Samiske språk i barnehagen
I Norge har myndighetene ansvar for å legge til rette for at samene kan verne om og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Det finnes ti forskjellige samiske dialekter eller språk, og språkgrensene går på tvers av riksgrensene. Norge er en del av det tradisjonelle språkområdet for disse seks samiske språkene: nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk. Nordsamisk er det mest brukte samiske språket, både her i landet og på verdensbasis. Sammen med lulesamisk og sørsamisk utgjør disse tre de offisielle samiske språkene i Norge. Alle de samiske språkene er på Unescos “røde liste” over truede språk.
Mange samiske barn er flerspråklige. Noen barn har samisk som sitt sterkeste språk, mens andre har norsk som sitt sterkeste språk. Dette vil påvirke barnas språkutvikling. I tillegg er det mange samiske barn som ikke kan noen av de samiske språkene. Alle samiske barn har derfor behov for gode tilbud som er med på å styrke deres samiske språkutvikling.
Vi har besøkt en nord-, en lule- og en sørsamisk barnehage og snakket med personalet om hvordan de arbeider for å bevare og ta i bruk sitt respektive språk, og hvordan de jobber for å utvikle barnas språkkompetanse videre.
I filmen under forteller Aino Danielsen i Røros om de samiske språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
Her forteller Per Isak Vars og Marie Louise Hætta Lantto på nordsamisk om hvordan de jobber med nordsamisk i barnehagen.
Birgit Andersen i Jentoftsletta barnehage forteller om hvordan de jobber med lulesamisk i barnehagen.
Aino Danielsen forteller her på sørsamisk om hvordan de jobber med sørsamisk i barnehagen.