Indikatorveiledning – Ståstedsanalysen og tilstandsrapporten for grunnskolen

Karakterer og grunnskolepoeng

Eksamenskarakterer

Slik tolker du tallene

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Endringer i karakterer over tid uttrykker ikke nødvendigvis at elevenes nivå har endret seg. Karakterstatistikken bør derfor ses i sammenheng med annen informasjon fra nasjonalt kvalitetsvurderingssystem.

Gjennomsnittskarakterer for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittskarakterer for en skole eller en kommune kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad vil påvirkes av enkeltelevers resultat når det er få elever på en skole eller i en kommune. Endringer i karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet.

For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig elevgrunnlag på skolen. Dersom det er få elever på en skole vil karakteren i større grad bli påvirket av karakteren til enkeltelever. For større skoler kan også variasjoner i elevgruppen være med å forklare endringer i karakterer fra år til år.

På bakgrunn av dette bør du se på data for flere år for å sammenligne resultatene til flere skoler, eller sammenligne en skoles resultat med resultatene på fylkesnivå eller nasjonalt nivå.

I fag hvor elevene trekkes til eksamen bør du være varsom med å trekke slutninger om undervisningen eller kompetansen til elevene på en skole, i en kommune eller på fylkesnivå. Dette er fordi antallet elever som trekkes i et fag er begrenset, og vil derfor ikke representere alle elevene på valgt nivå. På nasjonalt nivå er antallet elever i hvert fag stort og uttrekket representativt for elevene som helhet.

Slik er tallene beregnet

Slik innhentes, kontrolleres og bearbeides tallene før publisering. Du kan også lese om publiseringsreglene for denne statistikken («prikking», «skjerming»).

Kilder

Karakterer i grunnskolen er registerdata på individnivå, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune.

Kvalitetskontroll

Etter mottak av data utfører Utdanningsdirektoratet dublettkontroll, dvs. sjekker at samme elev ikke er registrert på samme fag flere ganger. Vi sjekker også at organisasjonsnummeret til skolene som elevene er registrert på er riktig, og om elevene er registrert med gyldige karakterer, fagkoder og kombinasjoner av fagkoder og eksamens-/standpunktkarakter. Det gjennomføres også kontroller underveis for å sikre at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Beregninger

Tallene er beregnet som et gjennomsnitt av karakterene for alle ordinære elever som får opplæring etter ordinære læreplaner i Kunnskapsløftet ved en skole. Dette betyr for eksempel at elever som følger undervisning spesielt tilpasset for voksne ikke er inkludert i tallene, og det er heller ikke elever som har individuell opplæringsplan i faget og ikke skal ha karakter. Kun elever som har fått karakterer fra 1 til 6 er med i beregningene, og dette utelukker for eksempel elever som er fritatt fra vurdering i faget, eller som kun er registrert som deltatt.

Det betyr at det kun er elever med fagstatus E (=elev) som inngår i beregningen. Dersom en elev har to registrerte karakterer i samme fag, velges høyeste karakter. Det foretas korrigering hvis eleven har fått muntlig karakter til skriftlig eksamen og motsatt, basert på fagkode.

Endringshistorikk

  • 2014-2015: Publiseringsreglene for åpen del justeres noe fra og med skoleåret 2014-2015 (se publiseringsregler under utdypende veiledning). Det publiseres ikke lenger egne fylkestall for Svalbard. Tall for Svalbard inngår fra og med 2014-2015 i geografisk aggregerte tall for Troms fylke. 
  • 2011-2012: Egne skoler med spesialundervisning er inkludert i tallene fra skoleåret 2011-2012. Det publiseres også resultater for norske skoler i utlandet. Norske skoler i utlandet inngår ikke i de nasjonale tallene.
  • 2019-20: Grunnet koronasituasjonen ble alle eleveksamener i grunnskolen avlyst våren 2020. 

Publiseringsregler

Opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven § 2 nr 1. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1).

Fra og med skoleåret 2014-2015 gjelder følgende publiseringsregler for karakterstatistikk på åpen del :

  • Dersom antallet individer bak en indikator er 1,2,3,4 eller 5, så skal tallet skjermes. Indikatoren kan for eksempel være antall elever, snittkarakter, eller andel elever.
  • Dersom alle elevene på ett nivå, for eksempel på en skole eller i en kommune, har fått samme karakter, så skal tallet skjermes.
  • Dersom ett tall er skjermet, må også andre tall som kan benyttes til å utlede de skjermede tallene skjermes.

Resultater for skoler som har levert karakterer for færre enn 75 % av sine elever vil ikke bli publisert i åpen del, fordi resultatene ikke vil være representative for skolen.

På lukket del har skoleeier og skoleleder full tilgang til egne resultater. Skoleeier og skoleledelsen er imidlertid ansvarlig for å ivareta elevenes personvern, se ovenfor, og dessuten reglene om taushetsplikt for opplysninger som må regnes som 'noens personlige forhold', se forvaltningsloven § 13 (1). Taushetsbelagte opplysninger skal unntas offentlighet, se offentlighetsloven § 13. Dette gjelder både ved bruk av resultater i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater.

Om vurdering

Informasjon om underveis- og sluttvurdering.

Eksamen og trekking av elever til eksamen

I læreplanen for det enkelte fag er vurderingsformene for faget fastsatt. Læreplanen fastsetter om det skal være eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk for alle eller om elevene kan trekkes ut til eksamen i faget. Videre er det fastsatt, om eksamensformen skal være skriftlig eller muntlig, og om eksamen skal være lokal eller sentral. Utvalget av elever som har eksamen, er representativt på nasjonalt nivå, for de største fagene.

Om karakterer

Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket.
De enkelte karaktergradene har dette innholdet:

  • Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
  • Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
  • Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
  • Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
  • Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
  • • Karakteren 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget.

Standpunktskarakterer

Slik tolker du tallene

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Karakterene er ikke laget for å måle utvikling i elevenes kunnskaper og ferdigheter over tid. Karakterstatistikken bør derfor ses i sammenheng med annen informasjon fra kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen.

Gjennomsnittskarakterer for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittskarakterer for en skole eller en kommune kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad vil påvirkes av enkeltelevers resultat når det er få elever på en skole eller i en kommune. Endringer i karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet.

For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig elevgrunnlag på skolen. Dersom det er få elever på en skole, vil karakteren i større grad bli påvirket av karakteren til enkeltelever. For større skoler kan også variasjoner i elevgruppen være med å forklare endringer i karakterer fra år til år.
På grunn av dette bør man se på data for flere år hvis man vil sammenligne resultatene til flere skoler, eller sammenligne en skoles resultat med resultatene på fylkesnivå eller nasjonalt nivå.

Slik er tallene beregnet

Slik innhentes, kontrolleres og bearbeides tallene før publisering. Du kan også lese om publiseringsreglene for denne statistikken («prikking», «skjerming»).

Kilder

Karakterer i grunnskolen er registerdata på individnivå, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune.

Beregninger

Tallene er beregnet som et gjennomsnitt av karakterene for alle ordinære elever som får opplæring etter ordinære læreplaner i Kunnskapsløftet ved en skole. Dette betyr for eksempel at elever som følger undervisning spesielt tilpasset for voksne ikke er inkludert i tallene. Det er heller ikke elever som har individuell opplæringsplan i faget og ikke skal ha karakter. Kun elever som har fått karakterer fra 1 til 6 er med i beregningene.

Dersom en elev har to registrerte karakterer i samme fag, velges en av dem ut fra et sett med forhåndsdefinerte kriterier. Vi fjerner rader hvor eleven har fått muntlig karakter til skriftlig eksamen og motsatt.

Endringshistorikk

  • 2014-2015: Publiseringsreglene for åpen del justeres noe fra og med skoleåret 2014-2015 (se publiseringsregler under utdypende veiledning). Det publiseres ikke lenger egne fylkestall for Svalbard. Tall for Svalbard inngår fra og med 2014-2015 i geografisk aggregerte tall for Troms fylke.
  • 2011-2012: Egne skoler med spesialundervisning er inkludert i tallene fra skoleåret 2011-2012. Det publiseres også resultater for norske skoler i utlandet. Norske skoler i utlandet inngår ikke i de nasjonale tallene.
  • 2019-20: Grunnet koronasituasjonen ble alle eleveksamener i grunnskolen avlyst våren 2020. Statistikken inneholder derfor kun standpunktkarakterer for dette skoleåret.

Eksamen og trekking av elever til eksamen

I læreplanen for det enkelte fag er det fastsatt om det skal være eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk eller skal trekkes, om eksamensformen skal være skriftlig eller muntlig, og om eksamen skal være lokal eller sentral. Utvalget av elever som har eksamen, er representativt på nasjonalt nivå. På lokalt nivå og på skolenivå vil ikke utvalget være representativt. I arbeidet med kvalitet er det derfor viktig å ta hensyn til at de elevene som lokalt er trukket ut til eksamen, ikke behøver å være representative for alle elevene på skolen eller i kommunen/fylkeskommunen.

Definisjon av begreper

  • Sluttvurdering: Grunnlaget for vurdering i fag er elevenes måloppnåelse i forhold til de samlede kompetansemålene i læreplanen for hvert enkelt fag. Elevene får tallkarakterer på en skala fra 1 til 6. Karakteren 6 er best. Sluttvurdering omfatter standpunktkarakterer, eksamen og fag- og svenneprøver.
  • Standpunkt: Elevene får standpunktkarakterer i alle fag ved avslutningen av grunnskolen og ved avslutningen av hvert fag i videregående opplæring. Standpunktkarakterene utgjør hovedtyngden av elevenes vitnemål, og settes av lærer.
  • Eksamen: Elevene trekkes ut til eksamen i to fag i grunnskolen, og i et lite utvalg av fagene ved avslutningen av hvert fag i videregående opplæring.
  • Karaktergjennomsnitt: Beregnes ved å legge sammen alle karakterene i et fag ved en skole, i et fylke eller i hele landet, og dele på antallet elever.

Publiseringsregler for karakterer på åpen del

Opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven § 2 nr 1. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1).
Fra og med skoleåret 2014-2015 gjelder følgende publiseringsregler for karakterstatistikk på åpen del:

  • Dersom antallet individer bak en indikator er 1,2,3,4 eller 5, så skal tallet skjermes. Indikatoren kan for eksempel være antall elever, snittkarakter, eller andel elever.
  • Dersom alle elevene på ett nivå, for eksempel på en skole eller i en kommune, har fått samme karakter, så skal tallet skjermes.
  • Dersom ett tall er skjermet, må også andre tall som kan benyttes til å utlede de skjermede tallene skjermes.

Resultater for skoler som har levert karakterer for færre enn 75 % av sine elever vil ikke bli publisert i åpen del, fordi resultatene ikke vil være representative for skolen.

På lukket del har skoleeier og skoleleder full tilgang til egne resultater. Skoleeier og skoleledelsen er imidlertid ansvarlig for å ivareta elevenes personvern, se ovenfor, og dessuten reglene om taushetsplikt for opplysninger som må regnes som 'noens personlige forhold', se forvaltningsloven § 13 (1). Taushetsbelagte opplysninger skal unntas offentlighet, se offentlighetsloven § 13. Dette gjelder både ved bruk av resultater i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater.

Om vurdering

Informasjon om underveis- og sluttvurdering

Eksamen og trekking av elever til eksamen

I læreplanen for det enkelte fag er vurderingsformene for faget fastsatt. Læreplanen fastsetter om det skal være eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk for alle eller om elevene kan trekkes ut til eksamen i faget. Videre er det fastsatt, om eksamensformen skal være skriftlig eller muntlig, og om eksamen skal være lokal eller sentral. Utvalget av elever som har eksamen, er representativt på nasjonalt nivå, for de største fagene.

Om karakterer

Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket.
De enkelte karaktergradene har dette innholdet:

  • Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
  • Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
  • Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
  • Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
  • Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
  • Karakteren 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget.

Grunnskolepoeng

Slik tolker du tallene

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Endringer i karakterer over tid uttrykker ikke nødvendigvis at elevenes nivå har endret seg. Karakterstatistikken bør derfor ses i sammenheng med annen informasjon fra kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen.
Gjennomsnittskarakterer for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittskarakterer for en skole eller en kommune kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad vil påvirkes av enkeltelevers resultat når det er få elever på en skole eller i en kommune. Endringer i karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet.

For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig elevgrunnlag på skolen. Dersom det er få elever på en skole vil karakteren i større grad bli påvirket av karakteren til enkeltelever. For større skoler kan også variasjoner i elevgruppen være med å forklare endringer i karakterer fra år til år.
På grunn av dette bør du se på data for flere år hvis man vil sammenligne resultatene til flere skoler, eller sammenligne en skoles resultat med resultatene på fylkesnivå eller nasjonalt nivå.

Slik er tallene beregnet

Slik innhentes, kontrolleres og bearbeides tallene før publisering. Du kan også lese om publiseringsreglene for denne statistikken («prikking», «skjerming»).

Kilder

Karakterer i grunnskolen er registerdata på individnivå, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune.

Beregninger

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene (Forskrift til opplæringsloven § 6-26).

Informasjonen om grunnskolepoeng er et supplement til den øvrige informasjonen om læringsutbytte.

Tallene er beregnet som et gjennomsnitt av karakterene for alle ordinære elever som får opplæring etter ordinære læreplaner i Kunnskapsløftet ved en skole. Dette betyr for eksempel at elever som følger undervisning spesielt tilpasset for voksne ikke er inkludert i tallene. Det er heller ikke elever som har individuell opplæringsplan i faget og ikke skal ha karakter. Kun elever som har fått karakterer fra 1 til 6 er med i beregningene, og dette utelukker for eksempel elever som er fritatt fra vurdering i faget, eller som kun er registrert som deltatt.

Det betyr at det kun er elever med fagstatus E (=elev) som inngår i beregningen. Dersom en elev har to registrerte karakterer i samme fag, velges høyeste karakter. Det foretas korrigering hvis eleven har fått muntlig karakter til skriftlig eksamen og motsatt, basert på fagkode.

Endringshistorikk

  • 2014-2015: Fra og med skoleåret 2014-2015 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng. Publiseringsreglene for åpen del justeres noe fra og med skoleåret 2014-2015 (se publiseringsregler under utdypende veiledning). Det publiseres ikke lenger egne fylkestall for Svalbard. Tall for Svalbard inngår fra og med 2014-2015 i geografisk aggregerte tall for Troms fylke.
  • 2011-2012: Egne skoler med spesialundervisning er inkludert i tallene fra skoleåret 2011-2012. Det publiseres også resultater for norske skoler i utlandet. Norske skoler i utlandet inngår ikke i de nasjonale tallene.
  • 2019-20: Grunnet koronasituasjonen ble alle eleveksamener i grunnskolen avlyst våren 2020. Grunnskolepoengene er for dette skoleåret derfor kun basert på standpunktkarakterer.

Publiseringsregler

Opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven § 2 nr 1. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1).
Fra og med skoleåret 2014-2015 gjelder følgende publiseringsregler for karakterstatistikk på åpen del:

  • Dersom antallet individer bak en indikator er 1,2,3,4 eller 5, så skal tallet skjermes. Indikatoren kan for eksempel være antall elever, snittkarakter, eller andel elever.
  • Dersom alle elevene på ett nivå, for eksempel på en skole eller i en kommune, har fått samme karakter, så skal tallet skjermes.
  • Dersom ett tall er skjermet, må også andre tall som kan benyttes til å utlede de skjermede tallene skjermes.

Til og med skoleåret 2013-2014 gjaldt følgende publiseringsregler for karakterstatistikk på åpen del:

  • Dersom antallet bak en eller flere enkeltkarakterer er mellom en og fire elever og totalt antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal ikke fordelingen på de ulike karakterene vises.
  • Dersom alle elevene i et utvalg er plassert på samme enkeltkarakter, skal ikke fordelingen på de ulike karakterene vises.
  • Dersom regel 1 eller regel 2 kommer til anvendelse for ett av kjønnene, skal heller ikke tilsvarende tall for det andre kjønnet vises. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel vises dersom regel 1 ikke kommer til direkte anvendelse for dette tallet.
  • Verdien for gjennomsnitt skal ikke vises dersom gjennomsnittet er basert på færre enn ti elever.

Resultater for skoler som har levert karakterer for færre enn 75 % av sine elever vil ikke bli publisert i åpen del, fordi resultatene ikke vil være representative for skolen.

På lukket del har skoleeier og skoleleder full tilgang til egne resultater. Skoleeier og skoleledelsen er imidlertid ansvarlig for å ivareta elevenes personvern, se ovenfor, og dessuten reglene om taushetsplikt for opplysninger som må regnes som 'noens personlige forhold', se forvaltningsloven § 13 (1). Taushetsbelagte opplysninger skal unntas offentlighet, se offentlighetsloven § 13. Dette gjelder både ved bruk av resultater i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater.

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole.

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt

Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.

Dersom det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.