Skoleledere mener rektorutdanningen er relevant og gir stort læringsutbytte
Den siste deltakerundersøkelsen som ble publisert våren 2023, viser at skoleledere er fornøyde med rektorutdanningen, at utdanningen er relevant og gir stort læringsutbytte.
Evalueringene av den nasjonale rektorutdanningen1 2viser at rektorutdanningen er svært fornøyde med utdanningen. Den siste deltakerundersøkelsen som ble publisert i 2023, viser at 87 prosent av deltakerne opplever rektorutdanningen som relevant i stor eller svært stor grad3. En overvekt av deltakerne opplever at teori og praksis kombineres på en god måte. Hele 80 prosent oppgir at de er fornøyde med utdanningen i stor eller i svært stor grad. Resultatene av spørreundersøkelsen tyder også på at deltakerne opplever at videreutdanningen har gitt et betydelig læringsutbytte.
Deltakerundersøkelsene i 2022 og 2023 gir klare indikasjoner på at både ledelse og organisasjoner utvikles på en bedre måte som et resultat av deltakelse på vår nasjonale rektorutdanning. Dette er noe Udir jobber med å få dokumentert enda bedre gjennom vårt pågående forsknings- og evalueringsprosjekt4. I nåværende rektorutdanning (2020–2025) er deltakernes anvendelse og utprøving i egen organisasjon vektlagt sterkere enn tidligere, fordi forskning viser at dette er helt sentralt for å få til praksisutvikling. Vi har derfor også lagt større vekt på at tilbyderne av rektorutdanningen skal legge til rette for læringsaktiviteter mellom fellessamlinger i utdanningene, og for læring og utprøving på egen arbeidsplass.
Moderne lederutdanning i stadig utvikling
Evalueringene utført av NIFU og NTNU Samfunnsforskning, viser at vi har en moderne utdanning som bygger på forskning om hva som er effektiv lederutdanning1. Den nasjonale rektorudanningen er problemorientert, praksisnær og tett knyttet til deltakernes egen organisasjon. Vår lederutdanning skal gi ledere kompetanse til å lede og i skoleutvikling6. Overordnede krav til lederutdanningen er at den skal være et svar på de utfordringene skolene står overfor, være behovsrettet og ha praktiske siktemål. Det skjer endringer i og rundt skoler hele tiden. Det betyr at lederutdanningen også må endres og tilpasses nye situasjoner og behov. Derfor har lederutdanningen utviklet seg både i innhold og form siden etableringen i 20097. Viktige drivkrefter for endringene har vært evalueringer av utdanningene, forskning på ledelse og lederutdanninger, samfunnsendringer (som økt digitalisering), nye reformer (eksempelvis fagfornyelsen) samt endringer i regelverk og nasjonale satsinger. I utviklingen av vår lederutdanning har alle sentrale interessenter8 blitt systematisk involvert.
En analyse av den nåværende kravspesifikasjonen til den nasjonale rektorutdanningen konkluderer med at kravspesifikasjonen beskriver en tidsriktig skolelederutdanning med kjennetegn på suksessfulle lederprogrammer5.
Kilder
1. Evaluering av rektorutdanningen 2010-2014 og Evaluering av rektorutdanningen 2015-2019
2. Deltakerundersøkelsen for rektorutdanningen publisert våren 2022
3. Deltakerundersøkelsen for rektorutdanningen publisert våren 2023
4. Info om forskningsprosjektet på skolelederutdanningen (2020-2024)
5. Delrapport 2 Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen, OsloMet, 2023
6. Kravspesifikasjonen for Nasjonal rektorutdanning 2020-2025
7. Viktige endringer for skolelederutdanningene har vært bedre involvering av skoleeier og egen organisasjon i læringsaktiviteter, større vektlegging av læringsaktiviteter mellom samlinger og større vektlegging av utfordringer de fleste ledere står overfor.
8. For skolelederutdanningene er dette Universiteter og høgskoler, skoleledere, skoleeiere, KS, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Udirs fagavdelinger.