Kunnskap om hvordan barnehagen kan jobbe med et trygt og godt barnehagemiljø

FNs barnekomité understreker at lek, vennskap og gode sosiale relasjoner blant jevnaldrende og personalet i barnehagen har en unik verdi, både for barns livskvalitet, utvikling og læring. Å oppleve tilhørighet i et fellesskap i barnehagen er avgjørende for barnets liv her og nå, og det vil påvirke barnets trivsel på skolen og i fremtiden ^{1(Martinsen & Plischewski, 2021)}.

De områdene artikkelen tar utgangspunkt i er betydningen av å følge med på barnehagemiljøet, bidra til å fremme gode relasjoner med barna, legge til rette for lek og fellesskap, og skape et godt samarbeid mellom barnehage og hjem.

Følge med på barnehagemiljøet

Et utrygt barnehagemiljø vil blant annet vises gjennom utestengelse fra lek, plaging, negative handlinger og ord, og ved manglende inkludering i fellesskapet ^{2(Aaseth et. al., 2021; Idsøe & Roland, 2017; Lund et al., 2015)}. Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. De skal melde fra til styrer når de får mistanke om at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ^{3(Utdanningsdirektoratet, 2017)}.

Utestengelse fra lek skjer jevnlig i barnehagen, men kan foregå på en lite synlig måte, for eksempel gjennom stemmeleie eller i form av små gester. Det er heller ikke uvanlig at den foregår når personalet i barnehagen ikke følger med ^{4(Juutinen et al., 2018)}. Ved å være aktivt til stede og involvert i barnas lek og samspill, kan kvalifisert personale bidra til å forhindre krenkelser og forbedre barnas trivsel ^{5(Seland et. al., 2021)}. 

Foreldreundersøkelsen for barnehage viser at nærmere 97 prosent av foreldre opplever at deres barn trives i barnehagen ^6(udir.no). Forskning på barns trivsel og medvirkning i barnehagen i Norge viser imidlertid at 12 prosent av barna ofte blir plaget av andre barn når de er i barnehagen ^{7(Bratterud et al., 2012)}.

Samtidig vet vi at barn sjelden sier fra direkte om negative opplevelser ^{8(Gusfre, 2018)}. En norsk studie viser for eksempel til viktigheten av å se og forstå barns formidling av følelser gjennom kroppslige utrykk, da det kan være en måte å utrykke seg på i fravær av ord eller språk ^{8(Nergaard, 2018)}. For å fange opp og hjelpe barn som ikke har det trygt og godt er det derfor viktig at den voksne er lydhør og sensitiv for barnas ulike former for kommunikasjon og atferd i hverdagen. Dette krever at den voksne er emosjonelt tilgjengelig og oppmerksom på barnets behov ^{9(Utdanningsdirektoratet, 2017)}.  

Utvikle gode relasjoner

Kvaliteten på relasjonene mellom barnehagepersonalet og barna har stor betydning for barnas opplevelse av omsorg, trygghet og utforskning ^{10(Martinsen & Plischewski, 2021)}. Det er spesielt viktig å jobbe med gode relasjoner når det er barn som ikke har det trygt og godt i barnehagen. Å jobbe aktivt med å utvikle gode relasjoner til hvert enkelt barn, innta en klar og vennlig voksenrolle, ha tydelige forventninger og gi positiv oppmerksomhet til positiv atferd, er gode tiltak ^{11(Drugli, 2014; Pianta mfl., 2013; Løkken et al., 2018a; Martinsen & Plischewski, 2021)}.

Sandseter og Seland ^{12(Sandseter og Seland, 2018)} finner i sin studie en positiv sammenheng mellom barns generelle trivsel og opplevelsen av å bli møtt av personalet når de ankommer barnehagen, å få positiv respons, og at personalet lytter til dem når de snakker eller foreslår ting. Parallelt er det en negativ sammenheng mellom barns trivsel og opplevelsen av at personalet er utilgjengelige når de trenger dem. Å ikke nå fram til personalet når de trenger dem kan skape en følelse av utrygghet.

For å styrke relasjonen med barna bør de voksne legge til rette for åpen dialog og skape gode betingelser for at barn kan delta og uttrykke sine synspunkter ^{13(Bae, 2012)}. Som voksen må man være til stede og tilgjengelig, vise toleranse overfor feil, bruke åpne spørsmål og oppmuntre til følelsesmessig uttrykksfullhet og lekende samspill. Dette vil kunne bidra til å skape et miljø hvor barna føler seg sett, hørt og verdsatt. 

Legge til rette for lek og gode fellesskap

Å være en del av et lekende fellesskap er tett forbundet med hvorvidt barnehagemiljøet oppleves som trygt og godt ^{14(Johansson, 2022; Martinsen & Løkken, 2021)}. Når man har et eller flere barn i barnehagen som ikke har det trygt og godt, er det spesielt viktig å bygge trygge fellesskap og legge til rette for god lek mellom flere barn. Sett fra barnets perspektiv, er det spesielt viktig for deres trivsel at de trives sammen med de andre i barnehagen, og at de opplever at barna er snille mot hverandre ^{15(Sandseter og Seland, 2018)}. 

I en studie av Cekaite ^{16(Cekaite, 2016)} ble likebehandling, åpne spørsmål og forståelse for den andres perspektiv sett på som viktige tilnærminger for å løse konflikter når de først hadde oppstått mellom barn. For personalet var det viktig at begge barna fikk mulighet til å fortelle sin versjon av hendelsen mens det andre barnet lyttet, og personalet sørget for at løsningsforslag fra begge barna ble ivaretatt. Gjennom disse stegene opplevde personalet at barna lærte å ta den andres perspektiv og fremmet en forståelse av rett og galt.  

Johansson og Rosell ^{17(Johansson og Rosell, 2021)} understreker at det er en vanlig misforståelse å tro at fellesskap automatisk oppstår når barn er sammen. Det kreves målrettet arbeid for å skape trygge fellesskap og tilhørighet blant barna. Dette innebærer at voksne må være bevisste og aktive i å legge til rette for at barn kan utvikle positive relasjoner og føle seg som en del av fellesskapet. Studier viser at personalets tilstedeværelse i lek fremmer positivt samspill mellom barna og reduserer negativ atferd, blant annet fordi det tilgjengeliggjør emosjonell og sosial støtte i lek ^{18(Acar et al., 2017; Nergaard, 2020)}. Alle barn vil til tider trenge støtte i relasjonsbygging, og tilstedeværelse i lek er spesielt viktig for barn som er sårbare for å bli ekskludert ^{19(Greve, 2018)}. 

Faste aktiviteter, som måltider, er gode anledninger for personalet til å jobbe med samspill som bygger relasjoner og fellesskapsfølelse i barnegruppa ^{20(Os, 2013)}. Her er det god anledning til å kunne få til samtaler med hvert barn, inkludere barna som ikke trives godt i gruppa, og oppfordre barna til å snakke sammen. Enkle strukturelle grep, som at man tilpasser og varierer størrelsen på barnegruppa, ser også ut til å være positivt for barns trivsel og sosiale kompetanse ^{21(Martinsen, 2015; Zachrisson et al. 2011)}.   

Fugelsnes ^{22(Fugelsnes, 2022)} peker i sin forskning på betydningen av at personalet legger til rette for gode lekemiljøer som skaper tilhørighet og fellesskap. Dette gjør de ved å organisere aktiviteter med et felles utgangspunkt og tydelig voksenkontroll. De hjelper til med å rette oppmerksomhet mot et barn, eller mot det barnet holder på med. De oppfordrer barna til å inkludere hverandre, og de gir tid til det inkluderende barnefellesskapet ved å la barna leke i fred når det fungerer godt.

I alle tilfeller bør personalet være tett på barns lek for å sikre at de føler seg sett og verdsatt ^{23(Bergem, 2018)}, men i mange tilfeller kun som observatør ^{24(Fugelsnes, 2022)}. Nok tid til selvstyrt lek er også vesentlig for barns trivsel ^{25(Bratterud et al., 2012)}, og barn får gjerne mer glede av vennskap de selv etablerer enn de som voksne initierer ^{26(Martinsen & Plischewski, 2021)}.

Samarbeid mellom barnehage og hjem

Et velfungerende samarbeid mellom barnehage og hjem har stor effekt på barns trivsel i barnehagen ^{27(Nordahl & Drugli, 2021)}, og i tilfeller hvor man er bekymret for om et barn har det trygt og godt vil det være helt avgjørende at en god dialog er etablert ^{28(Løkken, 2021)}. Ansvaret for dette samarbeidet ligger hos barnehagen. 

Barnehagelærere trekker frem evnen til å etablere og opprettholde kontakt, evnen til å se og møte foreldrene som individer og evnen til å kommunisere som viktigst i foreldresamarbeidet ^{29(Vuorinen et al. 2014)}. Foreldrene vektlegger personalets trygghet og imøtekommenhet som forutsetninger for et godt samarbeid. Den daglige kontakten i forbindelse med levering og henting er viktig, hvor oppdateringer fra dagen fungerer som en bekreftelse på at barnet deres er blitt sett ^{30(Wolf, 2020)}. Et godt samarbeid i hverdagen vil også kunne gjøre det lettere for begge parter å ta opp vanskelige situasjoner, dersom de skulle oppstå. 

Foreldres erfaring med samarbeid er nært knyttet til sosioøkonomisk status. Forskning indikerer at personalet lettere samarbeider med foreldre som har en lignende sosioøkonomisk bakgrunn som dem ^{31(Wolf, 2020)}. For at alle skal oppleve å bli møtt på en god måte, bør man jobbe for å være gode støttespillere for alle foreldre, på tvers av kultur, verdisyn og oppdragelsespraksis ^{32(Glaser, 2023)}. Betydningen av å se foreldre og personalet som likeverdige og å skape god dialog med hjemmet er avgjørende for samarbeidet ^{33(Ingebrigtsen & Samuelsson, 2022; Samuelsson & Ingebrigtsen, 2023)}.  

Et viktig aspekt ved samarbeidet mellom barnehage og hjem er informasjonsflyt. Dette handler ofte om praktisk informasjon, som hva som skjer i barnehagen og hvilket utstyr barnet trenger. Det inkluderer også informasjon om rettigheter og hvilke forventninger man skal ha til barnehagen som den profesjonelle parten ^{34(Eckeskog, 2019)}. En evaluering fra 2024 fant store variasjoner i hvordan barnehagene formidlet informasjon om forventninger og krav dersom et barn ikke har det trygt og godt ^{35(Deloitte, 2024)}. Eckeskog ^{36(Eckeskog, 2019)} anbefaler at barnehagene kommuniserer klart om rutiner og at noen har hovedansvaret for kommunikasjonen med foreldrene.  

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring har laget en ressursside for samarbeid mellom barnehage og hjem.

Pedagogisk ledelse og struktur

Pedagogisk ledelse kan både handle om å lede barna og personalet i barnehagen, og å sørge for at det pedagogiske arbeidet oppfyller barnehageloven og rammeplanen ^{37(Tholin, 2024)}. God ledelse er en viktig driver for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagen, som igjen er positivt for kvaliteten på samspillet mellom voksne og barn ^{38(Egert et al., 2020; Siraj et al., 2023)}. Personalet som har gjennomført kompetanseutvikling, opplever en økt mestring i planlegging, ledelse og gjennomføring av pedagogisk arbeid ^{39(Eurofound, 2015)}. 

Martinsen og Plischewski ^{40(Martinsen og Plischewski, 2021)} påpeker at å fremme organisasjonsstøtte også kan være viktig for barnehagemiljøet. Dette inkluderer at personalet utarbeider en forutsigbar struktur for hva som skal skje i løpet av en barnehagehverdag, gir klare beskjeder, og sørger for et fysisk godt miljø som legger til rette for variert lek, parallelt med tydelige regler for hva som er tillatt. Regler bør praktiseres med fleksibilitet og tilpasses barnas behov, og det er viktig å forklare barna hvorfor en regel kan settes til side ^{41(Bergem, 2018)}.  

Stabilitet i personalgruppa er en annen viktig faktor som både påvirker barnas trivsel, og foreldresamarbeidet ^{42(Wolf, 2020)} Spesielt de yngste barna har behov for å oppleve trygghet, forutsigbarhet og stabilitet i sin hverdag. Dette stiller krav til blant annet planlegging av vakter og bruk av vikarer, slik at barna får mest mulig stabilitet i sine relasjoner til barnehagepersonalet ^{43 (Drugli, 2022)}. Forskning fra norske barnehager peker på at personaltettheten virker inn på relasjonskvaliteten med barna i barnehagen ^{44(Løkken et al., 2018b)}. Utfordringer med bemanningen kan også påvirke personalets mulighet til å jobbe forebyggende med barnehagemiljøet og til å oppfylle aktivitetsplikten ^{45(Deloitte, 2024)}. 

Les mer om krav og forventninger til styrer.