Barn med særskilt sårbarhet

Alle barn kan være sårbare i kortere og lengre perioder av livet. Særskilt sårbarhet kan handle om barns religion, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker, eller forhold ved barns familie og hjemmesituasjon. Hvis et barn tidligere har opplevd krenkelser eller på andre måter ikke har hatt det trygt og godt i barnehagen, kan det også gjøre hen særskilt sårbar. 

Sårbarheten kan være knyttet til 

• individuelle forhold (som sykdom, diagnoser, atferds uttrykk eller språkvansker) 
• familieforhold (som omsorgssvikt, psykisk sykdom, samlivsbrudd, rus eller høyt konfliktnivå) 
• miljøforhold (som fattigdom, kriminalitet eller mangel på sosialt nettverk i familien) 

Arbeid med sårbarhet 

Det er viktig å være bevisst på barn og grupper som kan trenge noe mer enn andre. Når barn er i en sårbar situasjon er det viktig at barnehagen gjenkjenner og forstår dette, uten å stigmatisere. Dere bør ha rutiner for å tidlig kunne identifisere og følge med på barn med særskilt sårbarhet. 

Et raust, inkluderende og mangfoldig barnehagemiljø kan beskytte mot økt sårbarhet. Ut fra alder, og ved behov, kan det være fint å snakke med barnegruppa om hva et barn med særskilt sårbarhet trenger. Dette kan for eksempel være nyttig hvis et barn er sykt eller er i en vanskelig livssituasjon. Avklar med foreldrene og eventuelt barnet om hva dere kan fortelle de andre barna og andre foreldre, og at dere er bevisste på hvordan dere snakker om situasjonen.  

Barn med en særskilt sårbarhet kan ha lav tillit til andre, for eksempel fordi de har opplevd negative og lite tillitsskapende relasjoner. Derfor er det viktig å jobbe med trygghet gjennom for eksempel relasjonsbygging, både barna imellom og mellom personalet og barna. 

Det som skjer i fellesskapet i barnehagen, både ute og inne, er viktig for barna. Barn med særskilt sårbarhet kan i perioder ha nytte av å trygges i mindre grupper for å fremme vennskap og fellesskap. 

Det er viktig at dere strekker dere langt for å få til et godt samarbeid med foreldrene. God informasjonsflyt kan bidra positivt til samarbeidet, og det kan være fint for foreldrene å ha en fast kontaktperson i barnehagen.