Skoleledere mener rektorutdanningen er relevant og gir stort læringsutbytte
Deltakerundersøkelsene viser at skoleledere er veldig tilfredse med rektorutdanningen, og de opplever at utdanningen er relevant og gir stort læringsutbytte.
Siden 2010 er det blitt gjennomført omfattende evalueringer og forskning på rektorutdanningen av eksterne miljøer. Nederst er en oversikt over dette med lenker til sider hvor rapportene er omtalt og publisert.
Fornøyde deltakere
Tilbakemeldingene fra deltakerne på den nasjonale rektorutdanningen har gjennomgående vært at de er svært fornøyde med utdanningen. Den siste deltakerundersøkelsen som ble publisert i 2024, viser at 93 prosent av deltakerne opplever rektorutdanningen som relevant i stor eller svært stor grad. En overvekt av deltakerne opplever at teori og praksis kombineres på en god måte. Hele 92 prosent oppgir at de er fornøyde med utdanningen i stor eller i svært stor grad. Resultatene av spørreundersøkelsene tyder på at deltakerne opplever at rektorutdanningen har gitt et betydelig læringsutbytte.
Rektorutdanningen har et praktisk siktemål
Den nasjonale rektorutdanningen er problemorientert, praksisnær og tett knyttet til deltakernes egen organisasjon. Rektorutdanningen skal gi ledere kompetanse til å lede og i skoleutvikling. Overordnede krav til rektorutdanningen er at den skal være et svar på de utfordringene skolene står overfor, være behovsrettet og ha praktiske siktemål.
Rektorutdanningen gir avtrykk i praksis
De tre deltakerundersøkelsene i perioden 2021 til 2023 gir klare indikasjoner på at det skjer utvikling av bedre ledelse og organisasjoner som et resultat av deltakelse på den nasjonale rektorutdanningen. Dette er noe OsloMet også har dokumentert gjennom forskningsprosjektet i perioden 2020-2024. Funnene fra en rekke case-studier av skoler med studenter som har deltatt på skolelederutdanningen, viser at utdanningen gir avtrykk i praksis. OsloMet finner at utdanningen har hatt betydning for praksis særlig når det gjelder ledelse av skoleutvikling, ledelse av personalet, forståelse av utdanningsorganisasjonen og bruk av forskningsbasert kunnskap.
Utvikling av refleksiv kompetanse sentralt for å lære ledelse
OsloMet fremhever i sluttrapporten i forskningsprosjektet på den nasjonale skolelederutdanningen betydningen av refleksiv kompetanse, og at denne kompetansen er en avgjørende læringskomponent for skoleledere. Refleksiv kompetanse er sentralt for å utvikle en dypere forståelse av egen praksis og for å fremme kontinuerlig forbedring i skolen. Refleksjon hjelper ledere med å forstå hva som påvirker deres handlingsrom og utvikle en klar lederidentitet. Refleksjon bidrar til å knytte teoretisk kunnskap til praktiske erfaringer, noe som er essensielt for å lede skoleutvikling. Refleksjon er viktig for å lede kollektive læringsprosesser og sikre at disse prosessene går utover enkel erfaringsdeling. Gjennom refleksjon kan ledere bedre forstå og håndtere motstand og utfordrende situasjoner i skolen.
Deltakerundersøkelsene for rektorutdanningen viser at utdanningen har bidratt til økt refleksiv kompetanse hos deltakerne. Deltakerne har uttrykt stor grad av enighet om at rektorutdanningen gir et godt utgangspunkt for refleksjon over praksis. I den siste deltakerundersøkelsen i 2023, svarer to av tre deltakere at de er helt enige i at lederutdanningen har gitt dem et utgangspunkt for å reflektere over egen praksis. Videre svarer en høy andel av deltakerne at de i løpet av utdanningen prøvde å tenke over sine styrker og svakheter i lederrollen, brukte tidligere erfaringer til å forstå ny teori, reflekterte jevnlig over sine ledelseshandlinger for å se om de kunne forbedre dem, tenkte ofte på hvordan de kunne forbedre sine lederferdigheter og revurderte ofte sine erfaringer fra utprøving av teorier, modeller og verktøy i praksis slik at de kunne lære noe av dem. Dette viser at rektorutdanningen har hatt en positiv effekt på deltakernes refleksive kompetanse.
Rektorutdanningen i stadig utvikling
Dagens rektorutdanning er den tredje versjonen av utdanningen siden 2009. Det skjer endringer i og rundt skoler hele tiden. Det betyr at lederutdanningen må endres og tilpasses nye situasjoner og behov. Derfor har lederutdanningen utviklet seg både i innhold og form siden etableringen i 2009. Viktige endringer for skolelederutdanningene har vært bedre involvering av skoleeier og egen organisasjon i læringsaktiviteter, større vektlegging av læringsaktiviteter mellom samlinger og større vektlegging av utfordringer de fleste ledere står overfor. Det som har skapt sterke drivkrefter for endringer av rektorutdanningen, har vært evalueringer av utdanningen, ny kunnskap gjennom forskning på ledelse og lederutdanninger, samfunnsendringer (som økt digitalisering), nye reformer (eksempelvis fagfornyelsen) samt endringer i regelverk og nasjonale satsinger. I utviklingen av rektorutdanningen har alle sentrale interessenter, blant annet kompetansemiljøer og organisasjonene i arbeidslivet, blitt systematisk involvert.
I nåværende rektorutdanning er deltakernes anvendelse og utprøving i egen organisasjon vektlagt sterkere enn tidligere, fordi forskning viser at dette er helt sentralt for å få til praksisutvikling. Vi har derfor lagt større vekt på at tilbyderne av rektorutdanningen skal legge til rette for læringsaktiviteter mellom fellessamlinger i utdanningene, og for læring og utprøving på egen arbeidsplass.
En moderne og tidsriktig lederutdanning
Begge evalueringene utført av NIFU og NTNU Samfunnsforskning i perioden 2010-2019, viser at vi har hatt en moderne lederutdanning som bygger på forskning om hva som er effektiv lederutdanning.
I 2024 leverte OsloMet sin sluttrapport på sitt forskningsprosjekt på skolelederutdanningene i perioden 2020-2024, og basert på en kunnskapsoppsummering om effektive skolelederprogrammer, konkluderer de med at den nåværende kravspesifikasjonen til den nasjonale rektorutdanningen beskriver en tidsriktig skolelederutdanning med kjennetegn på suksessfulle lederprogrammer.
Kilder
På udir.no finnes omtale av evalueringene og forskningsarbeidet som er gjennomført på den nasjonale rektorutdanningen fra 2010-2024, og med alle rapportene som er publisert:
Evaluering av rektorutdanningen 2010-2014 av NIFU og NTNU Samfunnsforskning
Evaluering av rektorutdanningen 2015-2019 av NIFU og NTNU Samfunnsforskning
Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen 2020-2024 av OsloMet
Deltakerundersøkelser for rektorutdanningen 2021-2023 av NIFU