Håndtering av kriser og sorg i barnehagen

Når et barn i barnehagen rammes av sorg, er det viktig at barnehagen

• sørger for god dialog med foreldrene
• verner om taushetsplikten
• bestemmer hvem som skal gjøre hva, når og for hvem
• kartlegger ressursene i barnehagen og hvilken ekstern hjelp de eventuelt må få tak i

Barnehagepersonalet må ha kompetanse til å møte barnet der det er, og bruke kunnskapen og livserfaringen sin til å støtte ut fra barnets behov. Når sorgen rammer er det ikke bare vonde følelser som skal følges opp, men også barnets behov for å forstå og begripe.

• Sett av tid.
• Snakk med barnet om det som angår dem.
• Legg vekt på faktaopplysninger slik at barnet kan begripe det som har skjedd.
• Gi forklaringer som er tilpasset barnets alder og modenhet.
• Små barn trenger konkrete forklaringer.
• Prøv å være tydelig og gi konkrete forklaringer for å unngå forvirring og frykt.
• Lytt når barnet forteller. Ta deres spørsmål på alvor.
• Ikke krev at barnet skal sette ord på følelser.
• Vær «til stede» når barnet har kontakt med vonde følelser, men ikke press deg på.
• Vern om barnets rett til å ha sitt eget perspektiv.
• La barnet selv komme med forslag til hva som kan hjelpe.
• Vis omsorg, opptre støttende og skap trygghet.
• Møt behovet for økt fysisk kontakt og nærhet.
• Ha mest mulig kontinuitet i voksenkontakten.
• Gi barnet forsikringer om at ingenting de har tenkt eller gjort, førte til det som skjedde.
• Gi barnet gode mestringsråd, f.eks. hva de kan si til seg selv, og enkle ting de kan gjøre om noe er vanskelig.

Lek og skapende aktiviteter har alltid hatt bred plass i barnehagen. Det utgjør en del av barnehagens egenart. Leken gir først og fremst glede for barnet, men gjennom leken får barnet ofte bearbeidet opplevelser og følelser. Leken kan være problemløser. Barn er som tidligere nevnt, ofte på og av i sine følelser. Gjennom lek og andre skapende aktiviteter kan barnet gi uttrykk for tanker og følelser, og det blir et fristed fra det som skjer rundt barnet.

Det kan være et ønske om å informere de andre i barne-gruppen. Her spiller barnas alder og modenhet en rolle for om det er aktuelt å informere, og for hvordan og hvor mye informasjon som skal gis. I samarbeid med foreldrene til det berørte barnet kan man komme frem til hvilken informasjon det er aktuelt å gi de andre i barnegruppen, og eventuelt om det er nødvendig å informere andre foreldre. Dette gjelder særlig hvis det er en overgripende sorg eller krise som vil prege barnet over lengre tid. Også her må hensynet til taushets-plikten stå sentralt. Informasjonen gis da først og fremst for at de andre barna skal få en forståelse for at barnet det gjelder har det særlig vondt, og at det er viktig å ta hensyn. 

Sett av god tid til å samle og snakke med barna, og la barna få formulere tanker og eventuell frykt de måtte kjenne. Persolaket kan hjelpe barna å forstå det som skjer og dempe eventuelle reaksjoner. Foreldrene bør bli informert også i etterkant om hva som ble tatt opp i barnehagen.