Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utgått
Hovudområde
Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.
Faget er eit fellesfag for alle utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. Opplæringa skal difor gjerast mest mogleg relevant for elevane ved å tilpasse henne til dei ulike utdanningsprogramma.
Naturfag har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årssteget i grunnskulen og i vidaregåande opplæring etter Vg1 i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
Oversikt over hovudområda:
Årssteg | Hovudområde | |||||
1.–10. | Forkarspira | Mangfald i naturen | Kropp og helse | Fenomen og stoff | Teknologi og design | |
Vg1 studieførebuande utdanningsprogram | Forkarspira | Berekraftig utvikling | Ernæring og helse | Stråling og radioaktivitet | Energi for framtida | Bioteknologi |
Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram | Forskarspira | Berekraftig utvikling | Ernæring og helse | Energi for framtida | ||
Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Forskarspira | Berekraftig utvikling | Stråling og radioaktivitet | Energi for framtida | Bioteknologi | |
Forskarspira
I naturfagundervisninga opptrer naturvitskapen både som eit produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosessar som dreier seg om korleis ein byggjer og etablerer naturvitskapleg kunnskap. Prosessane omfattar utvikling av hypotesar, eksperimentering, systematiske observasjonar, diskusjonar, kritisk vurdering, argumentasjon, grunngjevingar for konklusjonar og formidling. Forskarspira skal ta vare på desse dimensjonane i opplæringa og integrerast i dei andre hovudområda.
Mangfald i naturen
Sentralt i dette hovudområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for mangfaldet i naturen. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorar i økosystem er viktig for å forstå samspel i naturen. Hovudområdet dreier seg òg om føresetnadene for berekraftig utvikling, om mennesket sin plass i naturen, og om korleis menneskelege aktivitetar har endra og endrar naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legg eit godt grunnlag for kunnskap om og haldningar på dette området.
I Vg1 er dette hovudområdet kalla berekraftig utvikling som uttrykk for vektlegginga i hovudområdet.
Kropp og helse
Hovudområdet dreier seg om korleis kroppen er oppbygd, og korleis han blir påverka og endra med tida. Kunnskap om korleis dei ulike delane i kroppen verkar saman, er grunnleggjande for å forstå korleis livsstilen påverkar kroppen og helsa. Kropp, helse, livsstil og ernæring blir ofte omtala i media. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for eigen kropp og for den fysiske og psykiske helsa. Respekt og omsorg for andre står òg sentralt i dette området.
I Vg1 er dette hovudområdet kalla ernæring og helse som uttrykk for vektlegginga i hovudområdet.
Fenomen og stoff
Hovudområdet dreier seg om samanhengar mellom naturfaglege fenomen, og om korleis menneske har lært seg å utnytte ulike fenomen og stoff. Området omfattar sentrale område frå fysikk, kjemi og geofag. Det viser korleis stoff er oppbygd og reagerer med kvarandre, og det behandlar fenomen som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eige solsystem, plasseringa av jorda i solsystemet, det ytre verdsrommet og forsking og teknologi blir òg behandla.
I Vg1 er dette hovudområdet splitta opp og kalla energi for framtida og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegginga i hovudområdet.
Stråling og radioaktivitet
Hovudområdet dreier seg om samanhengar mellom naturfaglege fenomen, og om korleis menneske har lært seg å utnytte ulike fenomen og stoff. Området omfattar sentrale område frå fysikk, kjemi og geofag. Det viser korleis stoff er oppbygd og reagerer med kvarandre, og det behandlar fenomen som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eige solsystem, plasseringa av jorda i solsystemet, det ytre verdsrommet og forsking og teknologi blir òg behandla.
I Vg1 er dette hovudområdet splitta opp og kalla energi for framtida og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegginga i hovudområdet.
Energi for framtida
Hovudområdet dreier seg om samanhengar mellom naturfaglege fenomen, og om korleis menneske har lært seg å utnytte ulike fenomen og stoff. Området omfattar sentrale område frå fysikk, kjemi og geofag. Det viser korleis stoff er oppbygd og reagerer med kvarandre, og det behandlar fenomen som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eige solsystem, plasseringa av jorda i solsystemet, det ytre verdsrommet og forsking og teknologi blir òg behandla.
I Vg1 er dette hovudområdet splitta opp og kalla energi for framtida og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegginga i hovudområdet.
Teknologi og design
Hovudområdet dreier seg om å planleggje, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkt. Samspelet mellom naturvitskap, teknologi og berekraftig utvikling står sentralt i dette hovudområdet. Teknologi og design er eit fleirfagleg emne i naturfag, matematikk og kunst og handverk.
I Vg1 er dette hovudområdet kalla bioteknologi, som uttrykk for vektlegginga i hovudområdet.
2 av 13