Hva sier forskning om bekymringsfullt fravær?

Fravær hos elever kan gå ut over faglig og sosial utvikling^{1Thambirajah, Grandison & De-Hayes, 2008}, og ha konsekvenser for eleven både på kort og lang sikt^{2Kearney & Bates, 2005}.  

Udir bruker begrepet «bekymringsfullt fravær» om fravær fra det sosiale og faglige fellesskapet i skolen, dokumentert eller udokumentert, som kan gi konsekvenser for elevens sosiale og faglige tilhørighet og utvikling. 

Årsakene til bekymringsfullt fravær er sammensatte

Forskning viser at det kan være mange grunner til at elever er borte fra skolen. Fraværet kan komme av faktorer hos eleven, i hjemmet og på skolen, og ulike årsaker kan virke sammen og forsterke hverandre^{3Bergene et al., 2023; Heyne, 2019; Ingul, Havik & Heyne, 2019, Havik, Bru & Ertesvåg, 2014; Havik, 2018; Friberg et al., 2015; Lie, 2021; Videt & Waldahl, 2023; Thambirajah et al., 2008}.

Relasjoner og mening i skolehverdagen

For å håndtere bekymringsfullt fravær er det sentralt med gode relasjoner mellom lærer og elev, og god klasseledelse^{4Overland & Nordahl, 2013; Havik et al., 2014; Heyne et al., 2019; Friberg et al., 2015; Amundsen & Møller, 2020}. Elever som har bekymringsfullt fravær, har gitt uttrykk for at manglende relasjoner til både ansatte og medelever bidrar til å opprettholde fraværet^{5Strand, 2013}. De gode relasjonene er avgjørende for at elever kommer tilbake til skolen^{6Amundsen & Grøgaard, 2023}. Elever og foreldre trekker frem at skolen bør arbeide godt med skolemiljøet^{7Amundsen & Møller, 2020; Helgeland & Lund, 2018}.

Fravær starter ofte med at eleven føler seg faglig og sosialt utrygg på skolen^{8Lund, Fisker og Hansen, 2024}. Dårlige relasjoner til medelever kan være en viktig risikofaktor for fravær^{9Kjeøy og Lysvik, 2023}. Andre årsaker kan være at elevene føler seg utestengt, kjeder seg, søker etter mening andre steder enn på skolen, eller opplever urettferdig behandling fra lærere. Jo mindre meningsfull elevene synes skoledagen er, og jo færre relasjoner, muligheter for deltakelse og fellesskap de har på skolen, desto større er risikoen for at de er mye borte fra skolen^{10Lund et al., 2024, s. 21}. Elever som trives på skolen, har bedre selvrapportert psykisk helse enn elever som drives dårlig^{11Huebner et al., 2014; Patalay et al., 2020}. 

Hvordan kan bekymringsfullt fravær håndteres?

Forskningen har sett på ulike tiltak for forebygging av fravær - rettet mot skolen, rettet mot eleven og rettet mot foreldre^{12Kjeøy & Lysvik, 2023}. Hvilke tiltak som fungerer best, vil variere ut fra den enkeltes situasjon. I denne teksten ser vi mest på skolens rolle, som av Knage og Kousholt (2023) trekkes fram som det tiltaksområdet som i størst grad er evaluert. Skolen kan spille en betydelig rolle i å hjelpe elever med fravær. 

Kartlegging og tidlig innsats    

Ansatte på skolen er ofte blant de første som gjenkjenner endringer i nærvær, og spiller derfor en viktig rolle i identifiseringen av skolefravær^{13Hamadi, Furenes & Havik, 2024}. 

Hvis en elev har et bekymringsfullt høyt fravær, er det essensielt å kartlegge hva som kan være årsakene til fraværet. Når kartlegging gjøres på et tidlig tidspunkt, kan også tiltak settes inn tidlig. Dette kan bidra til å forebygge mer alvorlige problemer hos eleven på kort og lang sikt^{14(Bergene et al., 2023; Kearney & Graczyk, 2020; Thambirajah et al., 2008; Kearney & Bates, 2005; Rasasingham, 2015; Rocque et al., 2017; Christenson & Thurlow, 2004)}. 

Å identifisere hvilke faktorer som påvirker eleven til å være borte fra skolen, er til hjelp når man skal tilrettelegge for mestring og trivsel på skolen^{15Friberg et al., 2015; Havik, 2018; Videt & Waldahl, 2023}. For å finne riktige tiltak er det viktig at eleven selv blir hørt^{16f.eks., Wimmer, 2010; Drugli & Nordahl, 2016; Gran & Mosand, 2022; Friberg et al., 2015; Havik, 2018; Amundsen & Møller, 2020}.

Når skolen kartlegger hvorfor elever har fravær, bør man være i dialog med foreldrene, utforske elevens styrker og svakheter, og se på tidligere hendelser i skolesammenheng ^{17Knudsen & Møller, 2017}. Det er viktig å undersøke det fysiske og sosiale miljøet på skolen og om eleven utsettes for mobbing^{18Havik et al., 2014; Friberg et al., 2015}.I samtale med foreldre bør man se på hva som gir trivsel både på skolen og i fritiden^{19Havik, 2021}. 

Arbeide med relasjoner og et trygt og godt skolemiljø

Flere studier påpeker at arbeidet med helhetlig trygt og godt skolemiljø er det viktigste overordnede tiltaket for å forebygge og redusere høyt fravær i skolen^{20Kjeøy & Lysvik, 2023}. 

Et trygt og positivt skolemiljø er avgjørende for optimal læring^{21Bergkastet, Duesund & Westvig, 2019; Owren & Lyng, 2022}. Eide (2022) og Owren og Lyng (2022) fremhever at det å skape inkluderende læringsmiljø, slik at elever og lærere føler en egenverdi i fellesskapet, er svært viktig. Dersom miljøet har liten grad av inkludering kan utenforskap føre til redusert selvfølelse og selvtillit^{22Eide, 2022}, og føre til at eleven ekskluderer seg selv fra fellesskapet^{23Owren & Lyng, 2022}. 

Å fremme gode relasjoner i klasserommet styrker helsen og gjør elevene bedre rustet til å håndtere det som kan oppleves vanskelig, slik som for eksempel manglende faglig mestring og sosialt utenforskap ^{24Antonovsky, 2012, i Larsen & Christiansen, 2015, s. 144}. Å styrke elevens forutsetninger for mestring kan også gjøres ved at man snakker om det positive ved å være annerledes. Skolen bør være oppmerksom på de sårbare overgangene i elevenes liv, og bruke den tverrfaglige kompetansen blant de ansatte på skolen^{25Larsen & Christiansen, 2015}. 

Relasjonen mellom lærer og elev

Lærer-elev-relasjonen er en nøkkelfaktor i arbeidet med å få elever med bekymringsfullt fravær til å ville være på skolen^{26Drugli, 2012; Amundsen & Grøgaard, 2023}. Kvaliteten på relasjonen mellom elev og lærer påvirker elevens faglige utvikling og sosiale trivsel^{27Olsen & Mikkelsen, 2019; Drugli, 2012; Krane et al., 2016}. 

Relasjonen mellom lærer og elev kan være avgjørende for hvordan elevene opplever skolen, og hvor omfattende fraværet blir. Flere studier peker på det å bygge gode relasjoner mellom lærer og elev som viktig for elevers ønske om å være på skolen. Spesielt for elever som engster seg for å gå på skolen, kan forholdet til læreren være betydningsfullt. Elever selv trekker også frem nettopp relasjonen til læreren som den viktigste forutsetningen for at de skal klare å komme tilbake på skolen etter lang tids fravær^{28Kjeøy og & Lysvik 2023; Strand, 2013; SOU 2016:94}. 

Flere forskningsbidrag viser til at tilgangen til engasjerte voksne som ser eleven og ikke gir opp, er en viktig faktor i å bekjempe bekymringsfullt fravær. Kjeøy og Lysvik (2023) finner at det ikke nødvendigvis er antallet lærerressurser, men kvaliteten på relasjonene, som er viktig for å forebygge fravær. Ifølge Bru, Idsøe og Øverland (2016), viser elever som føler seg verdsatt og forstått av lærerne sine færre tegn på psykiske problemer.

Samarbeid mellom skole og hjem

Bekymringsfullt fravær er en utfordring både for eleven, foreldrene og skolen. Det er viktig at skole og hjem har en tett dialog og jobber med å oppnå en felles forståelse av utfordringene^{29Berg & Rogstad, 2024}. 

Det er viktig å inkludere eleven i samarbeidet mellom skole og foresatte^{30Gran & Mosand, 2022; Larsen & Christiansen, 2015}. Det er bra for barnas motivasjon og trivsel på skolen når foreldrene er involvert^{31Drugli & Nordahl, 2016}. 

Sentralt i samarbeidet mellom skole og hjem er også å utarbeide en konkret plan for hvilke tiltak som skal settes inn. For at planen skal få ønsket effekt, er det avgjørende at eleven og hjemmet involveres fra start til slutt^{32Havik, 2021}. Dersom det foreligger et veletablert og godt støttesystem rundt eleven, er det funnet at elever opplever det som mulig å komme tilbake til skolen^{33Havik 2015; Ingul, 2014; Eide, 2022}. Hvordan dette støttesystemet bygges opp og arbeider, og kvaliteten på systemet, er viktig for alle elever, ikke bare de med bekymringsfullt fravær.

Et godt lag rundt eleven 

Bergene et al. (2023) understreker viktigheten av å ha et “lag rundt eleven”, både for å tilrettelegge undervisningen for elevene, og for å sørge for at lærere skal få mer tid til å undervise^{34Vika & Bergene, 2023}. Laget rundt eleven skal være tverrfaglig, nettopp for å utnytte ressurser og kunnskap på skolen, og i samarbeid med andre relevante tjenester, som til slutt vil gagne alle i klasserommet. Vika og Bergene (2023) finner at skolemiljøarbeidere, inkludert skoleassistenter og miljøarbeidere, kan bli utnyttet bedre. Det er behov for bedre koordinering av ressurser og tverrfaglig samarbeid på skolen^{35Vika & Bergene, 2023}. Tidligere forskning har foreslått at slikt teamarbeid kan inkludere “observasjon, intervjuer, grundig gjennomgang av medisinske og skolejournaler, og fraværshistorikk”^{36Wimmer, 2010, s. 3}.