Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen

Det finnes mange gode grunner til å dokumentere det pedagogiske arbeidet. Samtidig er det ikke ønskelig med ukritiske og ureflekterte dokumentasjonspraksiser. I følge rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), kapittel 7 (Dokumentasjon), har barn rett til vern om sin personlige integritet og det skal ligge etiske perspektiver til grunn for barnehagens dokumentasjonsarbeid.

• Hva gjør det med dere som observatører når målet er å lage en dokumentasjon?
• Er det mulig å være genuint opptatt av det som skjer, samtidig som du gjør vurderinger av bildeutsnitt?
• Skaper kamera nærhet eller distanse til det som skjer?
• Hvordan oppfatter barnet seg selv, og hva og hvem blir dokumentasjonen til for?

Pedagogisk dokumentasjon er ikke bare en observasjons- eller dokumentasjonsmetode, men innebærer også filosofiske, etiske og kritiske tankerekker som fører til midlertidige konklusjoner. Det midlertidige gjør at refleksjon stadig er like aktuelt.

Barns liv dokumenteres gjennom bilder og film både hjemme og i barnehagen. Mobiltelefoner og nettbrett med kamera gjør det enkelt å fange opp ulike hendelser som voksne opplever som verdt å ta vare på for ettertiden. Selv om barn har rett til å motsette seg både det å bli tatt bilde av og at bilder av dem henges opp eller publiseres på andre måter, kan de være så vant til denne kulturen at de ikke reflekterer så mye over det. Det hører nærmest sammen med barndommen. Det er likevel viktig at personalet i barnehagen stadig vender tilbake til de etiske perspektivene ved dokumentasjon, enten det gjelder fotografier og notater knyttet til prosjekter eller andre observasjons- og dokumentasjonsmetoder. Med hvilken rett dokumenterer barnehagen barnas liv? Hva er hensikten, og hva bidrar det til - for hvem?

Definisjonsmakt

Når personalet velger å bruke kamera i en situasjon, forsterker de oppmerksomheten rundt det som skjer. Hvis noe er verdt å ta bilde av, filme eller skrive ned, kan det oppfattes som en viktig situasjon. Det kan oppstå kulturer for hva som vektlegges i ulike barnehager. Noen dokumenterer turer og opplevelser i naturen, andre er opptatt av det forskende barnet. Verdier og satsingsområder får betydning for hva og hvordan det dokumenteres. Barn oppfatter signaler om hva dere setter pris på og ikke, og de kan oppleve utenforskap hvis dere ikke er tilstrekkelig oppmerksomme. Det handler ikke om et rettferdighetsprinsipp der det skal tas like mange bilder av hvert barn, men om at emnene som det settes fokus på, ikke blir så smale at bare noen barn blir interessante for personalet. Noen barn kan oppfattes som «linselus» fordi de er med på alt av bilder, mens det egentlig er personalet som må gjøre en vurdering av hvilke situasjoner de velger å dokumentere. Om noen barn aldri er med på bildene, kan det være et signal om at personalet ikke verdsetter alt på samme måte. Når personalet velger å følge noen barns initiativ og interesser over tid, lar de noen barns medvirkning virke sterkere enn andres. Dette er en forutsetning for å jobbe med pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid, men det må ikke skje ukritisk og ureflektert.

Dokumentasjonsfrie soner

Voksne har vanskelig for å forestille seg et liv der andre stadig tar bilder, filmer eller noterer det de gjør og sier. Samtidig utsettes barna for dette både hjemme og i barnehagen. Det kan derfor være betimelig å reflektere over hvilke dokumentasjonsfrie soner som finnes i barnas liv, og hvordan dere som jobber i barnehagen, kan bidra til at slike soner finnes i tilstrekkelig grad de timene barna er i barnehagen.

• Skal barn tas bilde av når de er i stellesituasjon, på badet eller på do?
• Finnes det rom eller områder i barnehagen der det virker som om barna ønsker å være i fred?
• Hvis barn virker hemmelighetsfulle, er det da riktig å dokumentere det som skjer?
• Kan det være at barn også er opptatt av privatlivets fred og ikke ønsker at alt de gjør i barnehagen, skal fortelles til familiene eller bli gjenstand for din undring og interesse?

Det er viktig at barna ikke føler seg overvåket.

Personvern

Det finnes utfordringer ved å bruke fotografier og film i barnehagen, og barns personvern er et perspektiv det er viktig å reflektere over. I en tekst kan barn anonymiseres, mens i et fotografi er det lett å kjenne igjen barnet som er avbildet. I barnehagen kjenner personalet og familiene etter hvert mange av barna godt, så selv om personalet tar bilder der barnas ansikter ikke synes så godt, vil det være mulig å se hvilke barn som er med i hvilke situasjoner. Det er derfor viktig å reflektere over hvordan dere vinkler kamera når dere tar bilder, og hva slags innhold bildene viser. Det er også viktig å vurdere hvilke bilder som skal henges opp eller legges inn i barnas permer, hvis barnehagen bruker permer for å samle prosjekter og minner i. Selv om familiene skriver under på et samtykkeskjema, så er ikke det ensbetydende med ukritiske og ureflekterte dokumentasjonspraksiser.

I følge rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), kapittel 8 (Barnehagens digitale praksis), skal barnehagen «utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.» Barn ser ikke konsekvensene ved utstrakt bruk av dokumentasjon, så personalet må ta ansvar for å reflektere over hva som er ønskelig og nødvendig. Ikke bare i personalgruppa, men også sammen med familier og sammen med barna. Familiene og barna må få en opplevelse av at deres oppfattelser har betydning, også når det kommer til dokumentasjonsarbeidet. Om for eksempel de yngste barna viser med kroppen at de ikke liker at det henges opp bilder av dem, er det en selvfølge at bildene tas ned.

Mer informasjon om barnehage og personvern hos Datatilsynet .

Oppbevaring og sikring

Et annet perspektiv er hvordan bilder, tekster og annen dokumentasjon som omhandler barna i barnehagen sikres? Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), kapittel 7 (Dokumentasjon), er tydelig på at personopplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningsloven. «Med behandling av personopplysninger menes all innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering av opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson.» Kan fotografier av barn regnes som personopplysning? Er det da greit å ha bilder lagret på en bærbar datamaskin eller et nettbrett, eller er det sikrere at bildene alltid lagres på en server eller i en skylagringstjeneste? Om dere dokumenterer prosessene i et prosjekt, vil ofte flere barn komme med på et bilde. Er det greit at disse bildene legges i enkeltbarnas permer og følger med ut av barnehagen når barna slutter?

Barnehagen bør diskutere disse spørsmålene sammen med barnas foreldre, og bli enig om trygge løsninger for oppbevaring og sikring av dokumentasjon.