Indikatorveiledning – Ståstedsanalysen og Tilstandsrapporten for videregående

Hvordan kan tallene tolkes?

Resultatene fra Elevundersøkelsen viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. For å sikre at resultatene fra undersøkelsen blir et best mulig utgangspunkt for kvalitetsutvikling lokalt, anbefaler Utdanningsdirektoratet at skolens ledelse lager en plan for hvordan undersøkelsen skal gjennomføres og resultatene følges opp.

Spørsmålene i Elevundersøkelsen har stort sett fem svaralternativ. Rekkefølgen mellom svaralternativene med tilhørende verdier har betydning, men ikke avstanden.
Et eksempel: På spørsmålet om hvor ofte elevene får tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene er det følgende svaralternativ: «Sjeldnere», «2-4 ganger i halvåret», «1-3 ganger i måneden», «1 gang i uken», «Flere ganger i uken».

«2-4 ganger i halvåret» får verdien to, «1-3 ganger i måneden» får verdien tre og «1 gang i uken» får verdien fire osv. Forholdet mellom «2-4 ganger i halvåret» (2) og «1-3 ganger i måneden» (3) er ikke den samme som avstanden mellom ”2-4 ganger i halvåret” (3) og ”1 gang i uken” (4). Verdiene på svaralternativene forteller altså bare noe om rekkefølgen, ikke hva avstanden mellom svaralternativene er. Det blir feil å si at avstanden mellom verdien tre og fire er lik avstanden mellom verdien to og tre. Det er heller ikke slik at verdien fire nødvendigvis er dobbelt så stor som verdien to.

Hvis du sammenligner resultater over tid må du huske på at størrelsen på utvalget, det vil si antallet elever som har deltatt i Elevundersøkelsen, har betydning for resultatene. Det er for eksempel vanligvis større spredning eller variasjon i svarene jo mindre utvalget er. Det betyr at jo mindre utvalget er, desto større bør forskjellene være for at du kan feste lit til at det har skjedd en reell endring i elevenes læringsmiljø. Det betyr imidlertid ikke at du skal bagatellisere endringer i resultater som oppstår i mindre grupper. Endringene kan være reelle, men det må eventuelt sannsynliggjøres ved å vise til annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø som støtter en slik tolkning.

Hver enkelt elev har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø. Forskning viser at å oppleve mobbing i miljøer hvor få andre gjør det, kan være en større belastning enn å oppleve mobbing i et miljø hvor mange blir utsatt for dette. Det er derfor viktig å se på standardavviket og undersøke om elevene svarer ulikt på hvordan de opplever skolemiljøet sitt. Jo større standardavvik, jo større forskjell på hvordan elevene har svart.

Det er svært viktig at du ser resultatene fra Elevundersøkelsen i sammenheng med annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø. Skjedde det enkeltepisoder på skolen rett før eller under gjennomføringen som kan ha påvirket hvordan elevene svarte på undersøkelsen? Er miljøet på skolen generelt godt, eller vet du om enkeltelever eller grupper av elever som sliter eller plager andre? Svaret på slike spørsmål er ofte avhengig av hvem du spør, og derfor bør mange få komme med innspill når resultatene skal tolkes og følges opp. Skoleledelsens plan for gjennomføring og oppfølging av resultatene bør inneholde en oversikt over hvem som skal involveres.

Utdanningsdirektoratet anbefaler at alle som har et forhold til resultatene bør involveres i tolkningen og oppfølgingen av resultatene. Konkret betyr det at elevene, lærerne og foreldrene rutinemessig bør involveres.

Skolens arbeid med elevenes læringsmiljø bør ikke bare basere seg på elevenes opplevelse av skolehverdagen. Lærere og foreldre bør også kunne få uttale seg på egne vegne, og det er derfor utviklet egne lærer- og foreldreundersøkelser. Bruk av både Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen gir gode muligheter for å belyse ett og samme tema ut i fra flere perspektiv.

«Andel elever som opplever mobbing på skolen»

I statistikkbanken vises andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere.

I statistikkbanken finnes også resultater for hvert enkelt spørsmål om mobbing i Elevundersøkelsen - om de mobbes digitalt, av voksne på skolen, eller av andre elever. Elever som svarer at de mobbes på flere av disse spørsmålene, telles bare én gang i indikatoren «Andel elever som opplever mobbing på skolen», og det er derfor ikke mulig å summere andelen på enkeltspørsmålene til "Andel elever som opplever mobbing på skolen"

Endringshistorikk

Fra skoleår 2020-21 er det en endring i prikkeregler, som innebærer at ved behov prikkes tall på kjønn hvis motsatt kjønn er prikket.

Elevundersøkelsen har blitt revidert. Resultatene fra 2007-2012 kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra skoleåret 2013 og fremover. Resultatene presenteres derfor hver for seg.

Mellom gjennomføringen i 2013 og 2014 ble retningen på svaralternativene snudd slik at alle skulle være like. Dette kan ha hatt konsekvenser for resultatene for indeksen læringskultur.

Spørsmålene om mobbing ble revidert i 2016, og resultatene på spørsmålet om mobbing fra 2013, 2014 og 2015 kan derfor ikke uten videre sammenlignes med resultatene fra skoleåret 2016 og fremover.

Fra våren 2014 publiserte vi andelen elever som opplever mobbing på skolen. Denne indikatoren ble våren 2017 erstattet med «Andelen elever som opplever mobbing av andre elever på skolen».

Fra våren 2018 publiseres det andelen elever som opplever mobbing for alle tre spørsmålene om mobbing i Elevundersøkelsen. I tillegg publiserer vi samleskåren "Andelen elever som opplever mobbing på skolen".