Kjennetegn på måloppnåelse – matematikk fellesfag 1T - vg1 teoretisk
Kjennetegnene på måloppnåelse gjelder Læreplan i matematikk 1T (MAT09-01). De er veiledende for standpunktvurdering.
Veiledende kjennetegn på måloppnåelse er utarbeidet for å støtte lærere i arbeidet med standpunktvurdering. Det er fortsatt kompetansemålene i læreplanen som er grunnlag for vurdering, og kjennetegnene må derfor brukes sammen med læreplanen. Kjennetegnene er kvalitetsbeskrivelser av hvordan elevenes kompetanse kan se ut på ulike nivå.
Handlingsrommet i læreplanen gir lærere og elever anledning til å velge innhold, og hvordan opplæringen skal organiseres. Kjennetegnene er derfor formulert på et overordnet nivå og for tre karakterer: lav kompetanse (karakter 2), god kompetanse (karakter 4) og framifrå kompetanse (karakter 6), jf. forskrift til opplæringslova.
Veiledende kjennetegn på måloppnåelse skal bidra til en felles nasjonal retning for standpunktvurderingen. Skoler og lærere kan bruke disse for å skape tolkningsfellesskap.
Her kan du lese mer om samarbeid og tolkningsfellesskap.
Her kan du lese mer om hvordan du kan ta i bruk læreplanene.
Kjennetegnene er på både bokmål og nynorsk.
Bokmål
Lav kompetanse i faget, karakter 2 | God kompetanse i faget, karakter 4 | Framifrå kompetanse i faget, karakter 6 |
---|---|---|
Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske og argumentere for enkle matematiske strukturer og sammenhenger (generalisering). | Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske, oppdage og argumentere for matematiske strukturer og sammenhenger (generalisering). | Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske, oppdage og argumentere for komplekse matematiske strukturer og sammenhenger (generalisering). |
Eleven formulerer, analyserer og løser enkle problemer ved å bruke problemløsingsstrategier. | Eleven formulerer, analyserer, deler opp og løser problemer ved å bruke hensiktsmessige problemløsningsstrategier. | Eleven formulerer, analyserer, deler opp og løser komplekse problemer ved å vurdere og bruke hensiktsmessige problemløsningsstrategier. |
Eleven løser enkle problemer ved å bruke ulike hjelpemidler for å løse deler av problemet. | Eleven løser problemer ved å velge og bruke hensiktsmessige hjelpemidler for å løse deler av problemet. | Eleven løser komplekse problemer ved å vurdere, velge og bruke hensiktsmessige hjelpemidler for å løse ulike deler av problemet. |
Eleven lager og reflekterer over matematiske modeller. | Eleven lager matematiske modeller, reflekterer over og vurderer gyldighet og begrensninger av matematiske modeller. | Eleven lager matematiske modeller, reflekterer over og vurderer gyldighet og begrensninger av matematiske modeller i lys av det som modelleres. |
Eleven følger matematiske resonnementer og løsninger. | Eleven beskriver matematiske resonnementer og løsninger. | Eleven forklarer og argumenterer for matematiske resonnementer og løsninger. |
Eleven bruker enkelte matematiske begreper og symboler når de kommuniserer matematikk. | Eleven bruker matematiske begreper og symboler når de kommuniserer matematikk. | Eleven bruker hensiktsmessige matematiske begreper og symboler når de kommuniserer matematikk. |
Eleven veksler mellom ulike representasjoner og bruker noen representasjoner for å uttrykke resultater. | Eleven veksler mellom ulike representasjoner og velger hensiktsmessige representasjoner for å uttrykke resultater og enkle sammenhenger. | Eleven mestrer mange ulike representasjoner og veksler mellom disse og velger hensiktsmessige representasjoner for å uttrykke resultater og sammenhenger. |
Eleven bruker et enkelt matematisk språk i argumentasjoner og resonnementer. | Eleven bruker et hensiktsmessig matematisk språk i argumentasjoner og resonnementer. | Eleven bruker et rikt og hensiktsmessig matematisk språk i argumentasjoner og resonnementer. |
Nynorsk
Låg kompetanse i faget, karakter 2 | God kompetanse i faget, karakter 4 | Framifrå kompetanse i faget, karakter 6 |
---|---|---|
Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske og argumentere for enkle matematiske strukturar og samanhengar (generalisering). | Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske, oppdage og argumentere for matematiske strukturar og samanhengar (generalisering). | Eleven viser kreativitet og refleksjon i å utforske, oppdage og argumentere for komplekse matematiske strukturar og samanhengar (generalisering). |
Eleven formulerer, analyserer og løyser enkle problem ved å bruke problemløysingsstrategiar. | Eleven formulerer, analyserer, deler opp og løyser problem ved å bruke formålstenlege problemløysingsstrategiar. | Eleven formulerer, analyserer, deler opp og løyser komplekse problem ved å vurdere og bruke formålstenlege problemløysingsstrategiar. |
Eleven løyser enkle problem ved å bruke ulike hjelpemiddel for å løyse delar av problemet. | Eleven løyser problem ved å velje og bruke formålstenlege hjelpemiddel for å løyse delar av problemet. | Eleven løyser komplekse problem ved å vurdere, velje og bruke formålstenlege hjelpemiddel for å løyse ulike delar av problemet. |
Eleven lagar og reflekterer over matematiske modellar. | Eleven lagar matematiske modellar og reflekterer over og vurderer gyldigheit og avgrensingar av matematiske modellar. | Eleven lagar matematiske modellar og reflekterer over og vurderer gyldigheit og avgrensingar av matematiske modellar i lys av det som blir modellert. |
Eleven følger matematiske resonnement og løysingar. | Eleven beskriv matematiske resonnement og løysingar. | Eleven forklarer og argumenterer for matematiske resonnement og løysingar. |
Eleven bruker enkelte matematiske omgrep og symbol når ho/han kommuniserer matematikk. | Eleven bruker matematiske omgrep og symbol når ho/han kommuniserer matematikk. | Eleven bruker formålstenlege matematiske omgrep og symbol når ho/han kommuniserer matematikk. |
Eleven vekslar mellom ulike representasjonar og bruker nokre representasjonar for å uttrykke resultat. | Eleven vekslar mellom ulike representasjonar og vel formålstenlege representasjonar for å uttrykke resultat og enkle samanhengar. | Eleven meistrar mange ulike representasjonar, vekslar mellom dei og vel formålstenlege representasjonar for å uttrykke resultat og samanhengar. |
Eleven bruker eit enkelt matematisk språk i argumentasjonar og resonnement. | Eleven bruker eit formålstenleg matematisk språk i argumentasjonar og resonnement. | Eleven bruker eit rikt og formålstenleg matematisk språk i argumentasjonar og resonnement. |