Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse

I dag er det viktigere enn noen gang at barn og unge ikke bare er passive konsumenter av produkter, tjenester og informasjon, men også kritiske forbrukere og aktive deltagere i egen læring og skaping. Skolen skal bidra til elevenes dannelse, slik at de er i stand til å identifisere troverdig informasjon, sitere kilder og kjenne til regler om opphavsrett. De skal utvikle etiske verdier og holdninger i kommunikasjon og samhandling, produsere egne digitale ressurser og utvikle et reflektert forhold til egne og andres handlinger, rettigheter, kulturelle forskjeller og verdier.

Kunstig intelligens bygges inn i tjenester vi bruker og blir mer usynlig i hverdagen. Barn og unge må forstå hvordan innhold og tjenester er formet og tilpasset avhengig av brukerne. De bør ha en kritisk tilnærming til det de møter i det digitale samfunnet, og være bevisst på hvordan algoritmene kan påvirke demokratiske prosesser slik at de er i stand til å delta i en globalisert verden.

For å ruste elever for fremtiden må lærere utvikle sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse i lærerutdanningen og videre gjennom læring og utvikling i løpet av hele sin yrkeskarriere. Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse har derfor et tosidig siktemål: Det ene handler om profesjonsutvikling, det andre om selve profesjonsutøvelsen.

Samarbeid er avgjørende for å lykkes med en helhetlig digital utvikling i skolen og i lærerutdanningene. Skoleeiere, ledere, lærere, lærerutdannere, instituttledere og andre ansatte har ansvar for strategiske, pedagogiske og administrative valg i hverdagen. Disse valgene bør være basert på tilgjengelig kunnskap om, og en helhetlig tilnærming til digitalisering i skolen. Dette er en sammensatt prosess som foregår på forskjellige stadier og på flere organisatoriske nivåer.

I de siste årene har nasjonale og lokale satsinger på lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse styrket skoler og lærerutdanninger på dette feltet. Det er, for eksempel, satt i gang forskning på digitale praksiser og bevilget utviklingsmidler til lærerutdanningene.
Over halvparten av skoleeiere har prioritet digitalisering gjennom tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling. På denne måten kan de legge til rette for skolebasert kompetanseutvikling i partnerskap med universiteter og høyskoler.

Nye lærerplaner som ble tatt i bruk fra 2020 legger til rette for utvikling av elevers digitale ferdigheter i fag og mellom fagområder, samt dybdelæring i digitale omgivelser. Gjennom videreutdanning kan lærere utvikle egen profesjonsfaglig digital kompetanse og spesialisert kompetanse innen programmering. I tillegg til spesifikke videreutdanningstilbud innenfor digitale områder, er det et gjennomgående krav om at videreutdanningstilbud for lærere i Utdanningsdirektoratets studiekatalog skal bidra til å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen. Ledelse og digitalisering har også blitt en del av videreutdanningstilbudet til skoleledere.

Skoler kan også benytte en rekke kompetansepakker på det digitale området. Kompetansepakkene skal bidra til utvikling av den kollektive digitale kompetansen ved å engasjere profesjonsfellesskapet på skolen.

Nasjonale forskrifter om rammeplaner og retningslinjer for lærerutdanningene beskriver hvordan lærerstudenter skal utvikle kompetanse til å ta kvalifiserte valg for å innlemme digitale ressurser i sitt fremtidige pedagogiske og administrative arbeid.

Et likeverdig partnerskap mellom skoler og lærerutdanningsinstitusjoner, samt veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere kan også bidra til at profesjonsfaglig digital kompetanse blir en integrert del av lærerkompetansen og lærerprofesjonen.

Denne helhetlige tilnærmingen til digitalisering i skolen gjenspeiles i oppdatering av rammeverket. Denne versjonen er et resultat av diskusjoner mellom, og bidrag fra ulike aktører som har brukt rammeverket i de siste årene, og som er opptatt av lærerutdanning og profesjonsutvikling: lærerutdanninger, kommuner, parter i arbeidslivet og forskningsmiljøer.