Indikatorveiledning – Ståstedsanalysen og Tilstandsrapporten for videregående

Resultatene fra Elevundersøkelsen viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Spørsmålene i Elevundersøkelsen har stort sett fem svaralternativ. Rekkefølgen mellom svaralternativene med tilhørende verdier har betydning, men ikke avstanden.

Hvis du sammenligner resultater over tid må du huske på at størrelsen på utvalget, det vil si antallet elever som har deltatt i Elevundersøkelsen, har betydning for resultatene. Det er for eksempel vanligvis større spredning eller variasjon i svarene jo mindre utvalget er. Det betyr at jo mindre utvalget er, desto større bør forskjellene være for at du kan feste lit til at det har skjedd en reell endring i elevenes læringsmiljø. Det betyr imidlertid ikke at du skal bagatellisere endringer i resultater som oppstår i mindre grupper. Endringene kan være reelle, men det må eventuelt sannsynliggjøres ved å vise til annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø som støtter en slik tolkning.

Hver enkelt elev har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø. Forskning viser at å oppleve mobbing i miljøer hvor få andre gjør det, kan være en større belastning enn å oppleve mobbing i et miljø hvor mange blir utsatt for dette. Det er derfor viktig å se på standardavviket og undersøke om elevene svarer ulikt på hvordan de opplever skolemiljøet sitt. Jo større standardavvik, jo større forskjell på hvordan elevene har svart.

Les mer om visning av resultater og skjermingsregler her

Skala 1-5: Høy verdi betyr positivt resultat. Beste gjennomsnittsverdi er 5.

Skala 0-100: Indikatoren viser prosentandelen elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Beste resultat er en andel på 0.

Spørsmålene i Elevundersøkelsen er sortert i temaer. Temaene presenteres som indekser. En indeks som er satt sammen av to eller flere spørsmål, kalles en additiv indeks. Verdien på en additiv indeks bestemmes ved å summere poengene på de enkelte spørsmålene som inngår i indeksen. Indeksene som brukes her har alle verdiene 1 – 5.

Poengsummen på de ulike indeksene vil variere med hvor mange spørsmål som inngår i indeksen. Dersom en indeks består av 4 enkeltspørsmål der hver enkelt variabel har fem mulige svaralternativer, vil laveste mulig poengsum på indeksen være 4, mens høyeste vil være 20. Det forutsettes da at elevene har svart på alle de fire enkeltspørsmålene.

Indeksene består av spørsmål som gjennom teori og forskning antas å måle et og samme tema. For eksempel er indeksen trivsel konstruert på bakgrunn av følgende enkeltspørsmål:

• Trives du på skolen?
• Har du noen medlever å være sammen med i friminuttene?

I tillegg baseres indeksene på et statistisk krav. Det innebærer at det skal være en indre konsistens i de variablene som inngår i indeksen. For å måle den indre konsistensen har det blitt brukt et statistisk mål (Cronbachs alpha større enn 0,7). Videre er det brukt faktoranalyse for å undersøke om variablene som inngår i indeksen gir statistisk holdbarhet for nettopp en slik gruppering. Et tredje element som har vært med på å avgjøre om et spørsmål kan inngå i indeksen eller ikke, er omfanget av elever som har svart på spørsmålet. Dersom bare en mindre andel av elevene har svart på spørsmålet, har denne variabelen ikke blitt inkludert i indeksen til tross for at de andre kriteriene er oppfylt.

Siden indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi er det ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene.

"Mobbing på skolen" viser andelen elever som opplever å bli mobbet på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet.

Indikatoren «andel elever som opplever mobbing skolen» måles via tre spørsmål:

• Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?
• Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?
• Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?

«Andelen elever som opplever mobbing på skolen» er basert på antallet besvarelser på hele Elevundersøkelsen, mens andelen på de enkelte spørsmålene om mobbing er basert på antallet besvarelser på de enkelte spørsmål i undersøkelsen.  

Det finnes resultater for hvert enkelt spørsmål om mobbing i Elevundersøkelsen. Elever som svarer at de mobbes på flere av disse spørsmålene, telles bare én gang i indikatoren «Andel elever som opplever mobbing på skolen», og det er derfor ikke mulig å summere andelen på enkeltspørsmålene til "Andel elever som opplever mobbing på skolen".

Fra våren 2018 publiseres andeler elever som opplever mobbing for alle tre spørsmålene om mobbing i Elevundersøkelsen. I tillegg publiserer vi samleskåren "Andelen elever som opplever mobbing på skolen".

Når resultatene er skjermet er det som oftest fordi det er et lavt antall elever i en klasse eller en gruppe. Når Utdanningsdirektoratet skjermer resultatene i tabellen, blir tallet erstattet med en prikk eller en stjerne. Reglene for skjerming kalles derfor «prikkeregler».

Det finnes en rekke regler for skjerming/prikking som bestemmer hvilke resultater som kan vises. For mer informasjon om skjerming se visning av resultater og skjermingsregler.

Det er svært viktig at du ser resultatene fra Elevundersøkelsen i sammenheng med annen data og relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø. Skjedde det enkeltepisoder på skolen rett før eller under gjennomføringen som kan ha påvirket hvordan elevene svarte på undersøkelsen? Er miljøet på skolen generelt godt, eller vet du om enkeltelever eller grupper av elever som sliter eller plager andre? Svaret på slike spørsmål er ofte avhengig av hvem du spør, og derfor bør mange få komme med innspill når resultatene skal tolkes og følges opp.

Skoleledelsens plan for gjennomføring og oppfølging av resultatene bør inneholde en oversikt over hvem som skal involveres. Utdanningsdirektoratet anbefaler at alle som har et forhold til resultatene bør involveres i tolkningen og oppfølgingen av resultatene. Konkret betyr det at elevene, lærerne og foreldrene rutinemessig bør involveres.

Skolens arbeid med elevenes læringsmiljø bør ikke bare basere seg på elevenes opplevelse av skolehverdagen. Lærere og foreldre bør også kunne få uttale seg på egne vegne, og det er derfor utviklet egne lærer- og foreldreundersøkelser. Bruk av både Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen gir gode muligheter for å belyse ett og samme tema ut ifra flere perspektiv.

Mer informasjon om arbeid med kvalitetsutvikling

Informasjon om oppfølging av resultater knyttet til skolemiljø

• Fra skoleår 2020-21 er det en endring i skjermingsregler, som innebærer at ved behov skjermes tall på kjønn hvis motsatt kjønn er prikket.
• Fra våren 2018 publiseres andelen elever som opplever mobbing for alle tre spørsmålene om mobbing i Elevundersøkelsen. I tillegg publiserer vi samleskåren "Andelen elever som opplever mobbing på skolen".
• Spørsmålene om mobbing ble revidert i 2016, og resultatene på spørsmålet om mobbing fra 2013, 2014 og 2015 kan derfor ikke uten videre sammenlignes med resultatene fra skoleåret 2016 og fremover.
• Fra våren 2014 publiserte andelen elever som opplever mobbing på skolen. Denne indikatoren ble våren 2017 erstattet med «Andelen elever som opplever mobbing av andre elever på skolen».
• Mellom gjennomføringen i 2013 og 2014 ble retningen på svaralternativene snudd slik at alle skulle være like. Dette kan ha hatt konsekvenser for resultatene for indeksen læringskultur.
• Elevundersøkelsen har blitt revidert. Resultatene fra 2007-2012 kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra skoleåret 2013 og fremover. Resultatene presenteres derfor hver for seg.