Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1 - 2015
2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen
2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn
Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene til andre fag. Det innebærer at den nasjonale fag- og timefordelingen for 1.-10.trinn vil være veiledende for inntil 5 prosent av timene. Minstetimetallet i det enkelte fag vil være på 95 prosent, mens inntil 5 prosent av timene kan omdisponeres fra et fag til et eller flere andre fag. Elevene har fremdeles rett til samlet minstetimetall som fremgår av tabellene 1, 2 og 3.
Det er opp til skoleeier å bestemme fordelingen av de fleksible timene på det enkelte årstrinn. Omdisponering av timer mellom fag kan likevel bare skje innenfor de enkelte hovedtrinnene. Med hovedtrinn mener vi 1.-4., 5.-7. og 8.–10. årstrinn, jf. tabell 1,2 og 3.
Hvis skoleeier benytter seg av muligheten for å omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene, skal den endrede fag- og timefordelingen fastsettes som en lokal forskrift.
Forskrift til opplæringsloven § 1-1 andre ledd
2.1.2 Valgfag for elever på ungdomstrinnet
Det er skoleeier som bestemmer hvilke valgfag den enkelte skole skal tilby. Skoleeier plikter å sette i gang to ulike valgfag per skoleår ved hver skole.
Timene som er avsatt til valgfag kan i stedet brukes til å ta fag fra videregående opplæring (jf. punkt 2.1.5).
Følgende valgfag tilbys skoleåret 2015-2016:
- Demokrati i praksis
- Design og redesign
- Forskning i praksis
- Fysisk aktivitet og helse
- Innsats for andre
- Internasjonalt samarbeid
- Levande kulturarv
- Medier og informasjon
- Natur, miljø og friluftsliv
- Produksjon av varer og tjenester
- Reiseliv
- Sal og scene
- Teknologi i praksis
- Trafikk
Forskrift til opplæringsloven § 1-14 og § 1-15. Rundskriv Udir 7-2012
2.1.3 Fastsatt timetall
Det er fastsatt et samlet minstetimetall for elever på 1.-7 trinn og for elever på 8.-10.trinn som elevene har rett til. Skoleeier har plikt til å gi dette timetallet, men står fritt til å tilby flere timer.
Timetallet i fag er fastsatt for hovedtrinn. For alle fag unntatt norsk/samisk, matematikk og engelsk er timetallet fastsatt for barnetrinnet (1.-7. årstrinn) og for ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn). For fagene norsk/samisk, matematikk og engelsk er timene fastsatt for 1.-4. årstrinn, 5.-7. årstrinn og 8.-10 årstrinn. På 5.-7.trinn er det avsatt 76 timer til fysisk aktivitet.
Timetallet i fag er gjort veiledende med inntil 5 prosent, jf. punkt 2.1.1, men elevene skal likevel ha det samlede minstetimetallet Innenfor minstetimetallet fastsetter skoleeier fag- og timefordelingen på årstrinn. Den enkelte skole har frihet til å tilrettelegge undervisningsenheter innenfor det fastsatte timetallet. Dersom skoleeier har gjort bruk av 5 prosent fleksibilitet (jf. punkt 2.1.1), må skolen følge den lokale fag- og timefordelingen som skoleeier har fastsatt.
2.1.4 Fremmedspråk, fordypning, arbeidslivsfag
Det er en felles læreplanen i fremmedspråk som gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for elever som ikke har språket som første- eller andrespråk.
Elever på 8.–10. årstrinn skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk eller arbeidslivsfag.
Skolene kan tilby fordypning i matematikk som et alternativ til fremmedspråk fra og med skoleåret 2015-2016 uten å søke om forsøk. Fra og med skoleåret 2016-2017 skal fordypning i matematikk være et alternativ til fremmedspråk på linje med de andre fordypningsfagene.
Når en elev har valgt enten fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk eller arbeidslivsfag, skal eleven normalt ha faget på hele ungdomstrinnet. I løpet av første semester på 8. trinn kan elevene, i samråd med skolen, gjøre omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan skoleeier innvilge overgang på et senere tidspunkt. Uansett når omvalget foretas, skal eleven ved slutten av 10. årstrinn bare vurderes i det nye faget og etter fastsatte kompetansemål etter 10. årstrinn.
Forskrift til opplæringsloven § 1-8 første ledd.
Arbeidslivsfag
Fra og med skoleåret 2015-2016 er det fastsatt en ny læreplan i arbeidslivsfaget. Skoler kan tilby arbeidslivsfaget som et alternativ til fremmedspråk.
Forskrift til opplæringsloven § 1-8 femte ledd.
Utdanningsvalg
Revidert læreplan i utdanningsvalg gjøres gjeldende fra 1. august 2015 på 8. trinn. Skoler som ønsker det kan skoleåret 2015-201616 velge å ta i bruk revidert læreplan også på 9. og 10. trinn.
Fra og med skoleåret 2016-2017 må all opplæring og vurdering i faget på 8., 9. og 10. trinn ta utgangspunkt i revidert læreplan i utdanningsvalg.
Hvilke fremmedspråk skal skoleeier tilby?
Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå I i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skoleeier tilby andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som skoleeier tilbyr.
Forskrift til opplæringsloven § 1-8 andre ledd.
Fordypning i engelsk, norsk eller samisk eller matematikk
For skoleåret 2015-2016 kan skoler velge å tilby fordypning i matematikk som alternativ til fremmedspråk.
Muligheten til fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk er et alternativ for elever som ønsker å øke sin kompetanse i ett av disse fagene i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk. Skoleeier bestemmer hvilke fordypningsfag elevene skal få tilbud om, og hvordan dette skal organiseres.
Forskrift til opplæringsloven § 1-8 tredje ledd.
Konsekvenser for elever som velger fordypning i norsk, engelsk, samisk eller matematikk eller arbeidslivsfag
Elever som ikke er fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, skal begynne med ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring ved studieforberedende utdanningsprogram. Disse elevene skal, i tillegg til 113 timer på Vg1 og 112 timer på Vg2, ha 140 timer i fremmedspråket på Vg3. Timer til valgfrie programfag på Vg3 reduseres tilsvarende. Se egne kolonner i tabell 4, 7, 9 og 11.
Elever med opplæring i samisk eller finsk, og som ikke har fremmedspråk i grunnskolen, kan velge fremmedspråk i videregående opplæring.
Forskrift til opplæringsloven § 1-10.
Krav til fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram
Ungdomsskolen | Med fremmedspråk i ungdomskolen, nivå I | Uten fremmedspråk i ungdomsskolen | |
---|---|---|---|
Videregående opplæring | Fortsetter med samme fremmedspråk i Vg som i ungdomsskolen | Starter med et nytt fremmedspråk i Vg | Obligatorisk med fremmedspråk på nivå II |
Vg1 | Fremmedspråk, nivå II | Fremmedspråk, nivå I | Fremmedspråk, nivå I+II |
Vg2 | Fremmedspråk, nivå II | Fremmedspråk, nivå I | Fremmedspråk, nivå I+II |
Vg3 |
|
| Fremmedspråk, nivå I+II |
Forklaring til tabellen:
Vi viser til punkt 3.3.1.3.
Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, og som fortsetter med opplæring i det samme språket i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II i videregående skole.
Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket.
Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen skal ha fremmedspråk på nivå II på studieforberedende utdanningsprogram. Opplæringen er lagt over tre år.
Forskrift til opplæringsloven § 1-10.
2.1.5 Tilbud om fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet
Elever som har tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefag kan følge opplæringen i ett eller flere fellesfag eller programfag på videregående nivå. Fagene på videregående nivå må bygge på fag i grunnskolen.
Kommunen gjør enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta et eller flere fag i videregående opplæring. Fylkesmannen er klageinstans. Før kommunen gjør enkeltvedtaket, skal det innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene til eleven.
Elever som følger opplæring på videregående nivå kan ta i bruk timene i valgfag, og inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg til denne opplæringen.
Eleven skal ha underveisvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Elever på ungdomstrinnet som avslutter et fag tidligere enn det som følger av fag- og timefordelingen og læreplanen, skal være med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avsluttet. Om eleven blir trukket ut til eksamen, kommer denne eksamenen i tillegg til de eksamener som departementet har fastsatt at eleven skal ha på 10. årstrinn.
Forskrift til opplæringsloven § 1-15 og § 3-25
Rundskriv Udir-04-2013 Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet
2.1.6 Fysisk aktivitet
Elever på 5.-7. årstrinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen utgjør dette 76 timer. Formålet er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for alle elever uavhengig av funksjonsnivå. Aktiviteten er ikke ment å være opplæring i fag, men skal omfattes av retten og plikten til grunnskoleopplæring.
Forskrift til opplæringsloven § 1-1a.
2.1.7 Fleksibel time
Fag- og timefordelingen for 1.–7. trinn omfatter 38 fleksible timer. Disse timene skal brukes til opplæring i de fagene og på det trinnet skoleeier mener er mest tilrådelig ut fra lokale behov. De fleksible timene må brukes på fag som inngår i fag- og timefordelingen i tabell 1, 2 eller 3.
2.1.8 Særskilt for elever med opplæring i samisk eller finsk
Det er utarbeidet spesielle fag- og timefordelinger for elever som følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk (LK-06S), jf. punkt 2.3.
Elever som ikke følger LK-06S, men skal ha opplæring i samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk, skal følger ordinær fag- og timefordeling etter tabell 1 med tilpasninger (jf. punkt 2.2).
2.1.8.1 Fritak fra fremmedspråk/ språklig fordypning
Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk er unntatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk/språklig fordypning. Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk har likevel rett til opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning dersom de ønsker det.
Elever som følger læreplanen i finsk som 2. språk kan etter søknad få fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk/språklig fordypning.
Forskrift til opplæringsloven § 1-9.
2.1.8.2 Læreplaner for elever med opplæring i samisk eller finsk
Læreplan i samisk
Elever med opplæring i samisk følger enten læreplan i samisk som førstespråk eller læreplan i samisk som andrespråk. Elever som følger læreplan i samisk som andrespråk, må velge samisk 2, 3 eller 4.
Norsk for elever med samisk som førstespråk eller andrespråk
Elever som har opplæring i samisk som førstespråk, følger normalt læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever med opplæring i samisk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
Læreplan i finsk som andrespråk
Elever med opplæring i finsk følger læreplanen i finsk som andrespråk. Elever med opplæring i finsk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
2.1.8.3 Samisk og norsk som førstespråk
Elever kan få opplæring i både samisk og norsk som førstespråk.
Skoleeier fastsetter hvordan tilbudet skal organiseres. For å oppnå tilstrekkelig timetall i begge språkene, gis skoleeier myndighet til å omdisponere inntil 5 prosent fra andre fag til samisk og norsk. Dette kommer i tillegg til den generelle fleksibiliteten på 5 prosent (jf. punkt 2.1.1). Elever med to førstespråk bør få tilbud om timer i tillegg til ordinært timetall. Tilrettelegging av tid skal drøftes med eleven og foreldrene.