Kjennetegn på måloppnåelse – matematikk 10. trinn
Kjennetegnene på måloppnåelse gjelder Læreplan i matematikk (MAT01-05). De er veiledende for standpunktvurdering.
Veiledende kjennetegn på måloppnåelse er utarbeidet for å støtte lærere i arbeidet med standpunktvurdering. Det er fortsatt kompetansemålene i læreplanen som er grunnlag for vurdering, og kjennetegnene må derfor brukes sammen med læreplanen. Kjennetegnene er kvalitetsbeskrivelser av hvordan elevenes kompetanse kan se ut på ulike nivå.
Handlingsrommet i læreplanen gir lærere og elever anledning til å velge innhold, og hvordan opplæringen skal organiseres. Kjennetegnene er derfor formulert på et overordnet nivå og for tre karakterer: lav kompetanse (karakter 2), god kompetanse (karakter 4) og framifrå kompetanse (karakter 6), jf. forskrift til opplæringslova.
Veiledende kjennetegn på måloppnåelse skal bidra til en felles nasjonal retning for standpunktvurderingen. Skoler og lærere kan bruke disse for å skape tolkningsfellesskap.
Her kan du lese mer om samarbeid og tolkningsfellesskap.
Her kan du lese mer om hvordan du kan ta i bruk læreplanene.
Kjennetegnene er på både bokmål og nynorsk.
Bokmål
| Lav kompetanse i faget, karakter 2 | God kompetanse i faget, karakter 4 | Framifrå kompetanse i faget, karakter 6 |
|---|---|---|
| Eleven viser kreativitet i å utforske og gjenkjenne eller beskrive enkelte matematiske strukturer og sammenhenger. | Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske og generalisere enkelte matematiske strukturer og sammenhenger. | Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske og generalisere matematiske strukturer og sammenhenger. |
| Eleven henter ut informasjon, deler opp og løser enkelte praktiske problemer ved å bruke noen problemløsningsstrategier. | Eleven henter ut informasjon, tolker, deler opp og løser praktiske problemer ved å bruke ulike problemløsningsstrategier. | Eleven henter ut relevant informasjon, tolker, deler opp og løser praktiske problemer ved å vurdere og bruker hensiktsmessige problemløsningsstrategier. |
| Eleven løser problemer ved å kjenne til og bruke i noen grad hjelpemidler for å løse deler av problemet. | Eleven løser problemer ved å velge og bruke hensiktsmessige hjelpemidler for å løse deler av problemet. | Eleven løser komplekse problemer ved å vurdere, velge og bruke hensiktsmessige hjelpemidler for å løse ulike deler av problemet. |
| Eleven leser matematiske modeller som beskriver dagligliv og samfunn. | Eleven lager og vurderer matematiske modeller som beskriver dagligliv og samfunn. | Eleven lager matematiske modeller for å beskrive dagligliv og samfunn og tolker og vurderer gyldighet og begrensninger. |
| Eleven veksler mellom enkelte representasjoner og bruker noen representasjoner for å uttrykke resultater. | Eleven veksler mellom ulike representasjoner og bruker noen representasjoner for å uttrykke resultater og sammenhenger. | Eleven veksler mellom ulike representasjoner og velger hensiktsmessige representasjoner for å uttrykke resultater og sammenhenger. |
| Eleven presenterer deler av egne fremgangsmåter og løsninger. | Eleven presenterer og forklarer egne og andres fremgangsmåter og løsninger. | Eleven presenterer, forklarer og argumenterer for egne og andres fremgangsmåter og løsninger. |
| Eleven bruker et enkelt matematisk språk når ideer og deler av løsningen kommuniseres. | Eleven bruker et matematisk språk i kommunikasjon av ideer, løsninger og sammenhenger. | Eleven bruker et rikt og hensiktsmessig matematisk språk i resonnement og kommunikasjon av ideer, løsninger og sammenhenger. |
Nynorsk
| Låg kompetanse i faget, karakter 2 | God kompetanse i faget, karakter 4 | Framifrå kompetanse i faget, karakter 6 |
|---|---|---|
| Eleven viser kreativitet i å utforske og kjenne igjen eller beskrive enkelte matematiske strukturar og samanhengar. | Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske og generalisere enkelte matematiske strukturar og samanhengar. | Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske og generalisere matematiske strukturar og samanhengar. |
| Eleven hentar ut informasjon, deler opp og løyser enkelte praktiske problem ved å bruke nokre problemløysingsstrategiar. | Eleven hentar ut informasjon, tolkar, deler opp og løyser praktiske problem ved å bruke ulike problemløysingsstrategiar. | Eleven hentar ut relevant informasjon, tolkar, deler opp og løyser praktiske problem ved å vurdere og bruke formålstenlege problemløysingsstrategiar. |
| Eleven løyser problem ved å kjenne til og i nokon grad bruke hjelpemiddel for å løyse delar av problemet. | Eleven løyser problem ved å velje og bruke formålstenlege hjelpemiddel for å løyse delar av problemet. | Eleven løyser komplekse problem ved å vurdere, velje og bruke formålstenlege hjelpemiddel for å løyse ulike delar av problemet. |
| Eleven les matematiske modellar som beskriv daglegliv og samfunn. | Eleven lagar og vurderer matematiske modellar som beskriv daglegliv og samfunn. | Eleven lagar matematiske modellar for å beskrive daglegliv og samfunn og tolkar og vurderer gyldigheit og avgrensingar. |
| Eleven vekslar mellom enkelte representasjonar og bruker nokre representasjonar for å uttrykke resultat. | Eleven vekslar mellom ulike representasjonar og bruker nokre representasjonar for å uttrykke resultat og samanhengar. | Eleven vekslar mellom ulike representasjonar og vel formålstenlege representasjonar for å uttrykke resultat og samanhengar. |
| Eleven presenterer delar av sine eigne framgangsmåtar og løysingar. | Eleven presenterer og forklarer eigne og andres framgangsmåtar og løysingar. | Eleven presenterer, forklarer og argumenterer for eigne og andres framgangsmåtar og løysingar. |
| Eleven bruker eit enkelt matematisk språk når ho/han kommuniserer idear og delar av løysinga. | Eleven bruker eit matematisk språk når ho/han kommuniserer idear, løysingar og samanhengar. | Eleven bruker eit rikt og formålstenleg matematisk språk i resonnement og kommunikasjon av idear, løysingar og samanhengar. |