Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen

En arbeidsmåte for refleksjon

Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte som handler om å gjøre pedagogisk arbeid synlig og åpent for tolkning, dialog, diskusjon og innsikt. Dokumentasjon av barnehagens praksis blir til pedagogisk dokumentasjon når personalet og barna reflekterer over og diskuterer den. Arbeidsmåten kobler sammen verdier, praksis, barnehagens mandat og pedagogiske og filosofiske teorier, og synliggjør dermed hvordan barnehagen fortolker og realiserer rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.

Pedagogisk dokumentasjon er en kollegial arbeidsmåte som bidrar til at barnehagen blir en lærende organisasjon og henger særlig sammen med kapittel 7 og 8 i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som tar for seg barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens arbeidsmåter. Hensikten er å utfordre og videreutvikle personalets syn på barn, på læring og på kunnskap, ikke å vurdere og dokumentere ferdigheter og kunnskaper, trivsel og erfaringer hos enkeltbarnet.

Når pedagogisk dokumentasjon blir en del av det daglige didaktiske arbeidet, bidrar det til et systematisk utviklingsarbeid. Arbeidsmåten skal også utfordre og videreutvikle synet på hvilke forutsetninger i omgivelsene som har betydning, og hvordan disse kan endres. 

Faste elementer

Pedagogisk dokumentasjon inneholder følgende faste elementer: observasjon, dokumentasjon, deling, refleksjon, tolkning og valg. Disse elementene åpner for en eksperimenterende og undersøkende holdning til den pedagogiske virksomheten, og de kommer ikke alltid i en bestemt rekkefølge.

Barns medvirkning

Pedagogisk dokumentasjon henger nøye sammen med et barnesyn der alle barn ses som kompetente, med evne, vilje og lyst til å utforske, leke og lære. Det setter barns medvirkning i planleggingsarbeidet i system og oppmuntrer til en nysgjerrighetskultur der utforskning er en sentral vei til læring.

Pedagogisk dokumentasjon skaper en lærende organisasjon som er opptatt av barnet som subjekt, og som hele tiden etterstreber en dialog om mandatet i barnehageloven, med omgivelsene, med det som er aktuelt i tiden, og med det som opptar familiene.

• Hvordan kommer barnehagen som arena for demokrati til syne i din barnehage?
• Hvordan innfrir dere de tydelige forventningene i loven om at ingen barn skal diskrimineres?
• Vekter dere omsorg, lek, læring og danning på en sånn måte at barnet opplever seg selv som subjekt i relasjonene?
• I hvor stor grad fungerer det fysiske miljøet som struktur og støtte for det dere ønsker at barnehagen skal være for de barna som går der?
• Bidrar dere til at barna hver dag blir sett som den de er, får ta del i meningsskapende sammenhenger og opplever mestring og glede i livene sine?

Pedagogisk dokumentasjon brukes for å se hva barna er opptatt av, for å forstå deres strategier for læring og som grunnlag for å drive prosjektarbeid i barnehagen. Det finnes ikke en sannhet om barn, om hva de er opptatt av, eller hvilke veier et prosjekt kan ta. Derfor trenger barnehagen mange blikk og stemmer for å undersøke og belyse potensialet i dokumentasjonene som springbrett for videre arbeid.

Prosjektarbeid

Pedagogisk dokumentasjon har en sterk forbindelse til prosjektarbeid. Ikke bare til enkeltstående prosjekter som pågår over lang tid, men til en undersøkende, pedagogisk tenkemåte og praksis som gjennomsyrer hele barnehagen. Den baserer seg på en holdning om at læring skjer når barnet er aktivt, og når det får mulighet til å undersøke noe, utvide sin forståelse eller fordype seg i det som virker spennende og interessant. I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), kapittel 8 (Barnehagens arbeidsmåter), står det at «personalet skal ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter.» Med prosjektarbeid menes her et prosessorientert arbeid som tar utgangspunkt i et tema eller et fenomen som barna er opptatt av. Hensikten er å skape en arena for utforskning, fordypning og forståelse.

Prosessorientert prosjektarbeid handler om å bevege seg i uvisshetens landskap, og om å tåle å bli satt litt ut av spill.

• Kan dere egentlig vite med sikkerhet hva barna er opptatt av?
• Skal dere ta tak i det et enkelt barn er interessert i? Og i så fall hva med alle de andre?
• Må alle barn gjøre det samme?
• Er det mulig å få til fordypning for alle?

Verdien av dilemmaer

Fordi pedagogisk dokumentasjon ikke har en oppskrift som kan følges til punkt og prikke, men er en arbeidsmåte for refleksjon, vil det stadig føre personalet inn i ulike dilemmaer. Dette er også noe av hensikten.

Kritisk og etisk refleksjon øker kompleksiteten og gjør det vanskeligere å ta valg. Det oppstår et dilemma når personalet går fra å bruke dokumentasjoner for å vise hva som har skjedd, til å bruke det som verktøy for å komme dit de ennå ikke vet at de skal. Det oppstår dilemmaer når barns medvirkning og subjektivitet skal få betydning i planleggingen.

Hvem blir dere som barnehageansatte da? Noen som hele tiden følger viljen til barnet, eller noen som ser barnets intensjoner som betydningsfulle innspill til vurderinger, valg og iscenesettelser?

Pedagogisk dokumentasjon skal forstyrre bestående måter å tenke og agere på. Når dilemmaer oppstår, er det signaler om at dere er på vei inn i forandringene.