål til og med 7. trinn.