Russetida er en minnerik tid for mange elever. Likevel er det noen som føler seg utenfor fellesskapet, og som er ekskludert fra det sosiale som skjer i friminuttene, på skolen, og på fritiden.
Skolen har en plikt til å hjelpe eleven hvis det er forhold på fritiden som gjør at eleven ikke opplever at det er trygt og godt å være på skolen. Det vil si at aktivitetsplikten også gjelder når det skjer noe i forbindelse med russetida som påvirker elevenes skolemiljø. Dette kan handle om hendelser før og under selve russefeiringen.
Elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø, bør si fra til en som arbeider på skolen. I de fleste tilfeller finner skolen gode løsninger sammen med eleven og foreldrene. Elever på videregående skole kan synes det er vanskelig å si fra om handlinger som påvirker skolemiljøet deres. De kan likevel ønske at skolen skal være klar over det som skjer. Derfor må skolen blant annet informere om rettighetene til elevene og være trygge voksne i møte med elevene.
I tillegg har alle som arbeider på skolen, en plikt til å følge med på hvordan elevene har det.
Vær oppmerksom på utfordringer knyttet til russetiden
Det er viktig at skolen følger med på vanlige utfordringer som kan påvirke elevenes skolemiljø i forbindelse med russetida. Dette kan blant annet være:
- sosialt press og ekskludering
- høyere fravær enn tidligere, for noen også bekymringsfullt fravær
- dårligere skolefaglige prestasjoner
- uakseptabel oppførsel
- kommersialisering som kan påvirke elevenes prioriteringer og valg
Noen av elevene som ikke er med i en gruppe eller på buss, faller utenfor det sosiale som skjer på fritida. Samtidig kan elever som tilhører en gruppe eller en buss også føle på frykten for å bli ekskludert. De kan også oppleve at de er med på å utdefinere og ekskludere andre, for å sikre seg selv en plass i fellesskapet.
Hva bør skolen gjøre for å forebygge?
Skolen skal arbeide kontinuerlig for å sikre alle elevene et trygt og godt skolemiljø. De bør jobbe forebyggende for å unngå ekskludering og utenforskap på skolen, også i forbindelse med russetida. Dette kan blant annet gjøres ved å skape gode relasjoner på tvers av grupperinger, og arbeide for å hindre statushierarkier.
For å sikre at alle elever er trygge på skolen, kan skolen ta noen valg på vegne av elevene. Dette kan blant annet være å bestemme hvem som skal sitte sammen i klasserommet eller i grupper, organisering av kantina, eller å finne arenaer der elevene må samarbeide og snakke med andre de normalt ikke snakker med.
Samarbeid mellom russen og skolen
Samarbeid mellom skole og russen kan bidra til å fremme et inkluderende fellesskap på skolen, og en inkluderende russetid for alle. Det er viktig at dette skjer gjennom et reelt samarbeid, der russen får medvirke og opplever seg anerkjent i arbeidet. Et eksempel på slikt samarbeid kan blant annet være at skolen stiller klasserom til disposisjon til russestyremøter og andre arrangementer på dagtid.
Etablering av russestyre
På skolen skal elevene utvikle evnen til medbestemmelse og medansvar, og oppleve demokrati i praksis. Skolen kan for eksempel velge å bistå russen når de skal velge russestyre, gjennom å legge til rette for demokratiske prosesser. På den måten kan skolen støtte opp under at elevene får oppleve demokratisk deltakelse og medvirkning i praksis.
Skoleregler
Fylkeskommunen skal vedta skoleregler for alle skolene, som kan være felles for alle skolene i fylket. Skolereglene skal inneholde regler om organisering av skoledemokratiet og om rettigheter og plikter for elevene. Dette kan blant annet være orden og oppførsel, om hvilke tiltak som skal settes inn når elever bryter skolereglene og hvordan slike saker skal behandles.
Slike felles regler på skolen og i fylket kan bidra til et trygt og godt skolemiljø.
Reklame i skolen
Det er viktig at skolen jobber forebyggende mot reklame i skolen. Reklame i skolen finnes i mange former, både fysisk og digitalt, og er ikke nødvendigvis plakater på skolens område. Reklame rettet mot elever i forbindelse med russetiden starter ofte på 10. trinn, og markedsføringen kan være vanskelig for skolen å oppdage.
Skolen har en plikt til å sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til blant annet å skape et kommersielt press. Dette kan for eksempel være fra aktører i russeindustrien.
Utdanningsdirektoratet skal utarbeide en ny veileder om reklame i skolen.
Pågående arbeid
Fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning har satt ned en nasjonal arbeidsgruppe, som skal utarbeide en strategi og handlingsplan for en endret avgangsfeiring i 2026. Rogaland fylkeskommune leder arbeidet, og omkring 40 ungdommer deltar i arbeidet.
I forbindelse med dette arbeidet er det også etablert en nasjonal gruppe på tvers av etater og organisasjoner. I gruppen sitter Elevorganisasjonen, Nettverket for Ungdommenes fylkesråd, tidligere russ, fylkeskommunene, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet, KS, Statens Vegvesen, Trygg Trafikk, Blå Kors, KORUS, SLT nasjonalt, Landsgruppen for helsesykepleiere, Skolelederforbundet, Lektorlaget, Utdanningsforbundet, Kronprinsparets fond, Voksne for barn, Foreldreutvalget for grunnskolen og Elev-, lærling og mobbeombudene i Norge. De fleste i denne gruppen arbeider allerede med tiltak knyttet til russetiden.
Det foregår i tillegg et politisk arbeid i de ulike fylkeskommunene.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede muligheten for å endre eksamenstidspunkt i vg3. Det vil innebære å flytte skriftlig sentralt gitt eksamen slik at den fra og med våren 2026 avholdes før 17. mai. Utredningen skal også finne ut om fylkeskommunene kan gjennomføre lokalt gitt skriftlig eksamen før 1. juni.
Relevante temasider
Hva er trygt og godt skolemiljø?
Forebygge og følge opp bekymringsfullt fravær
Gode relasjoner skaper trygge og gode skolemiljø
Inkluderende fellesskap
Elevmedvirkning i skolemiljøarbeidet
Nulltoleranse for krenkende oppførsel
Fremme og utvikle en god skolekultur
Inn- og ut grupper
Fullføringsreformen
Kompetansepakke om trygt og godt skolemiljø
Kompetansepakke inkluderende praksis