Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. På bakgrunn av opplæringsloven § 2-6 er det utviklet et tillegg for tegnspråk som dekker de grunnleggende ferdighetene muntlige ferdigheter i tegnspråk, å kunne avlese tegnspråktekst og å kunne produsere tegnspråktekst.

Norsk tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk som er utviklet av døvesamfunnet i Norge. Språket betegnes som visuelt fordi det mottas gjennom synet og fungerer uavhengig av lyd. Det betegnes som gestuelt fordi det utføres med bevegelser av hender, øyne, ansikt, øyenbryn, munn, hode og kropp. Norsk tegnspråk har geografiske og sosiale varianter, og det utvikler seg over tid og på ulike arenaer der det er flere tegnspråkbrukere.

I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. For at elever som får opplæring i og på tegnspråk skal få samme forutsetninger for læring og utvikling, er det definert tre grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. For tegnspråkbrukere er grunnleggende ferdigheter også i tegnspråk avgjørende for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse.

Til opplæringsloven § 2-6 er det utarbeidet egne læreplaner i fagene norsk tegnspråk, norsk for hørselshemmede, engelsk for hørselshemmede og drama og rytmikk. I hver læreplan er det en beskrivelse av hvordan grunnleggende ferdigheter i tegnspråk skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen.

De grunnleggende ferdighetene i tegnspråk er integrert i kompetansemålene i læreplanene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene i tegnspråk vil være uttrykt på ulik måte og i varierende grad i det enkelte faget, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen i faget. Hørselshemmede benytter i stor utstrekning digitale verktøy i kombinasjon med tegnspråk i kommunikasjon med andre. Digitale delferdigheter er derfor integrert i de tre grunnleggende ferdighetene for tegnspråk.

Utdanningsdirektoratet

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk er et grunnlagsdokument som definerer de tre grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen i hver av dem på fem nivåer.

Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, og skal brukes som verktøy og referanse for å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og skal bidra til å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene i tegnspråk ut fra fagenes egenart og formål.

I tilknytning til definisjoner av de tre ferdighetene i tegnspråk er det utviklet matriser som konkretiserer progresjonen i ferdigheten. Matrisene er beskrevet på nivåer og ikke på trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk i fagene. Cellene i matrisene beskriver hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder muntlige ferdigheter, å kunne avlese tegnspråktekst og å kunne produsere tegnspråktekst.

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk skal først og fremst brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle og revidere lærerplaner i LK06.

Definisjoner og progresjonsbeskrivelser i rammeverket for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk skal reflekteres i lærerplanene for tegnspråklige elever og tilpasses fagets egenart og formål. Det vil si at de enkelte læreplangruppene må vurdere hvilke celler i de ulike matrisene som skal integreres, og hvordan dette skal formuleres i læreplanene.

I Rammeverket for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk blir en del sentrale begreper brukt i beskrivelsene av de enkelte ferdighetene. Begrepene kan overlappe hverandre, men i rammeverket defineres de slik:

Å lytte vil si å oppfatte, tolke og reflektere over noe som blir uttrykt på tegnspråk i spontan muntlig samhandling med andre, enten i direkte kommunikasjon eller gjennom digitale medier.

En tegnspråkytring er noe som blir uttrykt spontant i muntlig samhandling med andre, enten i direkte kommunikasjon eller gjennom digitale medier.

Å avlese kan også knyttes til muntlig samhandling, men brukes i rammeverket om å oppfatte, tolke og reflektere over tegnspråktekster som formidles i direkte kommunikasjon eller gjennom digitale medier.

En tegnspråktekst er en sammenhengende og planmessig utformet tekst på tegnspråk som både kan avleses og produseres. Tegnspråktekster utgjør en parallell til skriftlige tekster.

Manuelle komponenter er alt det hendene utfører i tegnspråk; håndform, håndorientering og bevegelse.

Non-manuelle komponenter er alt som inngår i tegnspråk, men som ikke utføres av hendene; bruk av munnstilling, øyebryn, hode- og kroppsbevegelse.