Nedsett høyrsel

Nedsett høyrsel er eit samleomgrep for ulike grader av og formar for høyrselstap, også fullstendig høyrselstap. Eit høyrselstap kan vere på eitt eller begge øyra, det kan vere medfødd, eller det kan komme når barnet blir eldre.

Dei fleste barn og elevar med nedsett høyrsel får tilbod om høyreapparat eller cochleaimplantat (CI).

Høyrselen er ein av dei viktigaste sansane for å oppdage og lokalisere lyd, oppdage farar, utvikle tale og samhandle med andre.

Nedsett høyrsel kan påverke språkutviklinga, og dermed utviklinga av kognitive og sosiale ferdigheiter.

Dette blir ofte meir synleg når barnet blir eldre, og den fysiske og konkrete leiken blir meir abstrakt og prega av språk og dialog med jamaldra.

Desse utfordringane kan føre til at barn og elevar med nedsett høyrsel kjenner seg einsame og utanfor.

Kvart barn er forskjellig, og konsekvensane av eit høyrselstap avheng av mellom anna

• kor tidleg høyrselstapet blei oppdaga
• kor raskt barnet eller eleven får tilpassa høyreapparat
• kor mykje barnet eller eleven bruker høyreapparata sine
• korleis omgivnadene blir lagde til rette for å vere eit godt lyttemiljø
• kva kunnskap og forståing om høyrselstap dei som jobbar i barnehagen og skolen har

Høyrselstap delast inn i grader basert på kor mykje barnet kan høyre.

Barn og elevar med lett høyrselstap kan ha problem med å høyre låg tale på avstand. Når den som snakkar er på meir enn ein meters avstand, eller når det er bakgrunnsstøy, kan desse barna gå glipp av opptil 10 prosent av det som blir sagt. Det kan føre til utfordringar i kommunikasjon, leik og undervisning.

Barn og elevar med moderat høyrselstap går glipp av mesteparten av det som blir sagt, også frå éin meters avstand. Derfor er språkutviklinga avhengig av at dei bruker eit tilpassa høyreapparat.

Barn og elevar med eit betydeleg høyrselstap oppfattar berre tale som er veldig høg og nær, dersom dei ikkje har høyreapparat, cochleaimplantat (CI), eller anna forsterking. Det gjer at dei har problem med verbal kommunikasjon, særleg i grupper med fleire. Oppfølging i barnehagen og skolen og forsterking med høyreapparat kan førebyggje at desse barna og elevane får forseinka talespråkutvikling.

Barn og elevar med alvorleg høyrselstap vil ikkje utvikle tale spontant dersom høyrselstapet oppstod før dei fylte eitt år. Sjølv om dei får nødvendig forsterking med høyreapparat, CI og god oppfølging, kan utviklinga bli forseinka. Med optimal forsterking kan dei bli i stand til å oppfatte alle lydar i talen og identifisere lydar i omgivnadene.

Felles for alle barn og elever, uavhengig av grad av høyrselstap, er at det krev ekstra energi å orientere seg i kommunikasjon gjennom en barnehage- og skolekvardag.

Nedsett høyrsel er først og fremst ei utfordring når det kjem til kommunikasjon. Grad av høyrselstap spelar ein rolle inn mot språkval.

Mange kommuniserer godt ved bruk av tale, medan andre vekslar mellom tale og teiknspråk avhengig av situasjonen. Andre brukar teikn til tale, og nokre brukar berre teiknspråk i munnleg kommunikasjon.

Barn og elevar med høyrselstap kan ha ein risiko for forseinka språkutvikling og utfordringar på skolen. Godt tilpassa høyreapparat eller CI er, i tillegg til god tilrettelegging i barnehagen og skole, avgjerande for deltaking i det talespråkelge fellesskapet.

Nokre barn og elevar med nedsett høyrsel har norsk teiknspråk i barnehagar og skolar. Alle barn med nedsett høyrsel har rett på teiknspråk i si opplæring. Foreldra vel elevens opplæringsspråk frem til eleven startar i 8. klasse. Då er det elevens eige val.

Dei fleste barn med nedsett høyrsel har høyreapparat eller cochleaimplantat som skal forsterke og gi best mogleg tilgang til talespråk- og omgivelseslyder.

Likevel vil dei ha behov for ekstra tilrettelegging og høyrselstekniske hjelpemiddel for å oppnå gode nok lytteforhold i barnehagen og på skolen.

God tilrettelegging i barnehagen og på skolen gjer det mogleg for desse barna og elevane å delta i leik og læring på lik linje med andre. Det er derfor viktig at de legg til rette slik at barna får god tilgang til kommunikasjon, opplæring og fellesskap.

Tiltak

Gode tiltak for barn og elevar med nedsett høyrsel handlar ofte om å skape eit tilgjengeleg og godt lyd- og språkmiljø, og om å redusere usikker og anstrengd lytting.

Aktuelle tiltak kan vere at dei

• utbetrar rom for å sikre tilfredsstillande akustikk og etterklangstid
• reduserer støy med knottar under stolar og mjuke overflater på bord
• reduserer visuell støy og sikrar godt lys, slik at barnet eller eleven kan bruke synet som informasjonskanal
• varierer klasse- og gruppeorganiseringa i leik og arbeidssituasjonar, slik at ikkje alt går for seg i stor gruppe
• sørgjer for best mogleg tilgang til lyd, visuell oversikt og blikkontakt med den som snakkar
• bruker hjelpemiddel som personlege samtaleforsterkarar, mikrofonar og høgtalarar i situasjonar der det er relevant, som i samlingsstunder og undervisningssituasjonar
• skaper ein god samtalestruktur, der éin i gruppa snakkar om gongen
• bruker dag- og vekeplanar for å gjere kvardagen føreseieleg og oversiktleg
• visualiserer samtaletema og fagstoff
• gir støtte i leik og samhandling, og for å utvikle meistringsstrategiar
• passar på at barnet eller eleven oppfattar og forstår nye og sentrale omgrep og ord
• sørgjer for god lytte- og språkstimulering
• skaffar dykk grunnleggjande og nødvendig kompetanse på å leggje til rette for og undervise barn og unge med nedsett høyrsel

Det vil ofte vere aktuelt å samarbeide med PP-tenesta og NAV Hjelpemiddelsentral.

Rettar for barn og elevar med nedsett høyrsel

Barn og elevar med nedsett høyrsel kan ha rett på ekstra tilrettelegging i barnehagen og skulen.

Rettar for barn under opplæringspliktig alder med nedsett høyrsel.

Rettar for elevar med nedsett høyrsel i grunnskulen og videregåande opplæring.

Individuell tilrettelegging

Elevar har rett til individuell tilrettelegging viss dei treng det for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom dei har behov for det.

Leggje til rette prøver og eksamenar

Elevar med nedsett høyrsel har rett til tilrettelagde nasjonale prøver, kartleggingsprøver og eksamenar.