Indikatorveiledning – Ståstedsanalysen og Tilstandsrapporten for videregående

Slik forstår du statistikken for overganger i videregående opplæring

Statistikken gir informasjon om overgangene mellom trinnene i videregående opplæring. Tabellen viser andelen elever som har hatt progresjon i utdanningsløpet fra ett år til ett annet. Du kan også velge å se andelen som gjort omvalg eller repeterer, eller som har sluttet i videregående opplæring mellom to skoleår. Det er også mulig å få mer detaljert informasjon om hva elevene med progresjon har hatt progresjon til. Hvis du ønsker å se antallene som ligger bak andelen, er det mulig å velge å se dette også.

En elev må være registrert per 1. oktober for å bli inkludert i statistikken. Elever som for eksempel får læreplass etter denne datoen, vil ikke bli registrert som en elev med progresjon.
Du kan se tallene på nasjonalt nivå (hele landet, utlandet), fylkesnivå og skolenivå. Du kan også se overgangene fordelt på utdanningsprogram og programområde. Fordeling på kjønn kan du se på nasjonalt nivå og fylkesnivå. 

Behandlingsregler

Statistikken viser status for elever året etter at de var registrert i videregående opplæring. Status blir målt 1. oktober året etter at de gikk i vg1 eller vg2.
Vi kategoriserer overgangen i to hovedkategorier; progresjon og ikke progresjon. Progresjon innebærer at eleven har beveget seg til et høyere nivå i den videregående opplæringen, for eksempel fra vg2 til læreplass. Ikke progresjon vil dermed bety at eleven ikke befinner seg på et høyere nivå.

Hver av de to hovedkategoriene har underkategorier som gir mer detaljert informasjon.

Progresjon:

1. Overgang til studieforberedende utdanningsprogram
2. Overgang til påbygg (kun for vg2)
3. Overgang til opplæring i bedrift
4. Overgang til alternativt vg3 i skole (kun for vg2)
5. Overgang til yrkesfaglig utdanningsprogram

Ikke progresjon:

1. Repetisjon
2. Omvalg
3. Ute av videregående opplæring

Overgang til studieforberedende utdanningsprogram vil si at eleven går på et studieforberedende utdanningsprogram.
Overgang til påbygg vil si at eleven går påbygging til studieforberedende studiekompetanse, studieforberedende vg3 naturbruk eller studieforberedende vg3 medier og kommunikasjon.
Overgang til opplæring i bedrift vil si eleven er blitt lærling eller lærekandidat.
Overgang til alternativt vg3 i skole vil si at eleven får fagopplæring i skole.
Overgang til yrkesfaglig utdanningsprogram vil si at eleven er i et yrkesfaglig utdanningsprogram (men ikke i lære).

Repetisjon vil si at eleven er på samme eller lavere nivå og i samme utdanningsprogram.
Omvalg vil si at eleven er på samme eller lavere nivå og i et annet utdanningsprogram.
Ute av videregående opplæring vil si at eleven ikke er registrert i videregående opplæring.

Vi teller bare elever som har elevstatus «E» (Elev) eller «A» (Opplæring etter individuell opplæringsplan). Elever som har sluttet er registrert med elevstatus «S». For å identifisere elevene som skal inkluderes i statistikken, bruker vi informasjon om forrige elevstatus for dem som har sluttet. Elever som følger undervisning spesielt tilpasset for voksne (elevstatus «V»), utenlandske utvekslingselever (elevstatus «U») og privatister (elevstatus «P») er ikke inkludert i tallene. En god del elever mangler registrering om forrige elevstatus selv om dette er obligatorisk når en elev har sluttet. Hvis disse elevene er under 25 år, har valgt å inkludere dem i statistikken ettersom det er størst sannsynlighet for at disse skulle hatt elevstatus «E» (som er den største elevgruppen). Hvis de er 25 år eller eldre, antar vi at de skulle hatt elevstatus «V», og de kommer følgelig ikke med i denne statistikken.

I telleren holder vi elever med elevstatus «P», «O», «I» og «D» utenfor.

Statistikken baserer seg kun på elever som følger læreplaner etter Kunnskapsløftet ved en skole registrert i Nasjonalt skoleregister (NSR), som i henhold til næringskode driver med videregående opplæring.
Statistikken inkluderer alle offentlige og private videregående skoler som finnes i Nasjonalt skoleregister.

Fylke viser her til det fylket skolen geografisk ligger i. Svalbard er i denne statistikken plassert under Troms fylke.

Kilder

Indikatorene for overganger i videregående opplæring er laget ved å koble elevdata fra ett år med elev- og lærlingdata fra året etter. Koblingene gjøres på individnivå og aggregeres opp til skoletall, fylkestall og nasjonale tall. Informasjon om en elev i videregående skole er registerdata på individnivå hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Filuttrekket inneholder informasjon om alle som var elev per 1. oktober. I telleren brukes også registerdata om lærlinger, lærekandidater og elever som får fagopplæring i skole.

Kvalitetskontroll

Fylkene leverer først foreløpige data til Utdanningsdirektoratet. Vi kontrollerer dataene og gir tilbakemeldinger til fylkene på mulige og faktiske feil. Eksempler på tilbakemeldinger er ugyldige statuser på elevene, ukjente skoler og flere registreringer av samme elev. Etter en periode med rettinger leverer fylkene endelige data. Etter mottak av data utfører vi en dublettkontroll, det vil si sjekker at samme elev ikke er registrert flere ganger. Dersom en elev har flere registreringer, velges en av dem ut fra et sett med forhåndsdefinerte kriterier. Vi kontrollerer underveis for å sikre at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Endringshistorikk

Endrede behandlingsregler gjør at disse tallene avviker fra det som inntil januar 2019 har vært publisert. Hovedforskjellen er at kandidater som i minst ett fag deltar i opplæring spesielt organisert for voksne (fagstatus «V») eller er realkompetansevurdert eller fritatt i minst ett fag etter forskrift til opplæringsloven § 1-13 (fagstatus «R»), nå er holdt utenfor statistikken. Vi har også endret behandlingen av elever med planlagt grunnkompetanse. Tidligere fikk alle elever med elevstatus «A» automatisk ordinær progresjon. Nå har vi endret dette til å gjelde elever med «H» i 7. posisjon av programområdekoden. Denne H-en markerer at eleven går mot planlagt grunnkompetanse. De endrede behandlingsmåtene gjelder for alle årgangene av denne statistikken, slik at tallene er sammenlignbare over tid.

Publiseringsregler

Opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven § 2 nr 1. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1).
På åpen del gjelder følgende publiseringsregler for statistikken for overganger fra Vg1 og Vg2:

• Dersom antall elever (nevner) minus summen av antall elever med Repetisjon, Omvalg og Ute av vgo er mindre enn 30 så skjermes Repetisjon, Omvalg og Ute av vgo. Sagt på en annen måte: Hvis antall elever med Progresjon er under 30, skjermes alle underkategoriene av Ikke progresjon.
• Dersom ett tall er skjermet, må også andre tall som kan benyttes til å utlede de skjermede tallene skjermes.

På lukket del har skoleeier og skoleleder full tilgang til egne resultater. Skoleeier og skoleledelsen er imidlertid ansvarlig for å ivareta elevenes personvern, og dessuten reglene om taushetsplikt for opplysninger som må regnes som "noens personlige forhold", se forvaltningsloven § 13 (1). Taushetsbelagte opplysninger skal unntas offentlighet, se offentlighetsloven § 13. Dette gjelder både ved bruk av resultater i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater.

Gjennomføring

I vurderingsområdet gjennomføring presenterer indikatorer som beskriv overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring, overganger i videregående opplæring, frafall, slutta og gjennomføring for elevene og lærlingene i videregående opplæring. Vi presenterer og skolebidragsindikatorer som uttrykker skolens bidrag til å få elevene til å fullføre og bestå (årsbestått) og fullføre, men ikke nødvendigvis bestå alle fag (deltakelse).

Overganger

Progresjon (prosent)

Statistikken viser status for elever året etter at de var registrert i videregående opplæring. Status blir målt 1. oktober året etter at de gikk i vg1 eller vg2.
Vi kategoriserer overgangen i to hovedkategorier; progresjon og ikke-progresjon.

Progresjon innebærer at eleven har beveget seg til et høyere nivå i den videregående opplæringen, for eksempel fra vg2 til læreplass.

Hver av de to hovedkategoriene har underkategorier som gir mer detaljert informasjon.

Progresjon:

1. Overgang til studieforberedende utdanningsprogram
2. Overgang til påbygg (kun for vg2)
3. Overgang til opplæring i bedrift
4. Overgang til alternativt vg3 i skole (kun for vg2)
5. Overgang til yrkesfaglig utdanningsprogram

Ikke-progresjon (prosent)

Statistikken viser status for elever året etter at de var registrert i videregående opplæring. Status blir målt 1. oktober året etter at de gikk i vg1 eller vg2.
Vi kategoriserer overgangen i to hovedkategorier; progresjon og ikke progresjon.

Ikke-progresjon betyr at eleven ikke har beveget seg til et høyere nivå i den videregående opplæringen.

Hver av de to hovedkategoriene har underkategorier som gir mer detaljert informasjon.

Ikke progresjon:

1.  Repetisjon
2. Omvalg
3. Ute av videregående opplæring

Slik forstår du tallene for gjennomføring i videregående opplæring

Det er et mål at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring. Her viser vi hvor stor del av elevene og lærlingene som har gjennomført og bestått videregående opplæring innenfor normert tid eller i løpet av fem/seks år. En del som ikke fullfører i løpet av fem/seks år, fullfører på et senere tidspunkt. Indikatoren er derfor et mål på effektiviteten til utdanningssystemet, ikke et mål på hvor mange som oppnår kompetanse på videregående nivå totalt sett.

Beregninger

Gjennomføring beskriv resultatet av opplæringen for elevene som begynner i videregående opplæring for første gang, fem/seks år etter påbegynt vg1. Elevene er delte inn i seks kategorier:

• Fullført og bestått på normert tid er for elever som begynner på studieforberedende utdanningsprogram, og som er definerte til å fullføre og bestå på tre år. For elever som begynner på yrkesfaglige utdanningsprogram, er normert tid satt til fire år i de fleste programområde (blant anna har elektrikerfaget og rørleggerfaget normert tid på 4,5 år).
• Fullført og bestått over normert tid er definert til ikke å fullføre og bestå på normert tid, men innen fem år (for studieforberedende) eller seks år (for yrkesfag) etter at eleven starter på det aktuelle opplæringsløpet.
• Fullført med planlagt grunnkompetanse er elever som innen fem/seks år ikke har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, men har gjennomført et planlagt løp mot grunnkompetanse.
• Fremdeles i videregående opplæring er definert til fremdeles å være i videregående opplæring ved måletidspunktet.
• Fullført, ikke bestått er definert til å gjelde elever som har fullført vg3, og lærlinger som har fullført læretiden, men som mangler karakter i et eller flere fag.
• Slutta er definert til å gjelde de som avslutter opplæringen før vg3, eller før læretiden er fullført.

Definisjoner

Indikatorene for gjennomføring i videregående opplæring er laga ved å koble elevdata fra et skoleår med elev- og resultatdata fra flere andre skoleår. Koblingene er gjorde på personnivå og aggregerte opp til fylkestall og nasjonale tall.

Elevene som begynte på studieforberedende utdanningsprogram blir målt etter fem år, mens elevene som begynte på yrkesfaglige utdanningsprogram blir målt etter seks år. Dette kommer av at utdanningsløpene har ulik lengde.

I statistikkbanken viser gjennomføringsindikatoren for elevene som tar opplæring på skolene i det aktuelle fylket (skolefylket). Vi velger å bruke skolefylke siden et av hovedformålene med Skoleporten er å gi tilbakemelding til skoleeier om hvordan det går med elevene deres.

Fullført planlagt grunnkompetanse vert definert slik:

• registrert i vgo i minst 3 av 5/6 år
• minst 1 år med planlagt grunnkompetanse, fullførtkode A eller K i minst 1 år
• de som går mot planlagt grunnkompetanse uten vedtak om spesialundervisning i alle fag må vise progresjon til trinn 3
• de som går mot planlagt grunnkompetanse med vedtak om spesialundervisning i alle fag trenger ikke å vise progresjon

Kategorien "Fullført med planlagt grunnkompetanse" er med fra og med 2010-kullet. Elevene som havner i denne gruppen, ville for de tidligere årgangene havne i kategoriene "Fullført, ikke bestått" eller "Slutta". Disse to kategoriene har derfor et tidsbrudd mellom 2009- og 2010-årgangen og er ikke til å sammenligne.

Spesielt om enkelte elevgrupper

Med alle elever mener en elever på gyldige skoler/organisasjonsnummer (det vil si videregående skoler i Norge og de godkjente norske videregående skolene i utlandet). Elever som tar videregående opplæring i utlandet ved andre skoler enn de godkjente, blir ikke fanga opp av indikatoren. 

Endringshistorikk

Årsaken til republiseringen var at vi gikk over til å måle yrkesfagelever etter seks år i stedet for etter fem år. SSB gjorde den samme endringen samtidig.

Kilder

VIGO sentralbase leverer følgende data til SSB:

• Elever per 1. oktober: brukte i teller og nevner. Data om elever per 1. oktober blir rapporterte fra VIGO sentralbase til SSB på avtalte tidspunkt. Filuttrekket inneholder alle elever med startdato før 1. oktober og sluttdato etter 1. oktober.
• Lærlinger per 1. oktober: brukte i teller. Data om lærlinger per 1. oktober blir rapporterte fra VIGO sentralbase til SSB på avtalte tidspunkt.  
• Resultat av fag- og svenneprøver: brukte i teller. Data om fag- og svenneprøver per 1. oktober blir rapporterte fra VIGO sentralbase til SSB på avtalte tidspunkt. 

Unit leverer følgende data til SSB:

• Norsk vitnemålsdatabase (NVB): brukt i teller for å kontrollere for fullført og bestått videregående opplæring

Gjennomføring

Gjennomføring i videregående opplæring er definert som den delen som har bestått sluttkompetanse fra videregående opplæring i løpet av normert tid eller på mer enn normert tid, men i løpet av fem år.

I opplæring fem år etter påbegynt vg1 (prosent)

Prosentdelen av elever og lærlinger som fremdeles er i videregående opplæring fem år etter et påbegynt grunnkurs.

Fullført, ikke bestått (prosent)

Prosentdelen elever som har fullført videregående opplæring, men som mangler eller har støket i et eller flere fag. 

Fullført og bestått på normert tid (prosent)

Prosentdelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på normert tid (f.eks. er de fleste vitnemålsløp 3-årige, mens hovedløpet for fagbrev er 4 år). 

Fullført og bestått på mer enn normert tid (prosent)

Prosentdelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på mer enn normert tid, men i løpet av fem år.

Sluttet (prosent)

Prosentdelen elever og lærlinger som ikke har fullført videregående opplæring. Lærlinger som er ferdige med læretiden, og som ikke har gått opp til fag- eller svenneprøve, elever som slutta i løpet av vg1 eller vg2, elever med egne kompetanseplaner som ikke fører til ordinært vitnemål, er i denne gruppa. Tallene på slutta publisert for 2011-kullet og framover inneholder ikke elever med egne kompetanseplaner som ikke fører til ordinært vitnemål, da disse elevene er skilt ut i en egen gruppe. 

Fullført med planlagt grunnkompetanse

Prosentdelen av elever og lærlinger som innen fem år ikke har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, men har gjennomført et planlagt løp mot grunnkompetanse.