Praksisfortellinger
Disse praksisfortellingene er lagd for å støtte arbeidet med samisk innhold og oppgaver i rammeplanen.
Her kan du lese om hvordan Bukkespranget barnehage i Tromsø jobber med samisk kultur og tradisjon.
Livet rundt bålet
I naturbarnehagen i Tromsø har de ansatte brukt mange år på å inkludere samisk kultur og tradisjoner som en del av hverdagen til barna. – Det har vært mange år med prøving og feiling, forteller styrer Irja Ramberg.
Følger de åtte årstidene
Hos Bukkespranget er naturfag og friluftsliv en stor del av hverdagen, som for naturbarnehager flest. Barna er mye ute i naturen og lærer både praktiske oppgaver, om selvstendighet og om deres plass i naturen. En av de faste tingene de ansatte gjør sammen med barna er «livet rundt bålet», som skjer hver fredag gjennom hele året.
– Hver fredag samler vi oss rundt en fast bålplass. Barna er med på å hente pinner og lage bålet, og så spiser vi mat sammen og snakker om naturen. Noen ganger steker vi mat på bålet eller plukker bær i området rundt som vi spiser med lunsjen rundt bålet. Aktivitetene vi gjør her følger årstidene og avhenger av naturen, sier Ramberg.
Når de sitter rundt bålet snakker de ansatte ofte med barna om menneskenes tilstedeværelse i naturen, om bærekraft og årstider. Dette knytter de også opp til samisk opplæring.
– «Livet rundt bålet» ble faktisk startet som et tiltak for å inkludere mer samisk kultur i hverdagen. Måten samiske foreldre snakker med barna om naturen på, og spesielt hvordan de snakker om og har forskjellige aktiviteter knyttet til de åtte samiske årstidene, føltes veldig naturlig for oss å ta inspirasjon fra. Vi er jo tross alt en naturbarnehage.
– Vi har hatt bålstunden gående i noen år nå, og både vi og ungene har landa veldig i det og trives godt med denne tradisjonen. Det blir mange fine samtaler og opplevelser, sier Ramberg.
Ønsker å forebygge fremmedfrykt
«Livet rundt bålet» er bare ett av mange tiltak Bukkespranget gjør for å inkludere samisk kultur og tradisjoner. Det er i utgangspunktet en norskspråklig barnehage, men noen år har de også nordsamiskspråklige barn på avdelingene. Styrer Ramberg forteller at det er viktig for dem å inkludere samisk kultur også de årene de ikke har samiske barn.
– Akkurat nå har vi tre barn med nordsamisk som morsmål her på den minste avdelingen. Da har vi ofte litt ekstra opplegg, blant annet en samisk språkgruppe. Men det er viktig for oss å holde fokuset oppe uansett.
Hun innrømmer at det har vært mye prøving og feiling for å få inn gode rutiner og nok kunnskap hos de ansatte.
– Det har vært mye prøving og feiling. Samenes nasjonaldag kom liksom så brått på hvert år, vi var ikke godt nok forberedt. Rammeplanen sier at vi skal lære barna om samisk kultur og tradisjoner, men det er ikke så lett når ingen ansatte har kjennskap til kulturen selv. Vi var redde for å trå feil og videreformidle stereotypier.
– Vi har derfor brukt mye tid på kompetanseheving hos personalet. Vi setter oss inn i hva kulturen er i dag, hva samisk barneoppdragelse innebærer og hvordan de snakker om naturen. Problemet er at vi stadig mister og får inn nye ansatte, så vi prøver å ha jevnlige kurs for å sikre at vi har kompetanse på området.
Ramberg forteller at de ansatte ser på det å lære barna om samer som et viktig ledd i arbeidet med å forebygge fremmedfrykt og øke toleransen i samfunnet.
– Det handler om å bygge kunnskap tidlig, og det starter allerede her i barnehagen. Samisk kultur og historie er en viktig del av det å lære barna om andre kulturer og mangfold.
Skal lære barna om sjøsamer
I tillegg til å snakke om og lage aktiviteter ut fra de åtte årstidene, har Bukkespranget et stort selvstendighet fokus. Her lærer barna praktiske ferdigheter, som skal gi mestringsfølelse.
– Selvstendighet er en viktig del av samisk barneoppdragelse. De bygger et sterkt selvbilde hos barna. Det handler om å stille krav til barna og lære dem om livet gjennom at de får prøve seg frem selv. Dette ønsker vi også å gjøre.
De praktiske oppgavene handler om alt fra at barna pakker og bærer sekken selv til å hente opp egen matpakke.
–Vi lar dem også teste spikking og leke mer fritt i naturen. Naturen setter naturlige grenser og barna lærer mye gjennom å leke i og bruke omgivelsene. Vasser du for langt ut i vannet blir du våt, og da blir du kald. Da har du lært å ikke vasse så langt ut neste gang.
I løpet av et år er barna også med på plukking av sopp og bær, planting i kjøkkenhagen, fiske fra båt i fjæra og isfiske på vinteren. Og fisking skal det snart bli mer av!
– Vi har nettopp fått innvilget midler til et nytt prosjekt, hvor vi skal lære barna mer om sjøsamiske tradisjoner. Vi skal ruste opp båten vår med mer utstyr, slik at vi kan ta med flere av barna lenger ut på vannet og lære dem om fisking, bærekraft og matkultur knyttet til sjøsamisk kultur. Dette går også veldig hånd i hånd med nordnorske tradisjoner, så det faller seg naturlig for oss. Det gleder både vi og barna seg veldig til!
Landsøya barnehage i Asker jobber med samisk kultur og tradisjon.
Engasjement som smitter
I Landøya barnehage lærer de store barna om samisk kultur og tradisjoner gjennom både praktiske eksempler og samtaler. Opplegget har vært en stor suksess, og det å sette av flere uker i året til samisk innhold er spennende for både barna og de ansatte.
Et variert opplegg
For de ansatte ved Landøya barnehage i Asker ble det lettere å lære barna om samisk kultur etter at det begynte en pedagogisk leder som hadde inngående kunnskap på området. Å få inn noen som kjente til kulturen og kunne lære det videre ble løsningen, forteller barne- og ungdomsarbeider Kine Bache Svensson, som jobbet på Landøya i flere år.
– Det er veldig viktig at vi lærer barna riktige ting rundt samiske tradisjoner, kultur og historie. Det kan være vanskelig når man ikke kjenner til det selv, og vi har savnet en verktøykasse som kan trygge oss på at vi har riktig tilnærming. Derfor var det så fint å ha en kollega som kunne mye om dette. Hun inspirerte oss andre veldig, og gjorde det lettere å lage mer opplegg for de større barna enn å bare tegne flagg på samenes nasjonaldag.
Stor avdeling i Landøya barnehage kjører derfor et lengre løp, med flere samiske uker i forkant av samenes nasjonaldag, hvor barna får teste og lære om mye forskjellig innen samisk kultur.
– Vi lærer dem om alt fra joik til matlaging. Vi ser på musikkvideoer og hører på barnejoik, snakker om reindrift og ulike matretter og lager bidos med barna i etterkant så de kan smake reinkjøtt selv. Vi forteller de også samiske folkeeventyr og lar de prøve å kaste lasso av tau på en bukk.
– Noen ganger er man heldig og får låne ting av andre også. Vi har fått låne kofte og andre samiske ting fra en tidligere kollega som vi viser til barna. Ett år fikk de også se en ekte lasso, som var stor stas, sier hun.
På småbarnsavdelingen har de et mer forenklet og nedskalert opplegg. Men på selve nasjonaldagen fargelegger alle barna sameflagget og henger det opp, og fortellingen om Nordlyset blir lest høyt i samlingsstund. Det samiske flagget tar de også frem under FN-markeringen, på lik linje med det norske flagget og andre nasjonaliteter som er representert på avdelingene det året.
Engasjement skaper engasjement
Bache Svensson forteller at barna er veldig interessert i samisk kultur og sluker all kunnskapen de kan.
– Barna er nysgjerrige og stiller mange gode spørsmål som skaper undring og lærdom for både store og små. Mange synes det er spennende å lære om de ulike koftene og spesielt dette med reindrift er veldig stort for dem. Vi har snakket mye om det med dyrehold og spising. Det å spise et reinsdyr synes de er rart, i hvert fall før de smaker det selv. Gjennom arbeidet med den samiske kulturen arbeider vi tverrfaglig, og her får vi inn mange av fagområdene som står i rammeplanen.
Barne- og ungdomsarbeideren sier at hun ser at jo mer engasjerte de ansatte er, jo mer engasjerte blir barna.
– Derfor er det så viktig at vi kan nok om samisk kultur og tradisjoner til at vi kan lage et godt opplegg og videreformidle det på en god måte. God informasjon gir mer forståelse tidlig, og skaper en respekt for andre mennesker. Det er viktig for oss å lære barna om de tingene som er unike for samer, men samtidig lære de at de er vanlige mennesker med vanlige jobber som bor i hele landet.
Tar med erfaringen videre
I august byttet Bache Svensson jobb til en ny barnehage i Asker kommune. Siden hun var så investert i samisk inkludering i Landøya, var det naturlig at hun ble en del av gruppen som skal lage et opplegg for å markere samenes nasjonaldag i den nye jobben. Her kommer all kunnskapen hun lærte av sin tidligere kollega godt med.
– Planen er blant annet å lage bidos med barna, lese korte eventyr, hente inn samiske kofter og lære dem om reindrift. Jeg er glad jeg har fått god erfaring med dette som jeg kan bygge videre på i den nye jobben.
Hun mener det faller barnehageansatte veldig naturlig å lære bort om andre kulturer, så lenge de har tilgang på riktig og god informasjon.
– I våre jobber er vi nysgjerrige av natur og har et vidt spekter av hva vi kan. Samenes nasjonaldag er viktig for å vise frem og lære bort, men vi er mange som ønsker å ha et helhetlig opplegg gjennom hele året. Dette tror hun også det er gode muligheter for i den nye barnehagen.
– Det er mange nasjonaliteter samlet her og det er allerede godt etablert at vi jobber mye med andre kulturer. Jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang, avslutter hun.
I Cizas barnehage i Oslo reflekterer barn og vokst sammen om sammenhenger i naturen.
En tid for å undre seg
I lavvoen er det helt stille. Bålet knitrer i midten av lavvoen og rammer inn roen og atmosfæren. De store barna ligger på hvert sitt reinskinn i en sirkel rundt bålet og lytter til de ulike natur- og dyrelydene som strømmer ut fra de små høyttalerne under hvert reinskinn. En voksen leder barna nesten umerkelig gjennom hvilestunden. Det er en sømløs overgang fra aktivitet til hvile uten at det virker som den voksne styrer og veileder for mye.
Et barn sier spontant at bamsen hans også ligger helt stille og nesten sover i hvilestunden. Kanskje bamsen fikk et myggestikk? En voksen følger opp og spør gutten om det er godt å ligge sånn helt stille og høre på mange forskjellige lyder. Ja, sier gutten. Det er nesten som om det på helt ordentlig er mygg i lavvoen, helt på ordentlig. Det er nesten som det er en hel liten myggfabrikk inne i magen min nå, sier en voksen og smiler. Men det er ikke helt på ordentlig? sier gutten og ser undrende på den voksne.
Et barn som leker utenfor lavvoen, gløtter inn gjennom lavvodøren og er nysgjerrig på hva som skjer der inne? Vi ligger helt stille sammen med masse mygg, vi, sier gutten med bamsen.
Hvis du legger øret mot bakken og ligger helt stille, kan du høre det store, varme reinhjertet banke under jorden. En påminnelse om at vi må ta vare på hverandre og omgivelsene våre. Alt dette har vi bare til låns. Nå er det tid for mat, slik at myggene i «myggfabrikken» får litt mat og drikke. En magisk reise er over og forsvinner med røyken opp i lufta, gjennom den lille åpningen i lavvotaket og ut i universet. Gløtter man opp i taket på lavvoen, så kan den lille åpningen ligne litt på en glorie.
Refleksjonsspørsmål
Åpner vi opp for filosofiske samtaler med barn? Er vi med på barnas undringsreise?
Hva er samisk naturfilosofi, og hvordan kommer den til uttrykk i vår barnehage?
Hva er den samiske måten å tenke læring på? Hvordan fremmer vi den samiske måten å tenke læring på i vår barnehage?
Geavatmuitalus - Áigi imaštallat
Mánáidgárdi galgá earret eará láhčit dili nu ahte mánát ožžot máŋggabealat luondduvásáhusaid ja muosáhit luonddu stoahkan- ja oahppanarenan. Bargit galget addit mánáide dili ja liibba jearahit, smiehttat ja ráhkadit iežaset čilgehusaid čuolmmaide, ja oassálastit ságastallamiin dan birra maid leat vásihan ja muosáhan. Bargit galget oainnusindahkat luonddufenomenaid ja ovttas mánáiguin smiehttat luonddu čatnosiid birra.
Lávus lea áibbas jaska. Gasku ruošká dolla ja fátmmasta mášu ja miellalági. Stuora mánát vealládit iešguđet duolji alde dola birra ja guldalit iešguđetlágan luonddu- ja elliidjienaid mat gullojit dain unna skájanaččain mat leat juohke duolji vuolde. Okta rávisolmmoš jođiha mánáid vuoiŋŋastanbottus nu ahte eai bálljo fuomáš ge. Manná njuovžilit aktivitehtas vuoiŋŋasteapmái nu ahte rávisolmmoš ii oro stivreme ja neavvume beare olu.
Okta mánná dadjá spontánalaččat ahte su guovža maid veallá áibbas jaska ja measta oađđá vuoiŋŋastanbottus. Soaitá čuoika čuggen guovžža? Rávisolmmoš čuovvola ja jearrá lea go buorre ná veallat áibbas jaska ja guldalit iešguđetlágan jienaid. Juo, dadjá bártnáš. Lea dego livčče albma duođas dievva čuoikkat lávus, albma duođas. Lea dego livččii olles čuoikafabrihkka mu čoavjjis dál, dadjá okta rávisolmmoš ja moddje. Muhto ii leat fal albma duođas? dadjá bártnáš ja geahččá imaštallamiin rávisolbmui.
Okta mánná mii lea stoahkame olggobealde lávu, guovlala sisa uvssotráigge ja háliida diehtit mii doppe siste dáhpáhuvvá? Mii han veallat áibbas jaska ovttas čuoikačorragiin, dadjá bártnáš mas dat guovža lea.
Jus bijat beallji eatnama vuostá ja veallat áibbas jaska, de sáhtát gullat stuora, liegga bohccováimmu ravkime eatnan vuolde. Muittuha min áimmahuššat guhtet guimmiideamet ja min birrasa. Buot lea midjiide dušše luoikkasin. Dál lea borranáigi, nu ahte čuoikkat “čuoikafabrihkas” ožžot veaháš borramuša ja juhkamuša. Magihkalaš mátki lea loahpahuvvon ja manná suova mielde reahpenráigeráigge ja jávká áibmui. Jus mii geahčestit reahpenráigái, de sáhttá dat veaháš sulastahttit suonjargierddu.
Smiehttanjearaldagat
- Leat go mii rahpasat filosofiijalaš ságastallamiidda mánáiguin? Leat go mii mielde mánáid imaštallanmátkkis?
- Mii lea sámi luonddufilosofiija, ja movt dat boahtá ovdan min mánáidgárddis?
- Movt lea sámi jurddašanvuohki oahppama dáfus? Movt mii ovdánahttit sámi jurddašanvuogi oahppama ektui min mánáidgárddis?
Soptsese aarkebiejjeste - Aejkie ussjedidh
Maanagïerte edtja gaskem jeatjah sjïehteladtedh guktie maanah maehtieh åadtjodh gelliengïerts eatnemedååjresh jïh eatnemem dååjrehtidh sijjine gusnie stååkedieh jïh lierieh. Barkijh edtjieh maanide vedtedh aejkiem jïh sjïekem gihtjedh, ussjedidh jïh jïjtje buerkiestimmieh darjodh dåeriesmoeride, jïh soptsestalledh dan bïjre maam dååjreme jïh dååjrehtamme. Barkijh edtjieh eatnemefenomeenh vååjnesasse buektedh jïh maanajgujmie ussjedidh ektievoetide eatnamisnie.
Låavth-gåetesne eevre sjeavohth. Dålle buala aernesne jïh raeffie lea. Dah stoerre maanah dueljine lïegkedeminie aernien bïjre jïh goltelieh dejtie ovmessie eatneme- jïh juvretjoejh mah govloes destie ohtje lovteristie mah dueljiej nuelesne. Geerve almetje soejmilaakan maanide lijrehtidh lïegkedimmie-bodten. Dah darjoemistie lïegkesasse juhtieh jïh ij leah guktie geerve almetje stuvrie jïh bïhkede fer jïjnje.
Maana rætnoe jeahta sov baarnetje aaj eevre stille jïh mahte nahkeste lïegkedimmie-bodten. Kaanne tjoejhke baarnetjem skorpi? Geerve almetje baerniem gihtjie jis hijven naemhtie årrodh jïh gellie ovmessie tjoejh goltelidh. Jaavoe, baernie jeahta. Dïhte mahte goh ellies onne tjoejhkefabrihke mov tjåejjesne daelie, geerve almetje jeahta jïh mujjehte. Men ij leah goh rïektes jïh saatnan? Baernie jeahta jïh funterden almetjasse vuartesje.
Maana låavtegen ålkoelisnie stååkede, låavthgåetien sïjse vïjlele, jïh lea tjetskehke maam dan sisnie deahpede? Mijjieh eevre stille veeledibie jïjnjh tjoejhkigujmie, baernie jeahta gie bearnetjem åtna.
Jis datne bieljiem eatnamasse bïejh, jïh årroeh eevre stille, maahtah dam stoerre, baahkes baahtsegem goltelidh mij eatnemen nuelesne jievkehte. Måjhtajahta mijjieh tjoerebe sinsitniem jïh mijjen byjresem geehtedidh. Mijjieh ajve gaajhkem löönebe. Daelie tïjje bårredh, guktie tjoejhkh “tjoejhkefabrihkesne” åadtjoeh beapmoeh. Akte magijen feeleme orreje jïh haajpane soevine aajmosne, riehpenen tjïrrh jïh olkese univeersese. Jis vïjlele bæjjese låavthgåetesne, maahta riehpene vååjnedh goh glovrijem.
Refleksjovnegyhtjelassh
- Rïhpestibie mijjieh filosofijen soptsestallemh maanajgujmie? Libie meatan maanaj ussjedimmiefeelemisnie?
- Mij lea saemien eatnemefilosofije, jïh guktie dïhte vååjnoes mijjen maanagïertesne?
- Mij lea dan saemien vuekie lïeredh? Guktie mijjieh dam saemien vuekiem lïeredh evtiedidh mijjen maanagïertesne
Cizas barnehagen tilrettelegger for opplevelser og læring gjennom å blande det kjente og ukjente i leker, materialer og utforming av fysisk miljø.
Et møte
Hva er det som lyser så innbydende og fint i kroken på avdelingen til de yngste barna? Så magisk og tiltrekkende sansehulen er! Nysgjerrige, men forsiktige stimler barna sammen rundt sansehulen som har dukket opp. Kanskje lurer sansehulen på om den får tillatelse til å være på avdelingen?
Går vi nærmere, ser det nesten ut som et «tusen og én natt-telt». Det er nesten som vi ser for oss Aladdin sveve på en samisk stjernehimmel over hulen. Barna kjenner på det myke silkestoffet blandet med det grove lyse stoffet. Taket er pyntet med lyskjegler og lysende stjerner omkranset av et gjennomsiktig silkestoff. Det er lag på lag med glitterstoff, og ser vi godt etter, oppdager vi små blinkende speil i stoffet som sender solstråler ut i rommet. Inni speilene ser vi ansiktene til alle barna på avdelingen.
En voksen kryper inn i sansehulen sammen med et barn. Sammen betrakter de hulen innvendig. Slik et fint samspill mellom det kjente og det ukjente! Veggene er pyntet med garvet reinskinn og et mykt lite, hvitt kaninskinn. Den lille jenta legger kinnet mot det myke kaninskinnet et øyeblikk.
Å, der rett foran oss er det jo bilder av reven, isbjørnen, ulven og reinsdyret. Den lille jenta går bort til bildet av reven, stryker på det og sier med entusiasme og gjenkjennelse: rieban, rev. Hun peker på øynene, ørene og sanser med hendene, på den måten kroppsliggjør hun møtet med reven. Flere barn kommer til og vil inn i sansehulen. Barna betrakter dyrebildene, og spontant lyder reinsdyrjoiken som en slags ærbødig hilsen til dyrene. Sansehulen har gitt næring til barnas lek resten av dagen. Hvis noen lurer på om sansehulen fikk tillatelse til å bli stående der, så er svaret et rungende ja.
Refleksjonsspørsmål
På hvilken måte tilpasser vi tradisjonskunnskap til en ny og moderne tid?
Hva er samiske verdier?
Hvordan jobber vi med å gjøre de yngste kjent med samiske verdier, og på hvilken måte kommer dette til uttrykk i vår barnehage?
Hvordan legger vi til rette for at barna skal få opplevelser som berører kropp og sjel?
Geavatmuitalus - Deaivvadeapmi
Mánáidgárdi galgá earret eará láhčit dili progrešuvdnii go vállje pedagogalaš sisdoalu, bargovugiid, stohkosiid, materiálaid ja fysalaš birrasa hábmema. Dá lea ovdamearka muhtin sámi mánáidgárddis mii sáhttá movttiidahttit eará mánáidgárddiid dán barggus.
Mii lea mii čuovgá nu geasuhanláhkái ja čábbát unnimus mánáid ossodagas? Nu magihkalaš ja geasuheaddji dovddabiedju lea šaddan! Diehtoáŋgirit, muhto várrogasat čoahkkanit mánát dovddabieju birra mii lea ihtán. Soaitá dovddabiedju jearrame oažžu go lobi leahkit ossodagas?
Jus mii mannat lagabui, de orro oaidnit dego “duhát ja ovtta ija-tealta”. Mii orrot dego oaidnime Aladdina sattáhallame sámi nástealmmis bieju bajábealde. Mánát njávkkadit litna silkediŋgga seaguhuvvon roavva čuvges diŋggain. Dáhkki lea hervejuvvon čuovgageailluiguin ja čuovgi násttiiguin maid birra lea čađačuovgi silkediŋga. Muoidodiŋga lea badjálaga, ja jus mii geahččat dárkilit, fuomášit smávva speadjalaččaid mat šelgot ja sáddejit beaivesuotnjariid olggos latnjii. Speadjaliin oidnojit buot ossodaga mánáid ámadeajut.
Okta rávisolmmoš suotnjá dovddabidjui ovttain mánáin. Soai geahčadeaba bieju siskkobealde. Nu buorre ovttasdoaibman gaskal dan mii lea oahpis ja dan mii lea amas! Seainnit leat hervejuvvon dikšojuvvon dulljiiguin ja ovttain unna litna vilges njoammelnáhkiin. Nieiddaš bidjaleastá muođu litna njoammelnáhki vuostá.
Vuoi, die ovddabealde munno lea riebana, jiekŋaguovžža, gumppe ja bohcco govva. Nieiddaš manná riebana gova lusa, njávkkada dan ja dadjá ealljárvuođain ja dovdámiin: rieban. Son čujuha čalmmiide, beljiide ja dovdá gieđaiguin, ja nu albman dahká deaivvadeami riebaniin. Eambbo mánát bohtet ja áigot sisa dovddabidjui. Mánát gehččet elliid govaid, ja spontánalaččat gullo bohccoluohti dego juogalágan gudnijahttin dearvvuohta elliide. Dovddabiedju lea addán biepmu mánáid stoahkamii loahpa dan beaivvis. Jus oktage jurddaša beasai go dovddabiedju leat doppe, de lea vástádus čielga juo.
Smiehttanjearaldagat
- Mainna lágiin heivehit mii árbevirolašmáhtu ođđa ja ođđaáigásaš áigái?
- Mat leat sámi árvvut?
- Mainna lágiin bargat vai nuoramus mánát oahpásnuvvet sámi árvvuiguin, ja movt boahtá dát ovdan min mánáidgárddis?
- Movt mii láhčit dili dasa ahte mánát galget oažžut vásihusaid mat gusket gorudii ja sillui?
Soptsese aarkebiejjeste - Gaavnedimmie
Maanagïerte edtja gaskem jeatjah sjïehteladtedh progresjovnese veeljemen tjïrrh pedagogihken sisvege, barkoevuekieh, stååkedimmieh, materijaalh jïh guktie fysisken byjresem hammoedidh. Daesnie vuesiehtimmie saemien maanagïerteste mij maahtah mubpieh maanagïerth skreejredh dennie barkosne.
Mij lea dïhte mij tjuavka dan tjaebpies roenesne nööremes maanaj goevtesisnie? Dan magijen jïh gieltegs saansesijjie lea! Tjetskehke, men dåajmijeslaakan maanah tjåanghkenieh saansesijjien bïjre mij dååjroe. Kaanne saansesijjie funterde jis dïhte åådtje goevtesisnie årrodh?
Jis mijjieh lïhkebe geatskanibie, mahte vååjnoes goh “tåvsene jïh akte jïjje-teeltem”. Mijjieh mahte maehtebe Aladdinem vuejnedh såajtole saemien naestieelmesne sijjen aatsolen. Maanah silketyjjem doehtehtieh pleenteme kruepies jovje tyjjine. Tahtjoe rïeselgamme tjoevkesigujmie jïh tjuavkeds naestieh mej bïjre silketyjjh. Desnie gelliengïerts glitteretyjjeste, jïh jis eensilaakan gïehtjedh, aajhtsebe ohtje tjuavkeds speejjelh tyjjesne mejstie biejjiegïejehts tjïehtjelasse. Speejjelisnie mijjieh vuejnebe goevtesen gaajhkh maanaj ååredæjjah.
Geerve almetje saansesæjjan sïjse goegkerde maanan ektesne. Ektesne dah sijjiem vuartasjieh. Naemhtie tjaebpies ektievoete damtoes jïh ammes gaskem! Vïedtjh leah rïeselgamme sistine jïh myövhkes, ohtje kanijnedueljine. Dïhte nyöjtetje searomem beaja dan myövhkes kanijnedualjan åenehks bodte.
Å, desnie mijjen uvte guvvieh, riepie, jïengebïerne, sïejpe jïh bovtse. Nyöjtetje gåvvan vaadtsa gusnie riepie, dam deehkehte jïh ïedtjeles jeahta: riepie. Dïhte tjelmide, bieljide tjuvtjede jïh damta gïetigujmie, dennie vuekine dïhte gaavnedimmiem riepine kråahpine damtedh. Jienebh maanah båetieh jïh sijhtieh saansesijjen sïjse. Maanah juvreguvvide vuartasjidh, jïh dallegh bovtsevueliem govloes goh heevehtimmiem juvride. Saansesijjie lea vadteme skreejremem maanaj stååkedæmman daan biejjien. Jis naan funterde jis saansesijjie åådtje desnie årrodh, dellie dïhte vaestiedasse jaavoe.
Refleksjovnegyhtjelassh
- Man vuekie mijjieh aerpievuekien maahtoem orre jïh dajpeli aajkan sjïehteladtebe?
- Mah leah saemien vierhtieh?
- Guktie barkebe guktie nööremes maanah saemien vierhtieh daejrieh, jïh man vuekine dïhte vååjnoe mijjen maanagïertesne?
- Guktie sjïehteladtebe guktie maanah edtjieh åadtjodh dååjrehtidh maam akt mij dovne kråahpem jïh sealoem doehtehtidh?
Hent inspirasjon fra Cizas barnehage for å bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, og samtidig aktivt fremme og utvikle den norsk- /samiske språkkompetansen til barna.
Lek og fellesskap
En, to, tre (Okta, guokte, golmma). Så gøy å hoppe i sølepytter, se at vannet blander seg med sanden og blir til en suppe (màlli). Forsiktig, forsiktig løfter to barn bøtta med suppe over i sandkassa hvor de andre barna leker. Det er travel aktivitet i sandkassa, og samarbeidet ser ut til å gli på en god måte. Alle bidrar til fellesskapet og passer på at ingen blir glemt. «Er ikke middagen snart klar?» spør den eldste av jentene (nieiddain). «Ikke ennå, jeg må bare drysse litt krydder over», sier gutten (ganda) og liksom snuser inn lukten av deilig middag. Barna (mànàt) samler vennene sine rundt «bålet» (dolla) og sitter sammen i sandkassa.
«Se! Hva er det som beveger seg borte ved bjørketreet?» sier en gutt (ganda) på fire år. «Er det et dyr?» «Det er en magisk rein (boazu)», sier barna i kor. Kanskje den vil komme og spise suppe (màlli) sammen med oss? «Mø! Jeg er ikke noen rein», svarer dyret. «Er du ikke?» «Nei, jeg er ei ku (gussa). Vi kuer har horn, reiner har gevir. Og fra oss kuer får dere melk (mielki). Vil dere ha melk til middagen?» «Ja, gjerne», svarer barna entusiastisk. Det var akkurat melk vi manglet. «Ha det bra, ku (Mana dearvan).» Barna ler og fryder seg og fortsetter leken med sand og vann i sandkassa.
Okta, guokte, golmma man somà. En, to, tre, så gøy.
Refleksjonsspørsmål
Hvordan kan du som voksen trekke inn samiske ord og begreper i barnas lek?
Det er viktig at barna føler at deres bidrag i gruppa er verdifullt, og at de kan og klarer noe. Hvordan legger vi voksne til rette for at barna skal forstå hva det innebærer å være en del av fellesskapet? Hvordan lærer vi dem å kunne sette egne behov til side til fordel for fellesskapet?
Hvordan kan du som voksen legge til rette for lek og samspill med mål om å skape et godt fellesskap hvor alle har en viktig rolle?
Geavatmuitalus - Stoahkan ja searvevuohta
Mánáidgárddi bargit galget váikkuhit dasa ahte gielalaš girjáivuohta šaddá riggodahkan olles mánnájovkui, ja seammás aktiivvalaččat ovddidit ja ovdánahttit mánáid dárogiel-/sámegielgealbbu. Mánát sámi mánáidgárddiin galget oažžut vejolašvuođa leat mielde ja váikkuhit iežaset gillii. Mánáidgárdi galgá addit oktasaš vásihusaid ja oainnusindahkat searvevuođa árvvu. Mánát galget beassat stoahkat ja geavahit hutkanilu, imaštallama ja suokkardanhálu.
Okta, guokte, golbma. Man somá njuikkodit ládduin, geahččat go čáhci seahkana sádduin ja šaddá mállin. Várrogasat, várrogasat guokte máná bajideaba mállespánnja sáddogássii gos dat eará mánát stohket. Sáttogássas lea hušša, ja ovttasbargu orro manname bures. Buohkat leat mielde searvevuođas ja váruhit ahte ii oktage vajálduvvo. “Iigo mális leat fargga gárvvis?” jearrá boarráseamos nieiddain. “Ii vuos, mun ferten vuos botkkuhit máistagiid”, dadjá bártnáš ja dego susttaša njálgga máleshája. Mánát čohkkejit buohkaid “dola” birra ja čohkkájit ovttas sáttogássas.
“Gea! Mii bat die lihkada soagi luhtte?” dadjá njealjejahkásaš bártnáš. “Lea go ealli?” “Lea magihkalaš boazu”, dadjet mánát oktii njálmmiid. Soaitá háliidit boahtit ja gazzat máli min fárus? “Mø! Mun in leat boazu”, vástida ealli. “It leat?” “In, mun lean gussa. Mis gusain leat čoarvvit, bohccuin leat čorvošat. Ja mis gusain oažžubehtet mielkki. Áigubehtet go mielkki mállásii?” “Juo, áinnas, vástidit mánát ealljárvuođain. Lei juste mielki mii mis váillui. “Mana dearvan, gussa” Mánát boagustit ja iluin jotket stoahkat sádduiguin ja čáziin sáttogássas.
Okta, guokte, golbma, man somá.
Smiehttanjearaldagat
- Movt sáhtát don gii leat rávisolmmoš geavahit sámegielsániid ja doahpagiid mánáid stoahkamis?
- Lea deaŧalaš mánáide dovdat ahte sin doaibma joavkkus lea mávssolaš, ja ahte sii máhttet juoidá ja birgejit. Mainna lágiin láhčit mii rávisolbmot dili nu ahte mánát áddejit maid dat mielddisbuktá leat oassi searvevuođas? Movt mii oahpahit sidjiide bidjat searvevuođa ovdalii iežaset dárbbuid?
- Mainna lágiin sáhtát don gii leat rávisolmmoš láhčit dili stoahkamii ja ovttasdoaibmamii man ulbmil lea oažžut buori searvevuođa gos buohkain lea deaŧalaš rolla?
Soptsese aarkebiejjeste - Stååkedimmie jïh ektievoete
Barkijh maanagïertesne edtjieh meatan årrodh gïeleldh gellievoetem sjædta ræjhkoesvoetem abpe maanadåahkan, jïh seamma aejkien ïedtjeles skreejredh jïh evtiedidh maanaj daaroen-/saemiengïeleldh maahtoem. Maanah saemien maanagïertine edtjieh nuepiem åadtjodh meatan årrodh dej jïjtje gïelesne. Maanagïerte edtja ektie dååjrehtimmieh vedtedh jïh vierhtiem ektievoeteste vååjnoes darjodh. Maanah edtjieh åadtjodh stååkedidh jïh skaepiedimmieaavoem, funterdimmieh jïh goerehtimmieh evtiedidh.
Akte, göökte, golme. Dan soe luste ruvveskisnie njulhtjedh, vuejnedh guktie tjaetsie saedtine pleentie jïh joptsem sjædta. Soejmi, soejmi göökte maanah joptsebæhtoem lutnjieh saedtiekaassese gusnie dah mubpieh maanah stååkedieh. Dah ïedtjeles saedtiekaassesne berkieh, jïh hijvenlaakan laavenjostoeh. Gaajhkh ektievoetesne meatan jïh geehtedieh guktie ij oktegh sjædta åajaldehtedh, “Ij leah gaskebeapmoeh ennje riejries” båarasommes nïejtijste gihtjie. “Ij ennje, tjoerem ajve seejedh ohtje krodterh dan nïlle”, baernie jeahta jïh hopsoe destie njaelkies beapmoste. Maanah dej voelph dållen bïjre tjöönghkieh jïh ektesne saedtiekaassesne tjahkasjieh.
“Vuejnh! Mij dïhte svihtjeminie såekien lïhke” baernie jeahta gie njieljie jaepien båeries. “Dïhte juvre? Dïhte magijen bovtse”, maanah jiehtieh. Kaanne dïhte sæjhta båetedh jïh maalestahkem mijjine bårredh? “Mø! Im manne leah bovtse”, juvre vaestede. “Ih datne leah?” “Ijje, manne leam govse. Mijjen vuernie, bovtsen tjåervie. Jïh mijjeste govsijste åadtjoeh mielhkiem. Sïjhtede mielhkiem beapmose?” “Jaavoe, dam sïjhtebe”, maanah ïedtjeles vaestiedieh. Dïhte lij mielhkie maam mijjese faatoes. “Utnieh hijven, govse.” Maanah föörhkedieh jïh lustestalledh jïh saedtine jïh tjaetsine stååkedieh.
Akte, göökte, golme man luste.
Refleksjovnegyhtjelassh
- Guktie maahtah geerve almetjinie nuhtjedh saemien baakoeh jïh dïejvesh maanaj stååkedimmesne?
- Dïhte vihkeles maanah demtieh dej viehkiem dåehkesne lea dovres, jïh dah maehtieh jïh buektiehtieh maam akt darjodh. Guktie mijjieh geerve almetjh sjïehteladtebe guktie maanah edtjieh guarkedh guktie bielie ektievoetesne årrodh? Guktie mijjieh dejtie lïerehtibie ektievoeten daerpiesvoeth dej jïjtje daerpiesvoeti sæjjan bïejedh?
- Guktie maahtah geerve almetjinie sjïehteladtedh stååkedæmman jïh mubpiejgujmie årrodh mej ulmieh buerie ektievoetem sjugniedidh gusnie gaajhkh vihkeles råållam utnieh?
Samiske barnehager skal bygge på en samisk forståelse av naturen og bidra til at barna kan leve i harmoni med naturen, nyttiggjøre seg og høste av naturen og utvikle respekt for naturfenomener. Her er et eksempel fra Cizas barnehage.
Naturen inviterer oss ut på tur
«Steinene er like gamle (boarrásat) som jorda (eana), uendelig mye eldre enn mennesker, planter og dyr», forteller den voksne mens vi går tur. «Er det sant?» spør ei jente på fem år. Den voksne følger opp med et nytt spørsmål: «Kan vi forestille oss at det finnes steiner her som har ligget på jorda i millioner av år, og noen som til og med har falt ned fra verdensrommet?» Oi, det var stort å tenke på. Har vi usynlige hjelpere (oaidnemeahttun) med oss på turen (màtkis)? «Lederreinen» (Láidestanheargi) fører an og viser vei.
Omgivelsene (biras) vi vandrer i, forbereder (ràhkkanit) seg på et skifte, en av disse fine, skjøre overgangene i naturen. Den voksne undrer seg sammen med barna: «Kan dere merke endringene i naturen? Treet spør om vi vil klemme rundt trestammen, eller kanskje klatre i det. Jenta (nieida) på fem år sier: «Men trærne kan vel ikke snakke?» Den voksne sier at vi må øve oss på å forstå det naturen prøver å fortelle oss mennesker. Vi skal ha respekt (Àrvus atnit) for naturen. Vi må øve oss på å ta vare på naturen: steinene, røttene, trærne, blomstene, bærene og dyra. Vi samler sammen tingene våre, rydder stedet og bålplassen (arran) og takker (giitit) for at vi fikk være her i dag.
Refleksjonsspørsmål
Hvordan kan vi forklare «den samiske aktiviteten» i naturen for barna?
Hvordan kan vi voksne filosofere sammen med barn om bærekraftig utvikling?
Hvordan kan vi bruke barnas og foreldrenes kulturelle bakgrunn som ressurs i barnehagen?
Geavatmuitalus - Luondu hástá min olggos
Mánáidgárdi galgá váikkuhit dasa ahte mánát ovdánahttet luondduilu ja ožžot muosáhusaid mat ovddidit dáiddu dádjadit ja birget luonddus iešguđet jagiáiggiin. Sámi mánáidgárddit galget huksejuvvon sámi luondduipmárdusa ala ja leat mielde dasa ahte mánáid eallin ja doaimmat heivejit lundui, ja ahte sáhttet ávkkástallat luonddus ja ovdánahttit luonddufenomenaid áktema.
“Geađggit leat liikka boarrásat go eana, olu boarraseappot go olbmot, šattut ja eallit”, muitala rávisolmmoš go leat vázzime. “Lea go duohta?” jearrá viđajahkásaš nieiddaš. Rávisolmmoš čuovvola ođđa jearaldagain: “Sáhttit go mii jurddašit ahte gávdnojit geađggit mat leat leamaš dás eatnamis miljovnnaid jagiid, ja muhtimat mat leat gahččan vulos máilmmiávus?” Vuoi, lea olu dan jurddašit. Leat go mis oaidnemeahttun veahkit mielde mátkkis? Láidestanheargi láidesta ja čájeha geainnu.
Biras gos mii vánddardit ráhkkana molsašupmái, ovtta dain fiinna, rašes rievdamiin luonddus. Rávisolmmoš imaštallá ovttas mánáiguin: “Merkebehtet go rievdamiid luonddus? Soahki jearrá áigut go mii dollet su máddaga birra ja buorrestit su, dahje gizzut. Viđajahkásaš nieiddas dadjá: “Sáhttet bat soagit hupmat?” Rávisolmmoš dadjá ahte mii fertet hárjehallat ipmirdit dan maid luondu viggá muitalit midjiide olbmuide. Mii galgat árvvus atnit luonddu. Mii galgat hárjehallat váldit vára luonddus: geđggiin, ruohttasiin, muorain, liđiin, murjjiin ja elliin. Mii čohkket iežamet biergasiid, čorget saji ja árrana ja giitit go beasaimet leat dás odne.
Smiehttanjearaldagat
- Mainna lágiin sáhttit čilget mánáide “sámi aktivitehta” luonddus?
- Mainna lágiin sáhttit mii rávisolbmot filosoferet ovttas mánáiguin guoddevaš ovdáneami birra?
- Mainna lágiin sáhttit geavahit mánáid ja vánhemiid kultuvrralaš duogáža resursan mánáidgárddis?
Soptsese aarkebiejjeste - Eatneme mijjem böörie olkese
Maanagïerte edtja meatan årrodh maanah eatnemem lyjhkoeh jïh dååjrehtidh eatnamisnie mestie vuekiem evtiedidh daejredh gusnie leah jïh eatnamisnie årrodh ovmessie jaepieboelhkine. Saemien maanagïerth edtjieh saemien eatneme-goerkesen nïlle bigkedh jïh meatan årrodh guktie maanah maehtieh eatnemen ektesne jieledh, eatnamisnie jieledh jïh eatnemefenomeenh krööhkestidh.
“Baalhkah leah seamma båeries goh eatneme, båarasåbpoe almetjistie, sjædtojste jïh juvrijste” geerve almetje soptseste mearan vaedtsieminie. “Saatnan?” vïjhte jaepien båeries nïejte jeahta. Geerve almetje orre gyhtjelassem gihtjie: “Maehtebe ussjedidh daesnie gierkieh mah leah jåartesne orreme millijovnh jaepieh, jïh naan mij leah elmeste våålese gahtjeme?” Vuj, dïhte lij stoerre åssjele. Utnebe aelieh meatan fealadimmesne? “Gaavalohke” geajnoem vuesehte.
Byjresh gusnie vaedtsebe, ryöjredieh målsoemasse, akte dejstie tjaebpies målsoemidie eatnamisnie. Dïhte geerve maanajgujmie ussjede: “Maehtede dijjieh målsomh eatnamisnie vuejnedh? Moere gihtjie jis maehtebe dam faerhmiestidh, jallh kaanne bæjjese goegkerdidh. Vïjhten jaepien båeries nïejte jeahta: “Mohte moerh eah maehtieh soptsestidh?” Geerve jeatha mijjieh tjoerebe haarjanidh guarkedh maam eatneme voejhkele mijjese almetjidie jiehtedh. Mijjieh edtjebe eatnemem krööhkestidh. Mijjieh tjoerebe haarjanidh eatnemem vaarjelidh: gierkieh, roehtsh, moerh, sjædtoeh, muerjieh jïh juvrh. Mijjieh mijjen tjåenieh tjöönghkedh, sijjiem jïh aerniem sjeakodh jïh gijhtedh mijjieh daesnie daan biejjien orreme.
Refleksjovnegyhtjelassh
- Guktie maehtebe buerkiestidh “dïhte saemien darjome” eatnamisnie maanide?
- Guktie maehtebe mijjieh geerve almetjh maanajgujmie ussjedidh monnehke evtiedimmien bïjre?
- Guktie maehtebe maanaj jïh eejhtegi kulturellen våaromem nuhtjedh vierhtine maanagïertesne?