Nasjonale minoriteter

Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs bakgrunn. De samme prinsippene gjelder selvfølgelig også i møtet med de nasjonale minoritetene. Samtidig er det viktig å være klar over at det i mange år ble ført en politikk som resulterte i store overgrep overfor nasjonale minoriteter, og at utdanningssystemet og skolen var en del av dette.

Erfaringer med overgrep og diskriminering overfor både enkeltpersoner og grupper har ført til at noen kan ha mistro til barnehagen og skolen. Noen har også opplevd usynliggjøring og marginalisering som påvirker dem i deres møte med barnehagen og skolen. Det kan være viktig at personalet er bevisste på dette i møte og samarbeid med familier fra de nasjonale minoritetene. Det kan også være nyttig å være oppmerksom på betydningen av følgende:

Tillit og relasjon

God relasjon til hvert enkelt barn og til hver enkelt elev og et godt samarbeid med foreldrene er viktige prinsipper for barnehager og skoler. I møtet med nasjonale minoriteter kan tillit og relasjon være utslagsgivende for hva familien ønsker å fortelle om sin bakgrunn, og for hvordan de opplever møtet med barnehagen og skolen.

Å kjenne den enkelte

Det varierer hvordan det enkelte barn, den enkelte elev og den enkelte familie opplever det å være nasjonal minoritet. Det er den enkeltes ønske og behov som skal være avgjørende for i hvilken grad og på hvilken måte personalet i barnehagen og skolen framhever bakgrunnen til barnet eller eleven. Mange er stolte av å tilhøre en nasjonal minoritet og ønsker å dele denne bakgrunnen med andre. Andre ønsker ikke at dette skal framheves, eller de opplever at det ikke er en viktig del av deres identitet. Kanskje noen også tror at deres minoritetstilhørighet ikke er av interesse for barnehagen eller skolen, og at de av den grunn ser på sin etniske tilhørighet som et ikke-tema. Derfor har du kanskje barn eller elever fra en av de nasjonale minoritetene uten å vite det. Det viktige er å bygge god relasjon og tillit til den enkelte slik at tilbudet kan tilrettelegges på best mulig måte.

Anerkjennelse av variasjon

Det er viktig å være bevisst på at det kan være variasjoner innad i de ulike nasjonale minoritetene. Det kan være diskusjoner og uenigheter knyttet til historie, språk og aspekter ved kultur og levesett. For eksempel er det uenighet innad i enkelte av de nasjonale minoritetene om hva de skal omtales som. For to av minoritetene benyttes det derfor to sidestilte betegnelser. Det er viktig at personalet i barnehagen og skolen finner ut og benytter den betegnelsen familien selv ønsker.

Ulik bakgrunn som ressurs

Både for den enkelte og for barnehagen og skolen kan det være berikende at ulik bakgrunn og mangfold benyttes som ressurs. I den sammenheng kan foreldrene være viktige bidragsytere og samarbeidspartnere fordi de har førstehåndskunnskap om den minoriteten de tilhører. Å løfte fram det som er felles på tvers av ulik bakgrunn, kan også bidra til å skape tilhørighet og fellesskap i barnehager og skoler.

Refleksjon rundt disse punktene kan være nyttig i arbeidet med å forstå og utvikle den enkeltes identitet og å styrke fellesskapet og mangfoldet. En slik praksis som er basert på anerkjennelse og respekt, gjenspeiler også rammeplanen, læreplanverket og lover og regelverk.

Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er styrende dokumenter for den virksomheten som foregår i barnehagene. Loven og forskriften inneholder bestemmelser som gjelder alle barn i barnehagen. Når det gjelder barn fra nasjonale minoriteter, er det særlig relevant å framheve følgende bestemmelser:

"Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn (...)"

Barnehageloven § 2

"Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering."

Barnehageloven § 1

Rammeplanen vektlegger viktigheten av både kulturelt mangfold og det enkelte barns identitet og kulturelle tilhørighet. Dette kommer blant annet til syne i følgende formuleringer: 

"Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger."

"Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet."

Rammeplanen – Mangfold og gjensidig respekt

"Personalet skal (...) synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer."

Rammeplanen – Kommunikasjon, språk og tekst

"Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna (...) opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet."

"Personalet skal (...) være lydhøre, anerkjenne og imøtekomme barns egen tradisjonskultur og barnekultur."

Rammeplanen – Kunst, kultur og kreativitet

Et godt samarbeid med foreldrene blir framhevet både i lov om barnehager og i rammeplanen:

"Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling."

Barnehageloven § 1

"For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg."

Barnehageloven § 4

"Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven § 1 og § 4. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål."

Rammeplanen – Samarbeid mellom hjem og barnehage

Rammeplanen framhever det ansvar og den betydning barnehagen har for barns språkutvikling. Noen barn fra de nasjonale minoritetene har et annet morsmål enn norsk.

"Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk."

"Personalet skal (...) bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse."

Rammeplanen – Fremme kommunikasjon og språk

Det er noen av bestemmelsene i opplæringsloven og noen deler av læreplanverket som kan være særlig relevante å huske på for deg som har elever eller lærlinger fra de nasjonale minoritetene.

Opplæringsloven

Læringsmiljø og foreldresamarbeid

Opplæringsloven tydeliggjør at skole og lærebedrifter har et stort ansvar for å ivareta alle elever og lærlinger i samarbeid med foreldrene.

"Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og dei som har læretid i bedrift, historisk og kulturell innsikt og forankring."

"Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal møtast med tillit, respekt og krav og få utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast."

Opplæringsloven § 1-3

Opplæringsloven har en egen bestemmelse om samarbeid med foreldrene.

«Skolen skal samarbeide med foreldra om opplæringa til eleven»

Opplæringsloven § 10-3

Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø og at skolen har ansvar for å gripe inn dersom noen blir utsatt for mobbing, diskriminering eller rasisme.

"Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring."

"Skolen skal ikkje godta krenkjande oppførsel, som til dømes mobbing, vald, diskriminering og trakassering."

Opplæringsloven § 12-2 og § 12-3 første ledd

"Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på korleis elevane har det, og om mogleg gripe inn dersom nokon krenkjer ein elev.
Alle som arbeider på skolen, skal melde frå til rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Det gjeld også når ein elev seier sjølv at ho eller han ikkje har det trygt og godt. Skolen skal snarast undersøkje saka og rette opp situasjonen med eigna tiltak. Rektor skal melde frå til kommunen eller fylkeskommunen i alvorlege tilfelle"

Opplæringsloven § 12-4

Det er viktig å være klar over at elever som tilhører nasjonale minoriteter også i dag kan oppleve krenkende ord eller handlinger på grunn av sin bakgrunn.

Språkopplæring

Det gjelder særskilte bestemmelser knyttet til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk for elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn.

"Elevar med kvensk/norskfinsk bakgrunn som går på grunnskolar i Troms og Finnmark, har rett til opplæring i kvensk eller finsk. Foreldra til elevane vel om dei skal ha opplæring i kvensk eller finsk. Elevar på 8. til 10. trinn vel sjølve om dei skal ha slik opplæring."

Opplæringsloven § 3-3

Når det gjelder videregående opplæring, kan skolen velge å tilby opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk.

Elever som får slik opplæring, enten i grunnskolen eller i videregående opplæring, følger læreplanen i kvensk eller finsk som andrespråk.

Les mer om denne bestemmelsen og læreplanen

Det er knyttet tilskuddsordninger til opplæring i kvensk eller finsk:

• Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i grunnskolen
• Tilskuddsordning til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i videregående

Dersom en elev ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å få utbytte av opplæringen, har eleven rett til særskilt språkopplæring enten eleven går i grunnskolen eller i videregående opplæring.

"Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild språkopplæring til dei kan norsk godt nok til å følgje den vanlege opplæringa. Særskild språkopplæring skal omfatte forsterka opplæring i norsk og, om det trengst, morsmålsopplæring, tospråkleg opplæring i fag eller begge delar."

Opplæringsloven § 3-6 og § 6-5

Dette kan være relevant for enkelte elever fra enkelte av de nasjonale minoritetene. Det avgjørende er om eleven har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i norsk. Kommunen eller fylkeskommunen må foreta en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om eleven oppfyller vilkårene. Saken må være tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Dersom eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen, har eleven ikke rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.

Fritak og permisjon fra pliktig grunnskoleopplæring

Følgende bestemmelser knyttet til fravær fra opplæring er relevante å trekke frem:

"Elevar har rett til fritak frå aktivitetar i opplæringa som dei med rimeleg grunn opplever som utøving av ein annan religion enn sin eigen eller tilslutning til eit anna livssyn enn sitt eige, eller som dei på same grunnlag opplever som krenkjande eller støytande. Fritaket føreset ei skriftleg melding frå eleven eller foreldra, men det trengst ikkje grunngiving.

Ein kan ikkje krevje fritak frå kompetansemåla i læreplanane for fag. Elevar som får fritak frå aktivitetar i opplæringa, skal ha anna opplæring med tilsvarande fagleg innhald.»

Opplæringsloven § 14-6

"Ein elev som høyrer til eit anna trussamfunn enn Den norske kyrkja, har rett til permisjon frå skolen dei dagane trussamfunnet har helgedag, dersom foreldra sørgjer for den opplæringa som må til for at eleven skal kunne følgje med i opplæringa på skolen etter fråværet."

Opplæringsloven § 2-2 femte ledd

Reising

For to av de nasjonale minoritetene, rom og romanifolket/tatere, kan reising være en del av levesettet. Ved søknad om permisjon i forbindelse med reising gjelder følgende bestemmelser:

Permisjon fra pliktig opplæring

"Kommunen kan gi ein elev permisjon frå skolen dersom eleven får ei opplæring som samla sett er forsvarleg. Kommunen gir forskrift om permisjon frå skolen."

Opplæringsloven § 2-2 fjerde ledd

Dersom vilkårene er oppfylt kan elever på grunnskolen få, men har ikke rett til å få, innvilget permisjon i etter denne bestemmelsen. Skolen kan etter søknad innvilge permisjon dersom eleven får en opplæring som samlet sett er forsvarlig. En permisjon som er gitt avkorter retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Det betyr at eleven ikke senere får erstattet den undervisning som er gitt i den perioden eleven har hatt permisjon.

Det er slik at bestemmelsene i opplæringsloven er like for alle elever. Det er ikke laget unntak for nasjonale minoriteter, heller ikke når det gjelder adgangen til å være borte fra skolen for å reise.

"Opplæring i skolen er ikkje alltid tilpassa folkegrupper som har reising som ein del av livsforma si (rom og romanifolket). Regjeringa legg like fullt til grunn at retten og plikta til opplæring gjeld på lik linje for alle barn."

St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar, punkt 1.6.4 Utdanning og skole

Fravær

Fravær føres på vitnemålet for grunnskolen og for videregående opplæring. Dette står i opplæringsforskriften §§ 9-44 og 9-53. Elever i videregående opplæring som er medlemmer av andre trossamfunn enn Den norske kirken, kan kreve at fravær opp til to dager i forbindelse med en religiøs høytid ikke blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset. Dette står i opplæringsforskriften § 9-53 syvende ledd. Dersom en elev har fått godkjent permisjon, kan eleven eller foreldrene kreve at inntil 10 fraværsdager ikke blir ført på vitnemålet. Dette står i opplæringsforskriften § 9-44.

Hjemmeundervisning

Opplæringsloven § 22-5 har regler om privat grunnskoleopplæring i hjemmet. Foreldrene har plikt til å melde fra til kommunen dersom de skal gi barna privat grunnskoleopplæring i hjemmet. Kommunen skal føre tilsyn med at opplæringen oppfyller kravene. Kommunen skal åpne tilsyn innen tre måneder etter at hjemmeundervisningen har startet.

Læreplanverket

Alle elever, og dermed også barn og unge fra nasjonale minoriteter, skal få utvikle egen identitet og kultur. Dette kommer til uttrykk i alle deler av læreplanverket.

"Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. (...) Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden."

Overordnet del 1.2

"Faget skal bidra til identitetsutviklinga til den enkelte og forståing av dei forskjellige fellesskapa vi menneske inngår i. Det inneber òg å inkludere majoritets- og minoritetsperspektiv (...)"

Læreplan i samfunnsfag

"Faget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling (...) Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs."

Læreplan i norsk

Som sitatet over viser, blir flerspråklighet som en ressurs også trukket fram. Det samme gjelder i overordnet del:

"Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet."

Overordnet del 1.2

Læreplanverket legger også vekt på viktigheten av et inkluderende læringsmiljø og tilpasset opplæring for alle elever.

"Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle (...) I arbeidet med å utvikle et inkluderende og inspirerende læringsmiljø skal mangfold anerkjennes som en ressurs (...) Når vi selv opplever å bli anerkjent og vist tillit, lærer vi å verdsette både oss selv og andre (...) Når barn og unge møter respekt og anerkjennelse i opplæringen, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet."

Overordnet del 3.1

"Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. (...) Elevene møter skolen med ulike erfaringer, forkunnskaper, holdninger og behov. Skolen må gi alle elever likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger."

Overordnet del 3.2

Viktigheten av et godt foreldresamarbeid vektlegges også i overordnet del:

"Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, og samarbeidet skal bidra til å styrke elevenes læring og utvikling. (...) [Foreldrene] er barnas og ungdommenes viktigste omsorgspersoner og har kunnskap som skolen kan bruke for å støtte elevens danning, læring og utvikling. Skolen har det overordnede ansvaret for å ta initiativet til og tilrettelegge for samarbeid. Dette innebærer å sørge for at foreldre og foresatte får nødvendig informasjon, og for at de gis mulighet til å ha innflytelse på sine barns skolehverdag."

Overordnet del 3.3