Hva gjør du når et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø?

Det er for mange barn som ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Dette kan få svært alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker og for samfunnet. Derfor er det viktig at alle som jobber i barnehagen har god forståelse av regelverket og hvordan det skal praktiseres, slik at barn er en del av trygge og gode miljøer hvor deres opplevelser blir sett og anerkjent.  

Alle som jobber i barnehagen skal følge med på hvordan barna har det, og aktivitetsplikten skal sikre at barnehagen handler raskt og riktig når det er mistanke om at et barn ikke har det bra i barnehagen.

Det er ofte sammensatte og ulike årsaker til at barn ikke har det trygt og godt. Det kan handle om mobbing, men det kan også være en opplevelse av utenforskap eller mistrivsel. Ulik forståelse hos de ansatte om hva som er en krenkelse, kan påvirke hvordan man jobber med mistanke eller kjennskap til at barn ikke har det trygt og godt. Dette kan føre til at terskelen for å gripe inn i situasjonen og å melde fra til styrer blir for høy. 

Alle situasjoner der barn opplever å ikke ha et trygt og godt barnehagemiljø er ulike, og krever at dere tar det på alvor. Hvis du mistenker eller har kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal du melde fra til barnehagens styrer.

Last ned bildet som plakat (bm)

Last ned bildet som plakat (nn)

1. Snakk med barnet straks du er bekymret 

Lytt til barnet og vis at du anerkjenner opplevelsen. Vis forståelse for barnets følelser og at du tåler det som blir fortalt. Ikke bagatelliser det som barnet forteller. Det bør være en ansatt med en trygg relasjon til barnet som gjennomfører samtalen.

• Tenk over hvor du gjennomfører samtalen. Dette kan for eksempel være i lek, at dere går en tur eller en samtale i et mindre rom.
• Tilpass lengden på samtalen etter barnets alder og modenhet
• Tenk på hvordan du snakker ut ifra barnets alder og modenhet
• Forklar barnet hvorfor dere snakker sammen
• Vær åpen med barnet om hva du skal gjøre videre, vær tydelig på når dere skal snakke sammen igjen, og at barnet kan komme til deg når som helst. 
• Husk å hele tiden vurdere om hva som er barnets beste i samtalen.  
• Vurder om det er behov for å sette inn strakstiltak. Eksempler på dette kan være; tettere voksenstøtte, inndeling i mindre grupper, støtte i lek, ekstra støtte i overganger.

2. Involver hjemmet og inviter straks inn til en samtale 

Hvis det er foreldrene som har tatt kontakt med dere, er det viktig at dere er lyttende og spørrende. Hvis det er dere som kontakter foreldrene, må de få god informasjon om situasjonen.

Dere er den profesjonelle parten, og må være forberedt at det kan oppstå sterke følelser. Dere kan vurdere sammen med foreldrene om barnet skal være med i denne samtalen.

Det er viktig at dere er oppmerksomme på og jobber med hvilke emosjonelle, fysiske, språklige og kulturelle barrierer som kan stå i veien for et godt samarbeid.

• Fortell hvorfor dere har invitert til samtale; om det har vært enkelte hendelser, om barnet har gitt uttrykk for å ikke ha det bra, eller om det er noe dere eller foreldrene har kjennskap til eller mistanke om.   
• La foreldrene komme til orde og fortelle uten å bli avbrutt. 
• Informer om hva dere har gjort så langt og hva dere tenker å gjøre videre.
• La foreldrene komme med innspill på veien videre.
• Avtal neste møtepunkt. 
• Send ut referat etter møtet.

3. Begynn på en tiltaksplan 

Når det skal lages tiltak i en sak, skal det også utarbeides en skriftlig plan. Erfaring viser at å opprette tiltaksplan tidlig kan bidra til felles forståelse for utfordringen, åpenhet om prosessen og fremdrift i saken.

Bli enig med barn og foreldre om hva som er utfordringen, legg til rette for at alle stemmer blir hørt og at alle perspektiver er ivaretatt. Strakstiltak og undersøkelser, både gjennomførte og planlagte, skal synliggjøres i planen. Tiltaksplanen er også nyttig som dokumentasjon i saken.

4. Undersøk saken raskt og på flere måter

Å undersøke saken på flere måter kan bidra til at dere ser saken fra flere personers ståsted og ikke låser dere til deres egen oppfatning av saken. Sørg for å innhente informasjon fra flere kilder og sjekk dette opp mot hverandre. Ved å kombinere flere perspektiver kan barnehagen avdekke svakheter ved undersøkelsene og få en mer nyansert forståelse av situasjonen.

Eksempler på undersøkelser kan være:

• samtaler med barnet, andre barn, foreldre og ansatte 
• observasjoner, både systematiske og usystematiske
• kartlegging av relasjoner og sosiale dynamikker i miljøet 

Mye tyder på at det ikke finnes én spesifikk rekkefølge ting bør gjøres i, men at det er en kontinuerlig og sirkulær prosess.

5. Analyser informasjonen sammen 

Dere må dele, analysere og sammenstille alle undersøkelsene og annen informasjon samlet.

Vurder om dere har nok informasjon, eller om dere må gjøre flere undersøkelser. Målet er å få en bred forståelse av situasjonen. Informasjonen dere har, og hvordan dere tolker den, gjør at dere forhåpentligvis får en felles forståelse for hva som gjør at barnet ikke har det trygt og godt i barnehagen.

Her er det viktig at dere er bevisste på deres egne holdninger og hva dere tenker om saken på forhånd, og at dere er åpne for at ny informasjon kan bidra til å opplyse saken. Se på hvilke faktorer som kan bidra til å opprettholde situasjonen.

6. Sett i gang egnede tiltak 

Bruk undersøkelsene dere har gjort, og analysen av disse, til å sette inn egnede tiltak. Tiltakene må være begrunnet i informasjonen dere har samlet.

Tenk gjennom hvor dere kan sette inn tiltak som vil bidra til en endring for hvordan barnet har det. Dere må vurdere hva som er til barnets beste når dere velger tiltak, og snakke med barn og foreldre om hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Barnet og foreldrene må få uttale seg om tiltakene.

Erfaring viser at det er behov for å sette inn både individuelle tiltak, og tiltak for gruppen og hele barnehagen samtidig.

Eksempler på individuelle tiltak kan være:

• tett voksenkontakt
• lek i smågrupper
• samtaler hvor barnet kan snakke om hvordan hen har det
• samtaler med barn og foreldre som har som formål å gjenopprette tillit og relasjoner

Tiltak i gruppen kan være:

• faste smågrupper
• gjennomtenkt og forutsigbar plassering 
• arbeid med inkluderende fellesskap og verdier i barnegruppa 

Tiltak på barnehagenivå kan være at:

• alle som jobber i miljøet til barnet er godt informert og kjenner til felles avtaler og rutiner
• personalet arbeider med tematikken sammen
• barnehagen jobber systematisk over tid med felles mål og med felles forståelse av for eksempel nulltoleranse, krenkelser og inkluderende fellesskap.
• barnehagen utarbeider felles rutiner om hvordan dere jobber med trygt og godt barnehagemiljø og hvordan dere følger opp dette i det daglige arbeidet

Dere må jevnlig evaluere og justere tiltaksplanen. Tiltakene må få tid til å virke, men de må endres hvis dere ser at de ikke virker. Det er viktig at foreldre og barn involveres i evalueringen av tiltakene. Det skal settes inn tiltak helt til dere er sikre på at barnet opplever å ha det trygt og godt.

7. Følg opp barnet og barnehagemiljøet

De negative ettervirkningene kan vare i lang tid, og kan gi alvorlige konsekvenser for barnets psykiske og fysiske helse, trivsel og sosialt samspill med andre. Barnet kan derfor ha behov for langvarig oppfølging.

Hold kontakten med hjemmet for å trygge dem på at barnet blir ivaretatt. Målet med oppfølgingsarbeidet er å gjenopprette en hverdag med trygghet og fellesskap så snart som mulig. Det er viktig å involvere barn og foreldre i dette arbeidet, slik at barnet opplever inkludering og tilhørighet.

Husk at tillit skapes gjennom felles opplevelser og erfaringer, og tar tid å bygge. Dette kan for noen ta lengre tid enn for andre, avhengig av blant annet sårbarhet, hva barnet har opplevd, og eventuelt tidligere erfaringer.