Innføring og overgangsordninger for nye læreplaner

Læreplanene ble innført for:

• 1.–9. trinn
• vg1
• alle valgfagene, også 10. trinn
• studieforberedende programfag – se informasjon om innføring på hver enkelt læreplan

Læreplanene ble innført for:

• 10. trinn
• vg2
• yrkesfaglig fordypning
• studieforberedende programfag – se informasjon om innføring på hver enkelt læreplan

Enkelte programfag for studieforberedende uten 1 eller 2 i navnet og som kan avsluttes på både vg2 og vg3, ble innført skoleåret 2021–22:

• sosiologi og sosialantropologi
• samfunnsgeografi
• sosialkunnskap
• politikk og menneskerettigheter
• økonomistyring (første programfag i næringslivsøkonomi)
• instruksjon og ledelse
• drama og samfunn

Læreplanene ble innført for: 

• vg3
• studieforberedende programfag – se informasjon om innføring på hver enkelt læreplan

Enkelte programfag på studieforberedende utdanningsprogram som ikke bygger på hverandre kan avsluttes på både vg2 og vg3. Disse programfagene ble innført skoleåret 2022–23:

• økonomi og ledelse (andre programfag i næringslivsøkonomi)
• biologi 2
• geofag 2
• informasjonsteknologi 2
• teknologi og forskningslære 2
• entreprenørskap og bedriftsutvikling 2
• psykologi 2
• rettslære 2
• kunst og visuelle virkemidler 3
• design og arkitektur 3
• mediesamfunnet 3
• medieuttrykk 3

Kunnskapsdepartementet har besluttet følgende innføringstakt for modulstrukturerte læreplaner:

• Modulstrukturerte læreplaner skal brukes i opplæringen for forberedende opplæring for voksne fra og med 1. august 2024.
• Modulstrukturerte læreplaner kan brukes i opplæringen for videregående opplæring for voksne fra og med 1. august 2024, og skal brukes i opplæringen senest fra og med 1. august 2025.

Dette står i opplæringsforskriften § 23-6.

Kunnskapsdepartementet har besluttet følgende overgangsordning for deltakere i opplæring for voksne som følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020:

• Deltakere i forberedende opplæring for voksne som per 31. juli 2024 får opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, og planlegger å fullføre opplæringen senest våren 2025, kan fullføre opplæringen etter disse læreplanene.
• Deltakere i videregående opplæring for voksne som per 31. juli 2025 får opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, og planlegger å fullføre opplæringen senest våren 2028, kan fullføre opplæringen etter disse læreplanene.

Dette står i opplæringsforskriften § 23-8.

• Læreplaner i særløpsfag i LK20 ble innført 1. august 2021.
• Læreplaner for vg3 i andre yrkesfag i LK20 ble innført 1. august 2022.

Lærlinger som tegner lærekontrakt før læreplanene i LK20 ble innført, skal som hovedregel ha opplæring og avlegge fag-/svenneprøve etter utgående læreplan (LK06).

Elever på yrkesfag som har hatt avbrudd i opplæringen

Skoleeier har en plikt for til å sørge for at den videregående opplæringen fører frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Det står i opplæringsloven § 5-1. Dersom en elev i videregående opplæring har hatt opphold mellom to skoleår, og har tatt deler av et fag som etter innføringen av LK20 kun går over ett skoleår, må skoleeier sørge for at eleven får opplæring i de nødvendige deler av faget som sikrer eleven studie- eller yrkeskompetanse.

Dersom en elev på yrkesfag for eksempel har fulgt opplæringen i engelsk etter læreplan for ENG1001 i LK06 på vg1, men har hatt et opphold foregående skoleår, må eleven nå få sikret kompetanse etter læreplan for ENG1009 i LK20. Denne eleven mangler egentlig kun 56 timer for å ha gjennomført og ev. bestått engelskfaget etter LK06, da eleven skulle ha fulgt ENG1003 på vg2. Eleven har rett til opplæring i samsvar med læreplanverket. Det står i opplæringsloven § 5-4 og opplæringsforskriften § 5-1. I slike tilfeller kan derfor ikke skoleeier kreve at eleven skal ta engelsk etter LK20 som privatist, og skoleeier har en plikt til å tilby opplæring. Hvordan opplæringen skal organiseres slik at eleven får tilstrekkelig opplæring i samsvar med læreplanverket, inkl. kompetansemålene etter LK20, er det opp til skoleeier å vurdere.

Elever som har hatt andre avbrudd

Elever som har hatt andre avbrudd i opplæringen og fortsatt har rett til opplæring, skal følge de læreplanene som gjelder når de fortsetter opplæringen.

Privatskoler skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige skoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene jevngod opplæring. Det står i privatskoleloven § 2–3. Alternative læreplaner skal godkjennes av Utdanningsdirektoratet.

Eksamener basert på nye læreplaner (LK20) ble innført slik:

• våren 2021 for fag som ble avsluttet på vg1
• våren 2022 for fag som ble avsluttet i grunnskolen og på vg2
• våren 2023 for fag som ble avsluttet på vg3

Det står i opplæringsforskriften § 23-3.

Første fag- og svenneprøve etter ny læreplan ble gjennomført våren 2023. Dette står i opplæringsforskriften § 23-4.

Siste eksamener for elever i utgående læreplaner (LK06) var:

• våren 2020 for fag som skal bli avsluttet på vg1
• våren 2021 for fag som skal bli avsluttet på vg2
• våren 2022 for fag som skal bli avsluttet på vg3

Elever med rett til ny, utsatt eller særskilt eksamen hadde siste mulighet påfølgende høst etter siste eksamen.

Privatister hadde mulighet til å ta eksamen etter utgått læreplan i tre påfølgende eksamensperioder. For disse var siste mulighet til å ta eksamen etter utgått læreplan:

• høsten 2021 for fag som skal bli avsluttet på vg1
• høsten 2022 for fag som skal bli avsluttet på vg2
• høsten 2023 for fag som skal bli avsluttet på vg3

Det står i opplæringsforskriften § 23-3.

Fremmedspråk med opplæring følger samme overgangsordninger som fag beskrevet over. Fremmedspråk med opplæring er: arabisk, finsk, fransk, italiensk, japansk, kinesisk, lulesamisk, nordsamisk, portugisisk, russisk, spansk, sørsamisk, tegnspråk og tysk. 

Fremmedspråk uten opplæring har ingen overgangsordninger for eksamen. Siste eksamen etter gammel læreplan er samme høst som ny læreplan blir innført. Fremmedspråk uten opplæring er: albansk, amharisk, bosnisk, dari, estisk, filipino, hebraisk, hindi, islandsk, kantonesisk, koreansk, kurdisk (sorani), latvisk, litauisk, nederlandsk, nygresk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, serbisk, somali, tamil, thai, tigrinja, tyrkisk, ungarsk, urdu og vietnamesisk.

Skriftlig sentralt gitt eksamen i yrkesfag: Siste sentralt gitte skriftlige eksamen etter utgått læreplan (LK06) er høsten 2024.

Unntak fra dette er:

• For lærefag med tre års opplæring og halvannen års verdiskaping er siste eksamen våren 2025.
• For lærefag med fire års opplæring og ett år verdiskaping, og lærefag med tre års opplæring og to års verdiskapning, er siste eksamen høsten 2025.

Det står i opplæringsforskriften § 23-3.

Siste fag- og svenneprøve etter utgått læreplan (LK06) må være avlagt innen 31. desember 2025. 

Unntak fra dette er:

• For lærefag med tre års opplæring og halvannen års verdiskaping er siste frist 31. juli 2026.
• For lærefag med fire års opplæring og ett år verdiskaping er siste frist 31. desember 2026.

Det står i opplæringsforskriften § 23-4.

Vitnemål kan kombinere fag fra både nye (LK20) og gamle læreplaner (LK06). Det står i opplæringsforskriften § 23-5.

Fag fra det utgående læreplanverket vil i de fleste tilfeller ha et tilsvarende fag i det nye. Dette betyr at elever som allerede har tatt et fag etter utgående læreplaner, ikke må ha opplæring i det tilsvarende faget etter de nye læreplanene. I engelsk programfag kan du lese om kombinasjoner mellom LK06 og LK20. 

Alle fagene i videregående opplæring har fått nye fagkoder, og fagkoder fra utgående og nytt læreplanverk kan føres på samme vitnemål. Dette gjelder ikke fag som erstatter hverandre. For eksempel vil matematikk 1P-Y for vg1 bygg- og anleggsteknikk etter ny læreplan erstatte matematikk 1P-Y fra det utgående læreplanverket. Disse kan derfor ikke føres på samme vitnemål. Dette vil gjelde både elever og privatister.

Fellesfagene i videregående opplæring har det samme totale timetallet som før. De fleste fagene har fått nye fagkoder. Dette har vi gjort slik at det skal bli lettere å se endringer i navn, faglig innhold og mulige nye eksamensordninger.

Enkelte fag har også fått nye navn. Et eksempel på dette er det utgående faget matematikk 1P-Y, som i det nye læreplanverket er splittet i flere ulike matematikkvarianter, tilpasset hvert enkelt yrkesfaglig utdanningsprogram. Dette regner vi ikke som nye fag, og de vil tilsvare faget fra det utgående læreplanverket.

Vi har endret timefordelingen på alle yrkesfaglige utdanningsprogram, slik at alle engelsktimene er samlet på vg1 og alle norsktimene er samlet på vg2. Det totale timetallet i norsk og engelsk er ikke endret. Engelsk på vg1 etter ny læreplan vil med andre ord tilsvare engelsk på vg1 og vg2 etter den utgående læreplanen. Det samme gjelder for norsk på vg2 etter ny læreplan. Se fag- og timefordelingen.