Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S

Ikke fastsatt av Kunnskapsdepartementet

• Dybdelæring
• Innovasjon og entreprenørskap
• Kjerneelementer
• Kompetanse
• Kompetansemål
• Kreativitet
• Kritisk tenkning
• Læringsstrategier
• Progresjon
• Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
• Sosial læring og utvikling
• Tilpasset opplæring
• Tverrfaglige temaer
• Verdigrunnlaget

I denne delen av retningslinjene defineres de mest sentrale begrepene i læreplanene for å sikre en felles forståelse i læreplanutviklingen.

Innovasjon og entreprenørskap

Innovasjon kan være både en holdning og kunnskaper og metoder. Det handler om å skape verdier og finne nye løsninger gjennom prosesser, produkter og arbeidsformer. Elever og lærlinger som lærer om og gjennom innovasjon, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål.

Pedagogisk entreprenørskap handler om skapende virksomhet, om varierte og motiverende undervisningsformer, praktiske og livsnære aktiviteter for elevene og lærlingene, samarbeid med lokalt næringsliv, organisasjoner og livet utenfor skolen.

Kjerneelement

Kjerneelementene i et fag er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen. Disse skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. (Meld. St. 28).

Et kjerneelement defineres som det mest sentrale i faget som elevene/lærlingene skal lære. Det er begreper, kunnskapsområder, tenkemåter, metoder og uttrykksformer i faget. Hvordan kjerneelementene uttrykkes varierer ut fra fagenes egenart. Antall kjerneelementer vil derfor variere fra fag til fag.

Kjerneelementene i faget skal danne grunnlaget for utviklingen av læreplanen. Dette innebærer at teksten Om faget og kompetansemålene i faget skal utvikles ut fra kjerneelementene.

Kompetanse

Definisjonen av begrepet kompetanse i Kunnskapsløftet er omtalt i del 1.

Kompetansemål

Kompetansemål definerer hva elevene skal kunne i faget etter endt opplæring på ulike trinn. Utforming av kompetansemål er omtalt i del 1.

Kreativitet

Kreativitet er å se eller utvikle noe helt nytt, eller noe nytt ut fra noe som allerede fins. Kreativitet handler også om kritisk tenkning og innovasjon. Det kan være evnen til å se ulike alternativer og perspektiver i noe som ikke er umiddelbart synlig. Kreativitet er å være nysgjerrig, utholdende, fantasifull i problemløsning, alene og i samarbeid med andre. Innovasjon inkluderer sentrale sider ved kreativitet, men innebærer i tillegg å kunne ta initiativ og omsette ideer til handling. Å være kreativ uttrykkes også gjennom å være nysgjerrig, utholdende og fantasifull.

Kritisk tenkning

Skolen og lærebedriften skal gjøre elevene og lærlingene i stand til å tenke kritisk og selvstendig. Opplæringen skal sette elevene og lærlingene i stand til å tenke selv, søke kunnskap og reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, som ikke alltid er allmenngyldige. Det krever oppøvelse av kritisk sans og evne til å se en sak fra flere sider.

Kritisk tenkning og problemløsning vil spille ulike roller i ulike fag, og begrepsbruken vil også variere.

Læringsstrategier

Skolen og lærebedriften skal bidra til at elevene og lærlingene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. Når elevene og lærlingene forstår sine egne læringsprosesser og sin faglige utvikling, bidrar det til selvstendighet og mestringsfølelse. Læringsstrategier handler om å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå kompetansemålene.

Progresjon

Progresjon i læreplanen uttrykkes på ulike måter, dels som forventet utvikling av kompetanse mellom trinn og også i fagspesifikk omtale av vurdering på trinn med kompetansemål.

Progresjon i læreplaner er også omtalt i del 1.

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive er et verktøy og en referanse for å utvikle læreplaner for fag. Det skal bidra til å integrere de grunnleggende ferdighetene i kompetansemål ut fra fagenes egenart.

Rammeverket er et grunnlagsdokument som definerer ferdighetene, skisserer hvilke ferdighetsområder de består av, og beskriver progresjonen i hver av dem på fem nivåer. Rammeverket viser hva som er typisk for de ulike nivåene i elevenes utvikling i hver av de fem ferdighetene.

Sosial læring og utvikling

Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er den tilretteleggingen skolen og lærebedriften gjør for å sikre at alle elever får best mulig utbytte innenfor den ordinære opplæringen. Tilpasset opplæring gjelder alle elever og lærlinger, og skal i størst mulig grad skje ved å variere og tilpasse til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Skolen og lærebedriften kan tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder, bruk av læremidler, organisering, og i arbeidet med læringsmiljøet, læreplaner og vurdering.

Tverrfaglige temaer

Overordnet del definerer tre tverrfaglige temaer i grunnopplæringen som skal inngå i fag der det er relevant.

De tre temaene er:

1. Folkehelse og livsmestring

Folkehelse og livsmestring som tema i skolen har både et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.

2. Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap som tema i skolen skal legge til rette for læring som styrker elevenes og lærlingens demokratiforståelse og evne til å delta i demokratiske prosesser og fellesskap.

3. Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Verdigrunnlaget

Kapittel 1 i overordnet del utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf, og skolene og lærebedriftene skal bygge praksisen sin på disse verdiene. Verdiene skal gjøres levende og få betydning for hver enkelt elev og lærling i skole- og arbeidsfellesskapet. Lærerne, instruktører og lederne må derfor jevnlig reflektere over sammenhengen mellom opplæringen i fag og de overordnede målene, verdiene og prinsippene for opplæringen. Sammen med skoleeierne skal de sørge for at skolens og lærebedriftens praksis er i samsvar med hele læreplanverket.

Dette er en hjelp til læreplangruppene når det gjelder bruk av verb i kompetansemålene. Det er mulig å velge fagspesifikke verb i tillegg. Verb, taksonomi og progresjon er omtalt i retningslinjene.

Beskrivelser av verb til bruk i kompetansemålene

Analysere

Å analysere er å undersøke en sak, en gjenstand eller et begrep for å få avdekket et budskap eller en mening. Å analysere kan bety grundig og systematisk behandling av enkeltelementer og sammenhengen mellom dem. Analysen kan også gjelde en arbeidsprosess.

Anvende

Å anvende henger nært sammen med en praktisk handling hvor eleven /lærlingen skal ta i bruk både kunnskaper, ferdigheter, refleksjon og kritisk tenkning. Dette kan spesielt komme til uttrykk i kompetansemål i læreplaner for yrkesfagene. For eksempel å anvende relevant dokumentasjon og å anvende arbeidsbeskrivelser.

Beskrive

Å beskrive er å skildre eller gjengi en opplevelse, situasjon, arbeidsprosess eller et faglig emne. Å beskrive noe kan også være å bruke relevante fagbegreper for å systematisere kunnskap om emnet.

Bruke

Å bruke vil si at vi gjør oss nytte av noe eller utfører en handling for å oppnå et mål. Å bruke henger nært sammen med å anvende, forstått som å gjøre bruk av, ta i bruk, for eksempel en metode eller et verktøy.

Dokumentere

Å dokumentere er å vise hva vi har gjort, og gjerne også hvordan og hvorfor. Dokumentasjonen kan ha ulik form og vise kvaliteten på en arbeidsprosessen, et produkt eller en tjeneste.

Drøfte

Å drøfte er å belyse en sak ved å trekke fram forskjellige sider av den, og argumentere både for og imot. Drøftingen kan avsluttes med en konklusjon. Å drøfte kan vi gjøre selvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom flere om et saksforhold kan bety det samme som å diskutere.

Forstå

Å forstå er å oppfatte meningen med noe, skjønne hva som blir kommunisert eller hvordan noe henger sammen. I kompetansemål i læreplaner for yrkesfagene kan ikke verbet brukes alene. Forståelse kan for eksempel konkretiseres til å forklare, drøfte ulike alternativer, sammenligne aktuelle metoder eller vurdere kvalitet.

Gjennomføre

Å gjennomføre er å iverksette, utføre og fullføre, for eksempel en oppgave, en undersøkelse eller et planlagt arbeid. Gjøre rede for Å gjøre rede for noe er å gi en faglig begrunnet forklaring av et saksforhold, en problemstilling eller noe vi skal undersøke eller gjennomføre.

Gjøre rede for

Å gjøre rede for noe er å gi en faglig begrunnet forklaring av et saksforhold, en problemstilling eller noe vi skal undersøke eller gjennomføre.

Planlegge

Å planlegge er å lage en framdrift for å nå et mål. Planen beskriver hvordan vi har tenkt å gå fram for å oppnå målet, og kan vise sammenhengen mellom aktiviteter, gjennomføring og mål.

Presentere

Å presentere er å vise, forklare og legge frem et faglig emne eller et produkt. Måten å presentere på kan variere, men målet med en presentasjon er å gjøre emnet eller produktet tilgjengelig for andre. Presentere kan også bety å illustrere og å demonstrere.

Reflektere

Å reflektere er å undersøke og tenke gjennom ulike sider ved egne eller andres handlinger, holdninger og ideer. Vi kan også reflektere over et saksforhold, praktiske aktiviteter eller egen læring. Refleksjon innebærer å prøve ut egne tanker og holdninger for å utvikle bedre innsikt og forståelse.

Samarbeide

Å samarbeide innebærer å jobbe sammen med andre for å oppnå en felles forståelse eller et felles mål. Sammenligne Å sammenligne er å undersøke likheter og forskjeller mellom to eller flere forhold.

Sammenligne

Å sammenligne er å undersøke likheter og forskjeller mellom to eller flere forhold.

Tolke

Å tolke er å bygge opp en oppfatning eller forståelse av meningsinnholdet i et fenomen, en praktisk situasjon eller et kunstnerisk uttrykk. Forståelsen bygger ofte på en analyse av enkeltelementer og sammenhengen mellom dem.

Utforske

Å utforske handler om å oppleve og eksperimentere og kan ivareta nysgjerrighet og undring. Å utforske kan bety å sanse, søke, oppdage, observere og granske. I noen tilfeller betyr det å undersøke ulike sider av en sak gjennom åpen og kritisk drøfting. Å utforske kan også bety å teste eller prøve ut og evaluere arbeidsmetoder, produkter eller utstyr.

Utvikle

Å utvikle kan være å designe, skape, modellere eller utforme nye metoder, et produkt eller en tjeneste.

Vurdere

Å vurdere er å overveie ulike sider ved et saksforhold eller synspunkt. Det kan også omfatte å bedømme kvaliteten ved et produkt eller en prosess. En vurdering resulterer ofte i en beslutning, en bedømmelse eller en konklusjon.