Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2014

«Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse» (opplæringsloven § 3-3). Grunnkompetanse betyr i denne sammenheng all opplæring som ikke fører til full studie- eller yrkeskompetanse. Den videregående opplæringen er organisert i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Det er 3 studieforberedende utdanningsprogram

• utdanningsprogram for studiespesialisering med formgivingsfag og studiespesialisering uten formgivingsfag
• utdanningsprogram for idrettsfag
• utdanningsprogram for musikk, dans og drama

Det er 9 yrkesfaglige utdanningsprogram

• utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
• utdanningsprogram for design og håndverk
• utdanningsprogram for elektrofag
• utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
• utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
• utdanningsprogram for naturbruk
• utdanningsprogram for restaurant- og matfag
• utdanningsprogram for service og samferdsel
• utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon

Opplæringen i skole omfatter normalt videregående trinn 1 (Vg1), videregående trinn 2 (Vg2) og videregående trinn 3 (Vg3). Hvert trinn skal normalt ha en lengde på ett skoleår.

Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og ett års opplæring (Vg3) fordelt over to års læretid i bedrift (hovedmodellen). Det finnes imidlertid utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen, se punktene 3.4.3, 3.4.4, 3.4.5 og 3.5.

Tilbudsstrukturen (vedlegg 2) viser den fastsatte inndelingen av utdanningsprogrammene i årstrinn og programområder for Vg1, Vg2, Vg3 / opplæring i bedrift for alle utdanningsprogram. Noen programområder på Vg2 har, i tillegg til inntak fra Vg1 i eget utdanningsprogram, også inntak fra Vg1 i andre utdanningsprogram. Dette kalles kryssløp. Gyldige kryssløp framgår av vedlegg 2.

For å få vitnemål som gir studie- eller yrkeskompetanse, må kandidaten ha fullført og bestått ett av løpene i vedlegg 2 (Vg1, Vg2, Vg3 / opplæring i bedrift), med kravene til fagsammensetning og timeomfang.

Alle timetall i teksten og i tabellene er minstetimetall som elevene har rett til å få og som skoleeier må tilby. Skoleeiere står fritt til å tilby flere timer.

Fellesfag, felles programfag og programfag

Fellesfag er obligatoriske fag på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Kravet til fellesfag er mer omfattende på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Felles programfager fag som er obligatoriske på et gitt utdanningsprogram. Alle utdanningsprogrammene, med unntak  av utdanningsprogram for studiespesialisering uten formgivingsfag, har felles programfag.

Programfag er fag som tilhører bestemte utdanningsprogram og som elevene kan velge.

Fagene er nærmere beskrevet under hvert utdanningsprogram.

Godkjenning av opplæring i utlandet tilsvarende Vg1 og/eller Vg2 i Norge.

Ordningen omfatter både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

En elev som tidligere har bestått et fag som er det samme faget, eller som er likeverdig eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanverket. Det er det samme om faget er tatt i Norge eller i utlandet. Eleven må søke rektor om slik godkjenning.

En elev som har gjennomført og bestått et opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søke fylkeskommunen om å få denne opplæringen godkjent som en del av norsk videregående opplæring.

I begge tilfeller gjelder at eleven må legge frem den nødvendige dokumentasjonen.

Lenke til rundskrivet:
Udir-6-2012 Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Forskrift til opplæringsloven § 1-16.

Her finner du bestemmelser om krav til fellesfag og programfag. Vi gjør også greie for bestemmelsene som gjelder for

• elever som har rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-3)
• elever som har rett til opplæring i tegnspråk (opplæringsloven § 3-9)

Hovedbestemmelsene om innhold og omfang i de studieforberedende utdanningsprogrammene går fram av kapittel 3 i opplæringsloven og kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven.

Generelle bestemmelser for studieforberedende utdanningsprogram

Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter

Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1, og at vedkommende i tillegg har

• mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet
• en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette
• forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen

I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt:

• nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget fremmedspråk
• om nødvendig få opplæring etter læreplanen i  grunnleggende norsk for språklige minoriteter

3.3.1.1 Norsk

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i norsk sidemål.

3.3.1.2 Engelsk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk. For elever som har rett til opplæring i eller på tegnspråk  er det en egen læreplan i engelsk.

Opplæringsloven § 3-9

3.3.1.3 Fremmedspråk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget fremmedspråk. Læreplanen i fremmedspråk gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for de som ikke har samme språk som første- eller andrespråk.

Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det i videregående opplæring kan gis opplæring i følgende 39 språk:

albansk, amharisk, arabisk, bosnisk, dari, estisk, filipino, finsk, fransk, hebraisk, hindi, islandsk, italiensk, japansk, kantonesisk, kinesisk (tidligere navn mandarin), koreansk, kurdisk (sorani), latvisk, lulesamisk, nederlandsk, nordsamisk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, portugisisk, russisk, somali, spansk, sørsamisk, tamil, tegnspråk, tigrinja, tyrkisk, tysk, urdu og vietnamesisk. Disse språkene vil følge gjeldende ordning for vurdering i fremmedspråk med sentralt gitt skriftlig eksamen og lokalt gitt muntlig eksamen både for elever og privatister.  Se også omtale av privatistordning i fremmedspråk.

Dersom et språk må fjernes fra eksamenstilbudet, vil det være overgangsordninger.

Med fremmedspråk i grunnskolen

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen og fortsetter med opplæring i det samme språket, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket.

Uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke er unntatt fra kravet til fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, må velge ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring. Disse elevene skal i tillegg til 113 timer på Vg1 og 112 timer på Vg2 ha 140 timer i fremmedspråket på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Se egne kolonner i tabell 4, 7, 9 og 11.

Privatistordning

Elever som ønsker det kan i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av språkene som eleven ikke får tilbud om opplæring i. Det er bare privatisteksamen for de språkene Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det kan gis opplæring i.

En elev som har en standpunktkarakter i fellesfaget fremmedspråk og som går opp til privatisteksamen, vil få det timetallet i fellesfaget fremmedspråk som vedkommende hadde som elev. Hvis vedkommende hadde fellesfaget fremmedspråk i tre år (I +II), er omfanget 365 timer. Dette skal påføres kompetansebeviset/vitnemålet sammen med karakteren for privatisteksamen.

En vanlig privatisteksamen i fellesfaget fremmedspråk på nivå II gir kun en uttelling på 225 timer. Det betyr at en elev som ikke har fått vurdering i fellesfaget fremmedspråk og som går opp til privatisteksamen, kun får et omfang på 225 timer på vitnemålet/kompetansebeviset.

3.3.1.4 Matematikk

På studieforberedende utdanningsprogram er det obligatorisk med matematikk på Vg1 og Vg2.

På Vg1 skal alle elever ha fellesfag matematikk på 140 timer. De kan velge mellom to ulike fag; praktisk matematikk (1P) eller teoretisk matematikk (1T).

På Vg2 skal eleven velge ett matematikkfag. De kan velge mellom fire ulike fag:

• praktisk matematikk (2P), 84 timer
• teoretisk matematikk (2T), 84 timer
• samfunnsfaglig programfag i matematikk (S1), 140 timer
• realfaglig programfag i matematikk (R1), 140 timer

Det er ikke krav om at eleven på Vg2 må velge samme alternativ (praktisk eller teoretisk) som eleven hadde på Vg1.

For å få vitnemål må eleven ha minimum 224 timer matematikk som skal omfatte 140 timer fellesfag i matematikk 1T/1P på Vg1 og i tillegg enten 84 timer fellesfag i matematikk 2T/2P på Vg2 eller programfag i matematikk R1/S1.

Erstatningsfag for elever som ikke velger fellesfag i matematikk på Vg2 (2P/2T)

Elever som velger ett av programfagene i matematikk (R1 eller S1) på Vg2 i stedet for fellesfaget matematikk 2P eller 2T, må ta ett ekstra programfag på minst 84 timer for å oppfylle kravet til minstetimetall over tre år, jf. tabell 4, 7, 9 og 11. Dette programfaget kan enten være 84 timer programfag i matematikk, geofag eller teknologi og forskningslære (fagnavn merket X i tabell 5) eller et ordinært programfag på 140 timer fra studieforberedende utdanningsprogram.

Matematikk som fellesfag og programfag

Elever kan ikke ta fellesfaget i matematikk 2P eller 2T på Vg2 samtidig med programfag i matematikk (S1/R1) på Vg2 på grunn av overlappende mål. Men elever som har tatt fellesfaget i matematikk på Vg2, kan likevel velge programfag i matematikk (S/R) på Vg3.

3.3.1.5 Elever med opplæring i samisk , elever med opplæring i tegnspråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk

Elever med samisk som første- eller andrespråk

• For elever som har rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-3) er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Opplæring i samisk som førstespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan imidlertid få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.
• Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.
• Elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, kan velge opplæring i  samisk i videregående. Disse elevene kan bruke 140 timer valgfritt programfag til samisk. Dette gjelder bare elever som velger samisk som andrespråk - samisk 4. Samisk 4 er et tilbud for nybegynnere i samisk i videregående opplæring som ikke har hatt samisk i grunnskolen.

Se for øvrig eget oppsett for samisk fag- og timefordeling i tabell 4, 7, 9 og 11.

Elever med norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte

For elever som har rett til opplæring i norsk tegnspråk (opplæringsloven § 3-9), er det egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte. Elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål. Se for øvrig egen fag- og timefordeling for døve og sterkt tunghørte i tabell 4, 7, 9 og 11.

Elever med finsk som andrespråk

Det er en egen læreplan i finsk som andrespråk. Opplæring i finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.

Unntak fra kravet om fremmedspråk

Noen elever er unntatt fra kravet om fremmedspråk. Dette gjelder elever som får opplæring etter læreplaner i

• samisk som første- eller andrespråk
• finsk som andrespråk
• norsk tegnspråk

Elever som har opplæring etter én av disse læreplanene, men som likevel ønsker fremmedspråk, må ta dette utenfor timerammen.

Forskrift til opplæringsloven § 1-10 andre ledd.

Særskilt for elever med opplæring i samisk som velger fremmedspråk

Elever med opplæring i samisk er fritatt fra opplæring i fremmespråk. Elever som likevel velger fremmedspråk i videregående opplæring uten å ha hatt faget i grunnskolen, skal ha 225 timer fremmedspråk eller nivå 1. For å få timer til fremmedspråk brukes 140 timer fra valgfritt programfag, og de øvrige timene (85 timer) tas som tilleggstimer. Kravet til fordypning innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram opprettholdes, se punkt 3.3.2.1

Utdanningsprogram for studiespesialisering er inndelt i tre programområder på Vg2 og Vg3:

• Programområde for realfag
• Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi
• Programområde for formgiving

Timeomfang

Elever som blir tatt inn til Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, kan ordinært ha to forskjellige timeomfang på Vg1:

• 842 timer, hvor fagene samfunnsfag og geografi er lagt til Vg1 (se kolonne 1 i tabell 4).
• 982 timer, hvorav 140 timer i formgivingsfag og 140 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Fagene samfunnsfag og geografi er lagt til Vg2 (se kolonne 2 i tabell 4).

Elevene har, etter fullført Vg1, rett til inntak til ett av programområdene på Vg2, uavhengig av hvilket timeomfang de har hatt på Vg1. Kravet til timetall og sammensetning av fag over tre år er tilpasset den fag- og timefordelingen elevene har hatt på Vg1.

Tabell 4 Fag- og timefordeling i utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi

3.3.2.1 Programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi

Elevene skal ordinært ha totalt 2 523 timer over tre år. Det framgår av fag- og timefordelingen i tabell 4 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 4 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 4 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 5, 9 og 14), egne kolonner for elever som

• har formgiving på Vg1, og er tatt inn til programområde for realfag eller for språk, samfunnsfag og økonomi på Vg2 og Vg3 (kolonne 2, 6, 11 og 16)
• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 10 og 15)
• har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 3, 7, 12 og 17)
• har norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte (kolonne 4, 8, 13 og 18)

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 4 under fellesfag, ordinært totalt 1683 timer over tre år. I det ordinære løpet innenfor dette programområdet er samfunnsfag og geografi lagt til Vg1.

Programfag

Elevene i programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi skal ordinært i løpet av tre år ha 840 timer programfag.

I noen læreplaner står det at et programfag bygger på et annet programfag. Det betyr at eleven bør ha den faglige kompetansen som beskrives i læreplanen for å starte med faget på et høyere nivå. En elev kan likevel ta programfaget på høyere nivå uten å ha tatt faget på lavere nivå dersom rektors vurdering er at eleven har tilstrekkelig kompetanse.

Krav til fordypning, programfag fra eget programområde

Minst 560 av de 840 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde. Elevene skal ta to programfag á 140 timer fra hvert av to fagområder innen eget programområde (fordypning). Elever kan velge fordypning i to ulike fremmedspråk selv om de ligger innenfor samme fagområde.

Vi har beskrevet noen spesielle regler for matematikk og fremmedspråk når det gjelder fordypning i dette punktet.

Hvilke programfag som inngår i hvert av programområdene, går fram av tabellene 5 og 6.

Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram

280 av de 840 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde eller fra andre programområder innen utdanningsprogrammene for studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama. Elevene skal minst ha to programfag à 140 timer.

Tilpassede ordninger

Uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at antall timer til programfag blir tilsvarende redusert med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 823 timer fellesfag, 560 timer programfag fra eget programområde og 140 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 523 timer over tre år. Se tabell 4 (kolonne 15).

Med formgivingsfag på Vg1

Elever som har hatt 982 timer og formgivingsfag på Vg1, har ikke hatt fellesfagene samfunnsfag og geografi. De skal ha disse fagene på Vg2. Timene til dette kommer i stedet for 140 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag. Til sammen skal disse elevene ha 1 683 timer fellesfag, 560 timer programfag fra eget programområde, 140 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 663 timer, jf. tabell 4 (kolonne 16).

Programfag som inngår i det enkelte programområde

Programfag i programområde for realfag

Tabell 5 viser programfagene som inngår i programområde for realfag. Hvert fagområde består av to eller flere programfag.

Tabell 5 Programfag i programområde for realfag

Matematikk S (for samfunnsfag) og R (for realfag)

Det er ikke anledning til å kombinere programfag matematikk S1 med programfag matematikk R2 eller programfag matematikk R1 med programfag matematikk S2. Det er heller ikke anledning til å føre både matematikk S og matematikk R på samme vitnemål.

Særskilt om programfagene

Geofag X og teknologi og forskningslære X inneholder noen av de samme kompetansemålene som geofag 1 og teknologi og forskningslære 1. Det vil derfor ikke være anledning til å føre X-varianten i disse to fagene på samme vitnemål som de respektive 140 timers programfagene. Matematikk X er et eget programfag og inneholder ikke kompetansemål fra de andre programfagene i matematikk. X-varianten kan derfor stå på samme vitnemål som andre programfag i matematikk (R1/R2 eller S1/S2).

Eksempler på godkjente fagsammensetninger for elever med fordypning i programområdet for realfag uten fellesfaget matematikk 2T/2P med 84 timer på Vg2:

• Fordypning i programfagene matematikk(enten S1/S2 eller R1/R2) og kjemi(kjemi1 og kjemi2), hvert med 140 + 140 timer i tillegg geofag X med 84 timer, og internasjonal engelsk og visuelle kunstfag 1, hvert med 140 timer.
• Fordypning i programfagene matematikk og geofag, hvert med 140 + 140 timer, i tillegg entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 med 140 timer, fremmedspråk nivå III med 140 timer og aktivitetslære med 140 timer.
• Fordypning i programfagene matematikk, fysikk og kjemi, hvert med 140 + 140 timer, i tillegg fremmedspråk nivå I med 140 timer.

Programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi

Tabell 6 viser programfagene som inngår i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Et fagområde består av flere programfag.

Tabell 6 Programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi

Programfag i flere fremmedspråk

To ulike fremmedspråk regnes som to ulike programfag og kan inngå i kravet til fordypning.

Særskilt for elever som velger fremmedspråk som programfag nivå III

Elever som tar fellesfaget fremmedspråk II kan ta 140 timer fremmedspråk III som programfag innen det samme språket og la dette telle som ett av to fordypningsfag innenfor programområdet. I tillegg må disse elevene ta ett programfag til fra eget programområde. Til sammen utgjør dette 560 timer programfag innen eget programområde.

Eksempler på godkjente fagsammensetninger:

• Programfag fransk III med 140 timer som påbygging på fellesfaget fransk II, pluss fordypning i pro­gramfaget rettslære med 140+140 timer, og kommunikasjon og kultur 1 med 140 timer. I tillegg to valgfrie programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram.
• Programfag tysk III med 140 timer som påbygging på fellesfaget tysk II, pluss kommunikasjon og kultur 1, 2 og 3 med 140+140+140 timer. I tillegg to valgfrie programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram.

Matematikk som fellesfag og programfag

Eksempler på godkjente fagsammensetninger for elever med fordypning i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi uten fellesfaget matematikk 2T/2P med 84 timer på Vg2:

• Fordypning i programfagene reiseliv og språk 1 og 2, hvert med 140 timer og kommunikasjon og kultur 1 og 2, hvert med 140 timer. I tillegg internasjonal engelsk med 140 timer, pluss matematikk S1 med 140 timer og geofag X med 84 timer.
• Programfagene markedsføring og ledelse 1 og 2, hvert med 140 timer og samfunnsøkonomi 1 og 2, hvert med 140 timer, toppidrett 1 og 2. hvert med 140 timer pluss matematikk S1 med 140 timer.
• Programfagene internasjonal engelsk og samfunnsfaglig engelsk, hvert med 140 timer, samfunnsøkonomi 1 og 2, hvert med 140 timer, pluss matematikk S1 og S2, hvert med 140 timer og aktivitetslære med 140 timer.

3.3.2.2 Programområde for formgivningsfag

Elevene skal ordinært ha totalt 2 943 timer over tre år. Det framgår av fag- og timefordelingen i tabell 7 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 7 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 7 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 5, 9 og 14), egne kolonner for elever som

• ikke har hatt formgivingsfag på Vg1, men er tatt inn til programområde for formgivingsfag på Vg2 og Vg3 (kolonne 2, 6, 10 og 15).
• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 11 og 16).
• har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 3, 7, 12 og 17).
• har norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte (kolonne 4, 8, 13 og 18).

¹ Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene og fordypning i punkt 3.3.1 og 3.3.2.1.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområde for formgivingsfag skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 7 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 683 timer over tre år. I det ordinære løpet innen dette programområdet er samfunnsfag og geografi lagt til Vg2.

Programfag

Elevene i programområde for formgivingsfag skal i løpet av tre år ha 1 260 timer  programfag.

• Felles programfag fra eget programområde
  840 av de 1 260 timene skal nyttes til felles programfag fra eget programområde. De felles programfagene går fram av tabell 8.
• Valgfrie programfag fra studieforberedende utdanningsprogram
  420 av de 1 260 timene ovenfor skal nyttes til å velge programfag enten fra eget programområde (jf. tabell 8) eller fra andre programområder innen de tre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.

Tilpassede ordninger

Uten fremmedspråk i grunnskolen
Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 823 timer fellesfag, 840 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 7 (kolonne 16).

Uten formgivningsfag på Vg1

For elever som har hatt 842 og ikke 982 timer på Vg1 i utdanningsprogram for

studiespesialisering, er kravet til totalt timetall over tre år 2 803. (tabell 7, kolonne 15). Disse elevene har hatt samfunnsfag og geografi på Vg1, og skal derfor i stedet ha 140 timer ekstra felles programfag på Vg2 (tabell 7, kolonne 6). Til sammen skal disse elevene ha 1 683 timer fellesfag, 840 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, se tabell 7 (kolonne 15).

Programfag som inngår i programområde for formgivingsfag

Tabell 8 viser hvilke programfag som inngår i programområde for formgivingsfag. Hvert fagområde består av flere programfag.

Elevene skal totalt ha 2 943 timer over tre år. Det fremgår av fag- og timefordelingen i tabell 9 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 9 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene som fellesfag og programfag.

I tabell 9 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som

• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12).
• har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13).
• har norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte (kolonne 3, 6, 10 og 14).

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i utdanningsprogram for idrettsfag skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 9 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 515 timer over tre år.

Programfag

Elevene i utdanningsprogram for idrettsfag skal ordinært i løpet av tre år ha 1 428 timer programfag.

• Felles programfag fra eget utdanningsprogram
  1 008 av de 1 428 timene skal nyttes til felles programfag fra eget utdanningsprogram. De felles programfagene går fram av tabell 10.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram
  420 av de 1 428 timene skal nyttes til programfag enten fra eget utdanningsprogram (jf. tabell 10) eller fra programområdene innen de to andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Det vises til punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning

Uten fremmedspråk i grunnskolen - Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 1 008 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 9 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for idrettsfag

Tabell 10 viser hvilke programfag som inngår i utdanningsprogram for idrettsfag. De fleste fagområdene består av to eller flere programfag.

Utdanningsprogram for musikk, dans og drama har felles Vg1 og er inndelt i tre programområder på Vg2 og Vg3:

• programområde for musikk
• programområde for dans
• programområde for drama

Elevene har etter fullført Vg1 rett til inntak til ett av programområdene på Vg2 uavhengig av hvilke programfag som er valgt innenfor de 196 timene til valg elevene har på Vg1. Kravet til timetall og sammensetning av fag over tre år er tilpasset dette.

Elevene skal totalt ha 2 943 timer over tre år. Det fremgår av fag- og timefordelingen i tabell 11 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 11 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 11 er det, i tillegg til de kolonner som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som

• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12).
• har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13).
• har norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte (kolonne 3, 6, 10 og 14).

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområdene for musikk, dans og drama skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 11 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 515 timer over tre år.

Programfag

Elevene i programområdene for musikk, dans og drama skal ordinært i løpet av tre år ha opplæring i 1 428 timer programfag.

• Felles programfag fra eget programområde
  952 av 1 428 timene skal nyttes til felles programfag fra eget programområde. De felles programfagene for programområde for musikk går fram av tabell 12. De felles programfagene for programområde for dans går fram av tabell 13. De felles programfagene for programområde for drama går fram av tabell 14.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram
  476 av de 1 428 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde eller fra andre programområder innen de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, dvs. utdanningsprogrammene for studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Elevene må ta tre programfag á 140 timer og et programfag på minst 56 timer.
• Uten fremmedspråk i grunnskolen
  Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 952 timer felles programfag og 336 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 11 (kolonne 12).

Tilpasset ordning

• Uten fremmedspråk i grunnskolen
  Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 952 timer felles programfag og 336 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 11 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for musikk, dans og drama

• Tabell 12 viser hvilke programfag som inngår i programområde for musikk. Hvert fagområde består av ett eller to programfag.
• Tabell 13 viser hvilke programfag som inngår i programområde for dans. Hvert fagområde består av ett, to eller flere programfag.
• Tabell 14 viser hvilke programfag som inngår i programområde for drama. Hvert fagområde består av ett eller to programfag.

Tabell 13 - Dans

Tabell 14 - drama 

Yrkesfaglig videregående opplæring består normalt av to år i skole og to år i bedrift, hvorav ett år verdiskaping (hovedmodellen). Noen utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole. Det finnes noen yrkesfaglige utdanningsløp som avviker fra dette, se punktene 3.3.5 og 3.4. For øvrig henvises til vedlegg 2.

Hovedbestemmelsene knyttet til innhold og omfang i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av kapittel 3 i opplæringsloven og kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven. Her har vi beskrevet den nærmere inndelingen i fag og bestemmelser om krav til fellesfag og programfag. Vi gjør også greie for de egne bestemmelsene som gjelder for

• elever som har rett til opplæring i samisk (§ 6-3 i opplæringsloven)
• elever som har rett til opplæring i tegnspråk (§ 3-9 i opplæringsloven)

Fellesfag

Norsk

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i norsk sidemål.

Elever med samisk som første- eller andrespråk

For elever som har rett til opplæring i samisk i henhold til opplæringsloven § 6-3, er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Læreplanen i samisk som andrespråk har to alternativer; samisk 2 og samisk 3.

• Opplæring i samisk som førstespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan imidlertid få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.
• Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.

Elever med finsk som andrespråk

Det er utarbeidet en egen læreplan i finsk som andrespråk. Opplæring i finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.

Norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte

For elever som har rett til opplæring i norsk tegnspråk i henhold til opplæringsloven § 3-9, er det utarbeidet egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte, men elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.

Engelsk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk om ikke annet er bestemt. For elever som har rett til opplæring i/på norsk tegnspråk, er det utarbeidet en egen læreplan i engelsk.

Opplæringsloven § 3-9.

Matematikk

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget matematikk. Denne læreplanen har to alternativ: matematikk P (praktisk rettet) og matematikk T (teoretisk rettet).

Naturfag, samfunnsfag og kroppsøving

Opplæringen i disse fellesfagene skal følge de fastsatte læreplanene.

Elevene skal ordinært ha totalt 1 963 timer i løpet av Vg1 og Vg2. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 15 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen i fellesfag og programfag på hvert årstrinn blir gitt slik det er fastsatt i tabell 15 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er bestemt i læreplanene i fellesfag og felles programfag.

I tabell 15 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 5 og 9), egne kolonner for elever som

• har samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk (kolonne 3, 7, og 11)
• har norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte (kolonne 4, 8 og 12)
• i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 kan tas inn til Vg2 på grunnlag av Vg1 i utdanningsprogrammet for studiespesialisering (kolonne 2, 6, og 10).

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal på hvert av årstrinnene Vg1 og Vg2 ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 15 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 588 timer.

Felles programfag fra eget programområde

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av to år ha 954 timer felles programfag fra eget programområde. Felles programfag på Vg1 og Vg2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av tabellene 16 og 17a–17i.

Prosjekt til fordyping

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av Vg1 og Vg2 ordinært ha 421 timer innenfor prosjekt til fordyping. Timene i prosjekt til fordyping skal brukes

• enten til opplæring i kompetansemål fra Vg3 innenfor eget utdanningsprogram, eller til opplæring i kompetansemål fra andre utdanningsprogram fra læreplaner for opplæring i bedrift der dette er faglig relevant. Det skal utarbeides lokale læreplaner for dette.
• eller til fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, til fellesfag i fremmedspråk eller til programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. I disse tilfellene gjelder kompetansemål, timetall og vurderingsordninger for disse fagene slik dette er fastsatt i den enkelte læreplanen.

Detaljerte bestemmelser er gitt av Utdanningsdirektoratet i forskrift om prosjekt til fordypning.

Tilpassede ordninger

Med samisk, finsk eller norsk tegnspråk på Vg1 og Vg2

Elever med samisk som første- eller andrespråk, finsk som andrespråk eller norsk tegnspråk har egne timetall i prosjekt til fordyping. Se tabell 15.

Kryssløp fra Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram til Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Enkelte Vg2 har i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 også inntak fra Vg1 i et studieforberedende utdanningsprogram (kryssløp)

• elever som har hatt 842 timer på Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, har fullført alle fellesfag som elever i yrkesfaglige utdanningsprogram har på Vg2, unntatt kroppsøving. Disse elevene skal ha 196 timer med andre fag i stedet for disse fellesfagene på Vg2, slik at timetallet totalt på Vg2 blir minst 982 timer. Fagene kan være felles programfag fra yrkesfaglige utdanningsprogram eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene. Totalt skal omfanget over to år være minst 1 824 timer.
• elever som har hatt 982 timer på Vg1 i ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, følger samme ordning. Disse elevene tar samfunnsfag på Vg2 og kravet til valg av programfag og/eller prosjekt til fordypning på Vg2 blir derfor 112 timer. Fag- og timefordeling på Vg1 for disse elevene følger den som gjelder for det aktuelle studieforberedende utdanningsprogrammet. Totalt skal omfanget over to år for disse elevene være minst 1 963 timer.

Felles programfag på Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Tabellene 17a–17i viser felles programfag på Vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Noen utdanningsløp innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene avviker fra hovedmodellen ved at det kun er ett års opplæring i skole. Lærekontrakt tegnes etter Vg1. Dette kalles særløp. Læreplanene for opplæring i bedrift har bare kompetansemål på Vg3-nivå. To års opplæring kombineres med ett års verdiskaping, og lærlingene har totalt 3 års læretid i bedrift. Særløp fremgår av tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

Fellesfag

Lærlinger som følger særløp, skal ha opplæring i fellesfagene på Vg2-nivå som angitt i tabell 18. Lærlinger som følger særløp er fritatt for kroppsøving på Vg2, og avslutter faget etter Vg1.

Prosjekt til fordypning

Lærlinger som følger særløp, er fritatt for prosjekt til fordypning etter Vg1.

Yrkesfaglig videregående opplæring omfatter normalt to års opplæring i skole  før opplæringen avsluttes som lærefag i bedrift med en kombinasjon av opplæring og verdiskapning (læretid). Noen yrkesfaglige utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole. Det finnes også yrkesfaglige utdanningsløp som har Vg3 i skole før de avsluttes med verdiskaping i bedrift, disse er vist i tabell 19b og 19f.

Yrkesfaglige utdanningsprogram – programfag på Vg3 i skole

I noen yrkesfaglige utdanningsprogram finnes det utdanningsløp som avsluttes med Vg3 i skole og fører til yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev. Andre utdanningsløp har Vg3 i skole før opplæringen avsluttes i bedrift og fører til fag-/svennebrev. Det er utarbeidet programfag for Vg3 i skole, se tabell 19a–19f.

Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift, jf. opplæringsloven § 3-3, 4. ledd. Dette innebærer at opplæring som ordinært blir gitt i skole på Vg1, Vg2 og for noen fag Vg3, i stedet blir gitt i bedrift.

¹ Se den nærmere beskrivelsen av disse fagene under punkt 3.3.5 i teksten.

Fellesfag

Elever som tar Vg2 eller Vg1 og Vg2 i bedrift, skal likevel ha fellesfagene som framgår av tabell 20. Fylkeskommunen har ansvar for at den enkelte elev får opplæring i fellesfagene.

Opplæringsloven § 3-3 6 ledd.

Fritak fra kroppsøving

• Lærlinger uten Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole er fritatt for kroppsøving.
• Lærlinger uten Vg2 i skole avslutter faget med standpunktkarakter på Vg1.
• Lærlinger uten Vg3 i skole i lærefag som har Vg3 i skole, avslutter faget med standpunktkarakter på Vg2.

Fritak fra prosjekt til fordypning

• Lærlinger uten Vg1 og Vg2 i skole er fritatt for prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2.
• Lærlinger uten Vg2 i skole er fritatt for prosjekt til fordypning på Vg2, og avslutter faget med standpunktkarakter på Vg1.

Tabell 21