Veilederen Spesialpedagogisk hjelp
10.4 Eksempler på tilrettelegging eller spesialpedagogisk hjelp
Det er viktig at barnets behov vurderes konkret i hver enkelt sak, og hvilken nytte barnet vil ha av tiltaket. I noen saker kan det være vanskelig å avgjøre hva som er barnets behov, og om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller tilrettelegging, eller begge deler.
Regelverket er bygd opp forskjellig og kommunen bør, så langt det er mulig, forsøke å skille mellom hva som er spesialpedagogisk hjelp og hva som er tilrettelegging. Men det viktigste er at barnet får den hjelpen det har krav på og at det fattes vedtak som er til barnets beste.
Her er noen eksempler på ulike problemstillinger knyttet til tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp.
Eksempel 1:
Johanna har diabetes. Hun trenger derfor ekstra hjelp i forbindelse med planlegging og gjennomføringen av måltidene i barnehagen. Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet etter § 37. Tiltaket går ut på ekstra bemanning ettersom Johanna må ha tett oppfølging av voksne.
Eksempel 2:
Ola strever med å lære nye ting og har vansker med å delta i leken med de andre barna. Han har utfordringer med det sosio-emosjonelle og kan være voldsom og utagerende. På grunn av dette blir de andre barna redde for Ola og de trekker seg unna ham. Enkelte felles aktiviteter har ikke Ola noen nytte av å delta på. Barnehagen har meldt om bekymring for barnets utvikling. Kommunen involverer derfor PP-tjenesten, etter å ha innhentet samtykke fra Olas foreldre.PP-tjenesten foretar en sakkyndig vurdering og kommer frem til at Ola har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp. De anbefaler blant annet at Ola får oppfølging i mindre grupper for å øke sin lekekompetanse og for å trene på sosiale koder. Det bør også gjøres noen endringer i barnehagetilbudet slik at rammene blir enklere for Ola.
Kommunen mistenker at Ola har nedsatt funksjonsevne og at han kan ha behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet, i tillegg til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen snakker med Olas foreldre og undersøker med barnehagen hva som er deres vurdering av Ola og hans behov når det gjelder lek og samhandling med de andre barna. Kommunen tar også, etter samtykke fra foreldrene til Ola, kontakt med helsestasjonen.
På bakgrunn av samtaler med helsestasjonen, barnehagen og Olas foreldre, kommer kommunen fram til at Ola har nedsatt funksjonsevne og at han har behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet, i tillegg til spesialpedagogisk hjelp. Tilretteleggingen skal gå ut på at Ola i perioder skal få være skjermet fra de andre barna, slik at han får hvile. Videre skal Ola få delta i mindre grupper og få hjelp til støtte i lek, slik at han får bedre utbytte av det ordinære barnehagetilbudet. For å få til dette mener kommunen at Ola vil ha nytte av at det ansettes en assistent, som kan ha et særlig ansvar for ham. Assistenten vil kunne bidra til at Ola i større grad kan nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet, på lik linje med de andre barna. Kommunen mener at dette er noe som ikke omfattes av barnehageeiers ansvar for å tilrettelegge i barnehagen innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Kommunen fatter derfor to vedtak.
- Spesialpedagogisk hjelp etter § 31, som følger PP-tjenestens anbefaling.
- Tilrettelegging av barnehagetilbudet etter § 37, hvor de vurderer at Ola har behov for assistent.
Ola kan da få hjelp til deltakelse i lek med de andre barna gjennom støtte og veiledning fra en voksen. Det organiseres mindre grupper som gjør at Ola kan delta i og ha nytte av de samme aktivitetene som de andre barna. Det legges også opp til at Ola i perioder får nødvendig hvile.
Eksempel 3:
Kevin har brukket foten. Foreldrene ønsker at det skal tilrettelegges for ham i barnehagen i den tiden han må bruke gips og henvender seg derfor til kommunen. Kommunen fatter vedtak om at Kevin ikke har rett til et tilrettelagt barnehagetilbud etter § 37, da forholdet er av forbigående art. Barnehagen og foreldrene blir seg imellom enige om hvordan Kevin sine forbigående behov kan ivaretas best mulig.
Eksempel 4:
Jakob er svaksynt. Barnehagen har nødvendig universell utforming. Lekene i barnehagen er ikke tilpasset barn med synsproblemer og det er derfor ofte vanskelig for Jakob å være med når de andre barna leker. Kommunen vurdere at tilgang til andre typer leker vil hjelpe Jakob og gjøre det lettere for ham å delta i leken. Kommunen fatter derfor vedtak etter § 37 om at det skal kjøpes inn tilpassede leker.