Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1 - 2015

«Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse» (opplæringsloven § 3-3).

Grunnkompetanse betyr i denne sammenheng all opplæring som ikke fører til full studie- eller yrkeskompetanse. Den videregående opplæringen er organisert i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Det er 3 studieforberedende utdanningsprogram

• utdanningsprogram for studiespesialisering med formgivingsfag og  studiespesialisering uten formgivingsfag
• utdanningsprogram for idrettsfag
• utdanningsprogram for musikk, dans og drama

Det er 9 yrkesfaglige utdanningsprogram

• utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
• utdanningsprogram for design og håndverk
• utdanningsprogram for elektrofag
• utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
• utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
• utdanningsprogram for naturbruk
• utdanningsprogram for restaurant- og matfag
• utdanningsprogram for service og samferdsel
• utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon

Opplæringen i skole omfatter normalt videregående trinn 1 (Vg1), videregående trinn 2 (Vg2) og videregående trinn 3 (Vg3). Hvert trinn skal normalt ha en lengde på ett skoleår.

Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og ett års opplæring (Vg3) fordelt over to års læretid i bedrift (hovedmodellen). Det finnes imidlertid utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen, se punktene 3.4.3, 3.4.4, 3.4.5 og 3.5.

Tilbudsstrukturen (vedlegg 2) viser den fastsatte inndelingen av utdanningsprogrammene i årstrinn og programområder for Vg1, Vg2, Vg3 / opplæring i bedrift for alle utdanningsprogrammene. Noen programområder på Vg2 har, i tillegg til inntak fra Vg1 i eget utdanningsprogram, også inntak fra Vg1 i andre utdanningsprogram. Dette kalles kryssløp. Gyldige kryssløp framgår av vedlegg 2.

For å få vitnemål som gir studie- eller yrkeskompetanse, må kandidaten ha fullført og bestått ett av løpene i vedlegg 2 (Vg1, Vg2, Vg3 / opplæring i bedrift), med kravene til fagsammensetning og timeomfang.

Alle timetall i teksten og i tabellene er minstetimetall som elevene har rett til å få og som skoleeier må tilby. Skoleeiere står fritt til å tilby flere timer.

Fellesfag, felles programfag og programfag

Fellesfag er obligatoriske fag på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Kravet til fellesfag er mer omfattende på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Felles programfag er fag som er obligatoriske på et gitt utdanningsprogram. Alle utdanningsprogrammene, med unntak av utdanningsprogram for studiespesialisering uten formgivingsfag, har felles programfag.

Programfag er fag som tilhører bestemte utdanningsprogram og som elevene kan velge.

Fagene er nærmere beskrevet under hvert utdanningsprogram.

Fra og med skoleåret 2016-2017 vil det bli endringer i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon og programområde for formgivingsfag. Vi vil sende ut informasjon om endringene i god tid før skoleeier skal planlegge opplæringstilbudet for skoleåret 2016-2017.

Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Fra og med skoleåret 2016-2017 vil utdanningsprogram for medier og kommunikasjon bli et studieforberedende utdanningsprogram. Dette innebærer at utdanningsprogram for medier og kommunikasjon ikke lenger vil være et tilbud på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Yrkesfagene i dagens utdanningsprogram for medier og kommunikasjon, fotograf, mediegrafiker og mediedesigner, skal fortsatt inngå i tilbudsstrukturen innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram.

Programområde for formgivingsfag

Fra og med skoleåret 2016- 2017 vil programområde for formgivingsfag blir omgjort til et eget studieforberedende utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur.