Oppfølgingsordningen for kommuner

Det er kommuner og ikke enkeltskoler som deltar i oppfølgingsordningen. Vi identifiserer kommuner som faller under nedre grense for kvalitet, basert på indikatorer innen læringsmiljø og læringsutbytte: 

Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn

• Mobbing
• Støtte fra lærer
• Motivasjon

Nasjonale prøver 5. og 8. trinn

• Andel elever på mestringsnivå 1 i lesing
• Andel elever på mestringsnivå 1 i regning

Grunnskolepoeng

• Grunnskolepoeng etter 10. trinn

Vi beregner risikopoeng på de forskjellige indikatorene som et grunnlag for å sette en nedre grense for kvalitet. Det er definert en nasjonal grense (gjennomsnitt) og en absolutt nedre grense på hver indikator.

Hvis resultatet er under nasjonal grense gis det et risikopoeng og når score er under absolutt grense gis det tre risikopoeng. Deretter regnes det ut hvor stor andel (%) av mulige risikopoeng skoler og kommuner har. Risikopoeng på bakgrunn av grunnskolepoeng ganges med tre for å skape jevnbyrdighet mellom de tre ulike indikatorområdene. Grunnlaget er data fra de tre siste årene.

Kommuner identifiseres i to kategorier, som bygger på to ulike anvendelser av indikatorsettet:
1. 30 kommuner identifiseres på bakgrunn av andel risikopoeng på kommunenivå.
2. 10 kommuner identifiseres på bakgrunn av følgende to kriterier:

• spredning over et visst nivå i andel risikopoeng mellom skoler i en kommune
• minst en skole blant de 25% med høyest andel risikopoeng når alle landets skoler rangeres etter andel risikopoeng

Alle statsforvaltere som har kommuner som blir identifisert under punkt 2, blir bedt om å vurdere og prioritere sine kommuner før Utdanningsdirektoratet foretar det endelige utvalget.