Undersøke

Målet med samtalen må være å skaffe informasjon om barnets opplevelse av lek, læring, og trivsel, og videre avdekke eventuelle krenkelser som utestenging eller mobbing. Personalet som skal gjennomføre en undersøkende samtale bør ha en god relasjon til barnet. Det innebærer en relasjon preget av anerkjennelse og aksept, trygghet og tillit. Undersøkende samtaler bør forgå i avgrensede, trygge og kjente omgivelser for barnet.  

Det er av grunnleggende betydning at personalet som skal gjennomføre de undersøkende samtalene med barn forstår barn som likeverdige med dem selv, at barn er kompetente til å uttale seg om egne opplevelser og erfaringer – og at de har rett til å gjøre det på en måte som føles trygt.  

I en undersøkende samtale med barn er det alltid barnets opplevelse som skal være utgangspunktet. Gjennom den undersøkende samtalen er det essensielt at barnet og den ansatte komme fram til en felles forståelse av barnets opplevelse av situasjonen.   

Dersom flere barn og ansatte er involvert i samtalen, vil det sannsynlig være flere og ulike opplevelser å forholde seg til. Det reduserer ikke det enkelte barns rett til å ha sin forståelse, heller ikke kravet til personalet om å bidra til felles forståelse.   

For noen barn kan det også være viktig å få mulighet til å bevege seg under samtalen. Den ansatte bør gi barnet sin udelte oppmerksomhet. Så langt det lar seg gjøre bør undersøkende samtaler gjennomføres i dagliglivets aktiviteter. Det kan være hensiktsmessig å legge til rette for samtaler i en lekpreget situasjon, i forbindelse med en lesestund, i tegneaktivitet, ballspill eller lignende. Barn kan også foretrekke å kommunisere via dukker, figurer eller andre konkreter.  
Dersom barn spontant åpner opp for en viktig samtale, bør personalet kunne ivareta dette innspillet uavhengig av tid og sted. Det fordrer voksne som er i stand til å oppfatte slike signaler.  

Barn som mangler språk og begreper uttrykker seg gjennom non-verbale signaler. For å fange opp og hjelpe barn som ikke har det trygt og godt er det viktig at den voksne er lydhør og sensitiv for barnas kommunikasjon i hverdagen. Dette krever at den voksne er emosjonelt tilgjengelig og oppmerksom på barnets behov.  

Observasjon av barns lek og aktivitet kan bidra med informasjon om barns opplevelse av barnehagemiljøet.  

Alt observasjonsarbeid har som mål å gjøre hverdagen til barna så god som mulig. Det er nødvendig å tenke over hvorfor det skal observeres, og hva som skal observeres. Én observasjon er aldri nok, det samme temaet bør observeres flere ganger over tid, og gjerne ved å ta i bruk flere observasjonsmetoder. Observasjon gir et innblikk i barnets liv, som kan hjelpe observatørene å sette sammen et helhetsbilde av hvem barnet er, og kan være og hvilke opplevelser barnet har hatt. 

Når det er snakk om hva observasjonen er, og hvorfor vi skal observere i barnehagen, handler det i stor grad om forståelse. Prøv å forstå hvordan barnet opplever eget liv. Det er barnas perspektiv som bør og skal synliggjøres. Observasjonsferdigheter er grunnleggende kompetanser for å bli en god barnehageansatt. Ut fra dette skal man klare å se det som foregår i praksis, og en må kunne bruke kunnskapen om det som skjer til å bidra til en så god hverdag som mulig for barna man han ansvar for. Barns beste og respekten for barns liv er grunnleggende for hvorfor observasjon skal være en fremtredende arbeidsmåte i barnehagen. 

Hvem du er i møte med ungene vil være med å prege hva du ser, om du ikke er bevisst din egen betydning, og hvordan du vil og kan påvirke en situasjon. Du er bærer av den du er. Du har med deg verdier, holdninger, kunnskaper, og erfaringer som er med å prege blikket ditt når du ser. 

Oppfattelsen av barnet har også stor betydning. Oppmerksomheten søker mot ting som er gjenkjennbart. Har vi klare forventninger om hva vi vil se, så er sjansen stor for at det er det vi ser. Det gjelder å prøve å legge forutinntatte holdninger til side, og bestrebe seg på å se hva som foregår. Den finnes ingen oppskrift på hvordan bli en best mulig observatør, men øvelse er avgjørende. 
For at observasjonene skal ha betydning, så må de reflekteres over, både alene og sammen i personalgruppa. Det bør settes opp tiltak med utgangspunkt i det som er sett og lært i observasjonene.