Læreplanen og KI

For å kunne delta aktivt og være en ansvarlig medborger i et digitalisert informasjonssamfunn med kunstig intelligens, trenger elevene ikke bare å utvikle kunnskap om hva KI er og øve på praktiske digitale ferdigheter. Elevene trenger også å utvikle ferdigheter og kompetanse innenfor områder som personvern, kildekritikk, opphavsrett og etikk for å kunne være i stand til å utøve «digital dømmekraft» i møte med den nye teknologien.

Digital dømmekraft er et av fem ferdighetsområder innenfor den grunnleggende ferdigheten «digitale ferdigheter» i læreplanverket.

«Å utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.» 

Kap. 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdiget

Ferdighetsområdet kommer til uttrykk i læreplanverket i flere fag som en del av kompetansen elevene skal utvikle.

Kunstig intelligens som teknologi åpner opp for nye måter å innhente, analysere og utforme data og informasjon på. Innenfor dette ligger det et stort potensial for at KI kan være med å bidra til at vi løser flere av dagens store samfunnsutfordringer.

Kunstig intelligens utgjør også potensielle farer og utfordringer som utfordrer både individ og samfunn. Teknologien muliggjør blant annet forsterkning av informasjon på nett og sosiale medier gjennom såkalte ekkokamre, personifisering av innhold og det å kunne lage falske videoer (deep fakes) eller lydopptak som ser eller høres ut som oss selv og andre. Derfor blir det stadig viktigere at vi kan stille oss kritiske til det vi ser og hører og kan utøve kildekritikk.

Bruk av KI kan også utfordre demokratiet og verdiene vi bygger samfunnet vårt på. Det er viktig at vi kan utøve digital dømmekraft gjennom å stille spørsmål og reflektere kritisk over hvilken påvirkning teknologien har på individet, på miljøet og på utviklingen av demokratiet. Det vil bidra til at vi kan håndtere teknologien ansvarlig, sikkert og etisk.

Kritisk tenking er en sentral del av læreplanverket. I overordnet del står det blant annet at kritisk tenkning og etisk bevissthet både er en forutsetning for, og en del av, det å lære i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god dømmekraft (overordnet del 1.3).

I læreplanverket er det flere fag hvor det kan være relevant å ta inn kunstig intelligens som en del av arbeidet med digital dømmekraft og områder som personvern, kildebruk og kildekritikk, opphavsrett og etikk.

Samfunnsfag i grunnskolen har et særlig ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap, og er nært knyttet opp mot arbeidet med utvikling av digitale ferdigheter og digital dømmekraft.

Kunnskap om personvern er en del av kompetansen elevene skal utvikle i fag som kunst og håndverk/duodji, musikk, kroppsøving, samfunnfag og samfunnskunnskap. Innsamling av store mengder informasjon om oss gjennom internett og apper, og mulighetene som finnes innen kunstig intelligens, gir mange aktuelle problemstillinger som kan være relevant å inkludere som en del av elevenes opplæring.

Ved bruk av internett og sosiale medier gir vi bevisst eller ubevisst fra oss personopplysninger, og vi legger igjen digitale spor. Det finnes også mye informasjon om oss i offentlige systemer. Informasjon vi deler, gir data om hvem vi er, hva vi liker å gjøre og hvor vi beveger oss. Verktøy og løsninger som benytter kunstig intelligens kan bruke denne informasjonen til å gi oss bedre og mer tilpassede tjenester, for eksempel raskere svar på søknader eller bedre helsetjenester. Det er også informasjon som potensielt kan misbrukes for å påvirke politiske valg eller gi økt overvåking i samfunnet.

En del av det å kunne være en aktiv digital medborger innebærer å ha kunnskap om hvordan ivareta eget og andres personvern. Personvern er et tema som er en del av kompetansen eleven skal utvikle i flere fag. Kunstig intelligens bringer inn nye problemstillinger innenfor spørsmål om sikkerhet, ytringsfrihet, behovet for nye reguleringer og etiske spørsmål. Dette er områder som kan være relevant å inkludere som en del av opplæringen.

Tekstene «Om faget» i hver læreplan gir en innramming av kompetansemålene og dermed føringer for å fortolke kompetansemålene, sammenhengene mellom målene og hva samlet kompetanse i faget er. Det er derfor ikke kun kompetansemålene som avgjør om kunstig intelligens er et aktuelt tema i faget.

Fordypning i engelsk

Digitale ferdigheter i fordypning i engelsk er blant annet å kunne følge regler for samhandling og personvern, og vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Fremmedspråk

Digitale ferdigheter i fremmedspråk er blant annet å kunne følge regler for digital samhandling og personvern (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Kunst og håndverk og duodji

Digitale ferdigheter i kunst og håndverk og duodji innebærer blant annet å ha kjennskap til regler om opphavsrett og personvern når man bruker egne eller andre bilder, filmer og skapende arbeid (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Musikk og musikk samisk

Digitale ferdigheter i musikk og musikk samisk er blant annet å kunne utøve personvern og nettetikk i enkeltstående situasjoner til å kunne vise god dømmekraft og bidra til ansvarlig samhandling i musikalske fellesskap (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Kroppsøving

Digitale ferdigheter i kroppsøving er blant annet å kunne bruke digitale ressurser bevisst og kritisk til å utvikle en trygg identitet, kroppsbevissthet og et positivt selvbilde. Utviklingen av digitale ferdigheter i kroppsøving går fra å kunne følge regler for digital samhandling og personvern til å kunne planlegge og vurdere egentrening ved hjelp av digitale ressurser (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Samfunnsfag og samfunnsfag samisk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om regler og normer for personvern, om deling og beskyttelse av informasjon og hva det vil si å bruke dømmekraft i digital samhandling (kompetansemål etter 4. trinn).
• utforske og reflektere over egne digitale spor og muligheten til å få slettet sporene, og å verne om retten en selv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett (kompetansemål etter 10. trinn).

Samfunnskunnskap og samfunnskunnskap samisk vg1/vg2

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over egne digitale spor, utforske hvem som har tilgang til sporene, og drøfte hvordan data og personopplysninger kan brukes eller misbrukes (kompetansemål etter vg1/vg2)

Utdanningsdirektoratet har også utviklet flere kompetansepakker som kan være aktuelle støtteressurser:

• Digital dømmekraft – egen modul om personvern
  Personvern i skolen
• Personvern i læringsteknologi for eiere og ledere

Verktøy som bruker generativ kunstig intelligens, trener seg opp på og benytter store mengder av informasjonen som er tilgjengelig på internett. Dette utfordrer oss og gjør kunnskap og ferdigheter innen kildekritikk viktigere.

KI forsterker betydningen av at elevene utvikler kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å bruke digitale kilder på hensiktsmessige måter, vurdere tekst, bilder, lyd og annen informasjon og kommunikasjon kritisk og utøve etisk bevissthet. Dette er blant annet temaer i fag som språkfagene, KRLE, naturfag, samfunnsfag, samfunnskunnskap og religion og etikk.

Det er relevant at elevene øver på å vurdere påliteligheten i informasjon og innhold produsert av KI-verktøy. "Falske nyheter" og "deep fake" er aktuelle temaer for å øve opp denne ferdigheten.

Kunnskap om hva det vil si å være etterrettelig når man tar i bruk KI-verktøy, hva som er riktig kildebruk og etiske vurderinger rundt konsekvenser av å ikke referere kilder pålitelig, kan også være relevant.

Tekstene «Om faget» i hver læreplan gir en innramming av kompetansemålene og dermed føringer for å fortolke kompetansemålene, sammenhengene mellom målene og hva samlet kompetanse i faget er. Det er derfor ikke kun kompetansemålene som avgjør om kunstig intelligens er et aktuelt tema i faget.

Engelsk

Digitale ferdigheter i engelsk innebærer blant annet å opptre kritisk og reflektert i engelskspråklige digitale uttrykksformer (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler i språklæring, tekstskaping og samhandling (kompetansemål etter 10. trinn)
• bruke kilder på en kritisk og etterrettelig måte (kompetansemål etter 10. trinn)

Fremmedspråk

Digitale ferdigheter i fremmedspråk er blant annet å kunne utvikle en bevisst og kritisk holdning til bruk av digitale kilder, å vise dømmekraft i bruk av digitale medier og ressurser.

Naturfag

Digitale ferdigheter i naturfag er blant annet å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier, kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap (kompetansemål etter 10. trinn)

Norsk og sámegiella vuosttašgiellan/samisk som førstespråk

Digitale ferdigheter i norsk og sámegiella vuosttašgiellan/samisk som førstespråk er blant annet å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeidet med tekst. Det innebærer å bruke digitale ressurser kreativt til å skape sammensatte tekster, og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster (kompetansemål etter 7. trinn)
• utforske og reflektere over hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon (kompetansemål etter 10. trinn)
• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte (kompetansemål etter vg1 studieforberedende og vg2 yrkesfaglig - utdanningsprogram)

KRLE og KRLE samisk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne og vurdere kritisk ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn (kompetansemål etter 10. trinn)

Religion og etikk og Religion og etikk samisk

Digitale ferdigheter i religion og etikk og religion og etikk samisk er blant annet å finne fram til og reflektere over hvordan digitale arenaer blir brukt til informasjon og påvirkning innen religions- og livssynsfeltet. Det innebærer også å finne, tolke og vurdere ulike kilder i arbeidet med fagstoff om religion, livssyn og etikk (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og vurdere ulike kilder til kunnskap om religioner, livssyn og etikk (kompetansemål etter vg3)

Samfunnsfag og samfunnsfag samisk

Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer blant annet å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder, utøve digital kildekritikk og velge ut relevant informasjon. Det handler også om å kunne kommunisere, samarbeide og skape digitale produkter og om å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn (kompetansemål etter 7. trinn)
• utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over hvordan digital deltakelse og samhandling påvirker formen på og innholdet i samfunnsdebatten (kompetansemål etter 10. trinn)

Samfunnskunnskap og samfunnskunnskap samisk vg1/vg2

Digitale ferdigheter i samfunnskunnskap og samfunnskunnskap samisk vg1/vg2 innebærer blant annet å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder og å velge ut informasjon og argumenter. Dette innebærer også å kunne utøve digital kildekritikk og vise til kilder på en pålitelig måte (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Det er en egen modul om kildekritikk i kompetansepakken om digital dømmekraft

Opphavsrett er et område som er nevnt i læreplanene i fag som kunst og håndverk/duodji, musikk, samfunnsfag og samfunnskunnskap. Kunstig intelligens gir flere nye problemstillinger knyttet til opphavsretten og regelverket. Dette kan være relevante temaer i opplæringen.

Åpne tilgjengelige KI-verktøy som baserer seg på språkmodeller, bruker eksisterende materiale på nettet som tekster, musikkfiler, malerier, fotografier, programmeringskoder og lignende til å trene seg opp til å produsere nytt, originalt innhold. Mye av materialet som generativ kunstig intelligens benytter i treningen for å lære seg mønstre og sammenhenger, er beskyttet av opphavsrett. Samtidig er ikke kunstig intelligens et menneske, og materialet som generative KI-verktøy produserer, er heller ikke en direkte kopi av materialet. Dette reiser spørsmål som om bruk av kunstig intelligens krenker opphavsretten og hvem som får opphavsrett til det kunstig intelligens skaper.

Tekstene «Om faget» i hver læreplan gir en innramming av kompetansemålene og dermed føringer for å fortolke kompetansemålene, sammenhengene mellom målene og hva samlet kompetanse i faget er. Det er derfor ikke kun kompetansemålene som avgjør om kunstig intelligens er et aktuelt tema i faget.

Kunst og håndverk og duodji

Digitale ferdigheter i kunst og håndverk og duodji innebærer blant annet å ha kjennskap til regler om opphavsrett og personvern når man bruker egne eller andres bilder, filmer og skapende arbeid (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Musikk og musikk samisk

Digitale ferdigheter i musikk og musikk samisk er blant annet å kunne utøve digital dømmekraft gjennom å kunne følge regler for opphavsrett i møte med egen og andres musikk og utvise nettetikk i samhandling med andre (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Samfunnsfag og samfunnsfag samisk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over egne digitale spor og muligheten for å få slettet sporene og verne om egen og andres rett til privatliv, personvern og opphavsrett (kompetansemål etter 10. trinn).

Samfunnskunnskap og samfunnskunnskap samisk vg1/vg2

Digitale ferdigheter i samfunnskunnskap og samfunnskunnskap samisk vg1/v2 innebærer blant annet å kunne forstå hvordan algoritmer påvirker informasjonssøk, utvikle digital dømmekraft og følge regler og normer for digital samhandling og kommunikasjon, personvern og opphavsrett forstå hvordan algoritmer påvirker informasjonssøk (utdrag fra teksten om grunnleggende ferdigheter i læreplanen).

Det er en egen modul om opphavsrett i kompetansepakken om digital dømmekraft