Barnekonvensjonen art. 12 og Grunnloven § 104 sier at det beste for barnet skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som omhandler barn. I barnehageloven § 3 står det at det som er best for barnet skal være et grunnleggende hensyn. Det betyr at dere alltid må vurdere hva som er barnets beste i situasjoner der et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, og i andre situasjoner der en avgjørelse eller handling påvirker barnet. Barnets egen mening og retten barnet har til å bli hørt er sentralt i vurderingen.
Vurderingen av hensynet til barnets beste kan deles inn i fire steg:
Det første dere må gjøre når dere skal vurdere hva som er best for barnet, er å samle inn kunnskap om situasjonen og behovene til barnet. Dere må vite hvem barnet er og hva som påvirker barnet som identitet, familieforhold og eventuelle sårbarheter.
Samtidig må dere kjenne til forskning og fagkunnskap på området.
I en situasjon der et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø må dere vite:
- hvordan barnet generelt har det i barnehagen
- hva barnet har opplevd som gjør at det ikke har det trygt og godt
- hva bakgrunnen for opplevelsen til barnet er
- om barnet står i en sårbar situasjon eller har utfordringer som påvirker hen
Kunnskap om for eksempel barnets kulturelle eller språklige bakgrunn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, om barnet har funksjonsnedsettelser, behov for oppfølging etter traumer, eller av andre grunner har behov for stabilitet, kan også ha noe å si.
Barnet er den viktigste kilden til informasjon. For å få kunnskap om hva som påvirker barnet, må barnet få mulighet til å medvirke. Samtidig har barnehagen ofte mye informasjon fra før, for eksempel gjennom relasjonen med barnet og kontakt med hjemmet.
Kilder til informasjon som dere må kartlegge er:
- barnet selv
- andre barn, personalet, foreldrene og eventuelt andre støttepersoner rundt barnet
- andre involverte faginstanser som PPT, helsestasjon eller lignende
observasjoner - generell kunnskap og forskning om barns behov, utvikling, relasjoner og lignende
Når dere har informasjon om behovet og situasjonen til barnet, må dere bruke denne informasjonen til å vurdere hva som vil være til barnets beste.
I vurderingen av hva som er barnets beste, vil oppfatningen til barnet være sentral. Det er likevel barnehagen som den profesjonelle parten som skal ta stilling til hva som er det beste for barnet.
Behovene og forutsetningene til barnet er utgangspunktet for hvordan dere skal vurdere hva som er til det beste for barnet. Dere må gjøre en konkret og individuell vurdering i hvert tilfelle. Vurderingene av om tiltakene er til barnets beste må vurderes opp mot ulike momenter, og ut fra ulike kunnskapskilder.
Momenter i en vurdering av det beste for barnet kan være:
- barnets syn
- foreldrenes syn
- hva oppdatert forskning sier om det som er aktuelt i situasjonen
- hva barnehagen har erfart at fungerer i praksis
- identiteten, karaktertrekkene og egenskapene til barnet
- familiemiljø og nære relasjoner
- barnets rett til vern, omsorg og trygghet
- sårbarheten til barnet
- den fysiske og psykiske helsen til barnet
Alle momentene er relevante, men i større eller mindre grad ut fra den konkrete situasjonen for barnet. Andre momenter enn de som er beskrevet her, kan også være relevante. Momentene gjelder generelt for alle saker som gjelder barn og unge, og ikke bare i situasjoner der et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.
Dere må vekte momentene opp mot hverandre for å finne hva som er til det beste for barnet og hvilke tiltak som blir satt inn. Synspunktene til barnet skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Momenter i vurderingen av hvor stor vekt dere skal legge på barnets syn kan være:
- barnets alder og modenheten
- hvor sterkt ønske barnet har
- om barnets ønske har vedvart over tid
- hva det gjelder
- om barnet har forståelse for konsekvensene av ønsket sitt
- styrken av momentene som eventuelt taler mot å ta hensyn til barnets mening
Hvordan dere vurderer hva som er til det beste for barnet, samsvarer ikke nødvendigvis med hva barnet selv eller foreldrene ønsker. Dere må gjøre en selvstendig vurdering av hvilke tiltak som er til det beste for det enkelte barnet basert på faglig kompetanse.
Vekte hensynet til det beste for barnet opp mot andre hensyn
I mange situasjoner vil det være flere hensyn dere må vurdere. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det betyr at hensynet veier tungt, og at dere i utgangspunktet skal velge den løsningen som er til barnets beste. Det kan likevel være situasjoner der andre hensyn veier tyngre, og som vil være bestemmende for hvilke tiltak dere setter inn. Dere må velge den løsningen som totalt sett ivaretar alle hensyn best mulig. Etter at dere har vurdert hva som er til barnets beste, må dere avgjøre hvilken vekt hensynet skal ha, og veie dette opp mot andre hensyn.
Interessene til enkeltbarn i en situasjon må veies opp mot hverandre
Dersom det er flere barn involvert i en situasjon, skal barnehagen vurdere det beste for barn enkeltvis. De ulike interessene til barn kan stå i motsetning til hverandre. Dere må forsøke å finne den løsningen som best ivaretar retten til et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn. Om det er motstrid mellom hensynene, må dere avgjøre hvilke hensyn dere skal tillegge mest vekt.
Til slutt må dere kunne vise hva dere har lagt vekt på i vurderingen og vektingen, og hvordan dere har kommet fram til hva som er det beste for barnet.
Det er viktig å dokumentere vurderingene av hva som er til barnets beste. Dette gjør det mulig å etterprøve om hensynet til barnets beste er vurdert og bidrar til en bedre forståelse av barnehagens valg av løsninger og tiltak.